Vi slår leir og lager basecamp

[ Home ] [ Up ] [ Avstandsbedømmelse ] [ Bålet ] [ GPS ] [ Hodelykten ] [ Knuter og spleiser ] [ Lys i mørke. ] [ Orienteringsløp ] [ Værvarsling ] [ Villmarks skrøner ] [ Vi slår leir ]

Leirplassen bør du velge med omhu.

Bruk heller en times tid på å finne den riktige plassen, så slipper du å ergre deg i dagevis over et dårlig valg.

Teltplassen kan gjerne ha:

1. Tørr og jevn bakke som gir godt feste for teltpluggene
2. Le for vind
3. Lett tilgang til vann
4. Lett tilgang til brensel

Er dere et stort følge, er det klokt å tenke gjennom og planlegge leiren på forhånd. Hvor finner vi vann?

Hvor er det nok plass til teltene?

Hvor og hvordan organiserer vi kokested, spisested, oppvask, kroppsvask og latrine?

Se for deg hvordan plassen vil se ut etter en dag med sprutregn. Er dette egentlig en god plass?

Steder med frodig irrgrønt, høyt gress og lett fuktig mold, blir fort til en gjørmepytt hvis været slår om. I stor skog fortsetter regnværet lenge etter at skuren har passert, fordi det er mye vann som skal dryppe fra barnåler og løv. Maurtuer er flotte å se på, men ligger de for nær teltet kan matvarer og soveposer fort få flere gjester enn du setter pris på. Om høsten er frostrøyken kaldere og rimet tykkere langs vann og elver, enn litt opp i dalsiden. I åpne områder, langs vann, på fjellet eller ved kysten, er det trivelig med en plass med god utsikt, men tenk også på at vinden får godt tak på slike plasser. Det er ikke lett å få sove når vinden røsker og rister i teltet.
Teltplassen bør ligge i le for den fremherskende vindretningen, ha vakker utsikt, gjerne med morgensol og ikke for langt til godt vann. Krev at teltplassen skal være helt flat og fri for stener, stubber og tuer. Om du ikke klarer å hvile og sove godt, mister friluftslivet fort sin sjarm. De fleste teltene tar fra to til ti minutter å reise, så unn deg derfor en halv time til å grave teltplassen helt flat og jevn.
Ligger teltet på lett fuktig gressbakke, kan det også være lønt å grave en grøft rundt teltet som leder vekk eventuelt regnvann. Å gjøre det først når uværet har startet, er en sur opplevelse.

Spør grunneieren

All utmark i Norge eies av noen. Det er enten staten, et sameie eller en privat grunneier. Friluftsliv er fritidsbeskjeftigelse for en stor del av oss. Skal du tilbringe mer en natt eller to i samme område, bør du varsle grunneier på forhånd. I mange strøk er det særskilte bestemmelser om hogging av både bar og kvist. Hvis du ikke på forhånd har innhentet tillatelse, kan du risikere store erstatningssøksmål. Skog representerer i dag store verdier. Grunneiere er særlig engstelige for skader på foryngelsesfelt, plantefelt og ungskogområder. Hold deg alltid unna slike områder. På dyrket mark og i plantefelt er det ikke fri ferdsel hele året. Respekter at det finnes andre brukerinteresser enn friluftsliv. Heldigvis er naturen så mangslungen og omfangsrik at det er plass til alle.

Kan vannet drikkes?

Uten godt vann klarer vi oss ikke. I vårt land gjør utlendingene store øyne når de ser at vi uten videre kan gå bort til en bekk eller innsjø og drikke og lage mat av vannet. Velg en leirplass i rimelig nærhet av en god vannkilde. Som hovedregel kan vi si at alt rennende, kaldt vann er drikkbart. Er det mye alger og grønske, eller er det helt sterilt og fritt for liv?

Svarer du JA?

— Da bør du undersøke nærmere hvor vannet kommer fra. Vannet bør være klart, uten bismak, lukt og grums. Er du i tvil, så finn en annen vannkilde eller kok vannet i fem minutter før det brukes til oppvask eller matlaging. Bekker som renner forbi gårder, boliger og bebyggelse skal du generelt være forsiktig med. At Norge er et foregangsland innen miljøvern og rensing av utslipp, er foreløpig bare en papirfrase til bruk ved festlige anledninger.
Stillestående og varmt vann kan inneholde bakterier som vår siviliserte mage ikke vil omgås. Vær derfor nøye med valg av vannkilde. Til å hente og oppbevare vann er sammenleggbare vanndunker i myk plast et godt valg. De finnes i størrelser på ti liter og større, og er forsynt med en tappekran. Du kan også få tak i bøtter i seilduk og mykplast, eller bruke vanlige bøtter eller tom brusflaske. La vannet stå i skyggen så det holder seg kaldt. Det er oksygenet i vannet som gjør at det både smaker og føles friskt. Når vannet blir varmt eller står stille lenge, forsvinner oksygenet og vannet virker dårlig.

Kokestedet

Tenk praktisk når du velger kokested. La det være plass nok til å koke både hovedrett, suppe og velling til frokost. Vellingen kan du helle på en termos eller sette i en høykasse for å koke ferdig. Om morgenen er det bare å varme den opp, så er den ferdig. Ordne deg praktisk med vann, spisested og en plass for oppvask. Legg vekt på at det er le der du koker. Bare et lite drag i lufta stjeler mye varme både fra et bål og en primus.

Oppbevaring av mat

Spisestedet ligger like ved kokestedet. Om sommeren ligger det i skyggen og er så bekvemt at vi koster på oss en kopp te og en god historie etter middagen. Brukes leiren flere dager, er det ingen sak å få satt opp både krakker, stoler og bord. Hyller og stativ til koke og spisesaker, hører også med.
Matvarene oppbevares på samme måte som hjemme. Det som skal i skapet settes slik at det ikke kommer fuktighet til. Andre ting som krever kjøleskap, plasserer du i jordkjelleren.

Jordkjeller

Jordkjelleren er en grøft i litt fuktig jord på en skyggefull plass. Grøften dekkes med stokker og et tykt lag jord og sten. En tett luke eller dør er nødvendig. Du kan også pakke inn matvarene i en våt skjorte, sekk eller teppe og plassere det under en sten eller et annet sted hvor skyggen er god. Flasker kan du fortøye i en bekk.

Oppbevaring av ost

Et gammel sjømannstriks for oppbevaring av ost fungerer også på tur. Bruk rene syltetøyglass eller andre glass med tett lokk. Fyll glasset mest mulig med ost og fyll deretter på med vanlig matolje, slik at oljen står godt over osten i glasset. På dette viset kan osten holde seg i månedsvis selv i tropiske farvann.

Fattigmannens kjøleskap

Om du er ved kysten, på fjellet eller et annet sted hvor det er en fin bris, kan du holde matvarene på 10-12 grader selv om det er 30 grader i skyggen ellers. Bruk ett eller to frottehåndklær eller et tøystykke som suger godt med vann. Fukt dem og vri dem løslig opp. De fuktige tøystykkene legger du over matvarene du ønsker nedkjølt. I en god bris fungerer dette kjøleskapet godt.

Fryser

Ønsker du å fryse ned noe i felten, men mangler fryser? Har du grovt salt og isterninger eller isblokker (medbrakt, fra en snøfonn eller isbre) går det bra allikevel. Knus eller mal opp isen og bland den med det grove saltet. Denne saltisen kan få et smeltepunkt så langt ned som -21º dersom du er heldig. Vi utnytter samme effekten som kjøpmennene bruker om vinteren for å holde fortauene isfrie. De strør grovt salt på isen, da senkes smeltetemperaturen til omlag -20º og fortauene blir isfrie. Denne kulde blandingen brukte besteforeldrene våre når de skulle lage iskrem om sommeren. Isblokkene oppbevarte besteforeldrene våre i store flishauger på et kjølig sted. Med en kuldeblanding (is og salt) og en kjølebag eller kjølegrop, kan du overraske stort. Hvis du er på fjellet i nærheten av en isbre eller snøfonn, har du jo alltid rikelig tilgang på is. Da er det bare grovt salt du må bære med deg.

Oppvask

Oppvaskstedet ligger nær kokested og vannkilde. Pass på at du ikke forurenser ditt eget vaske- og drikkevann og at ikke drikkevannskilden kan være forurenset fra nærliggende bebyggelse. Mangler du såpe til oppvasken, kan du koke såpe av lut som du får fra aske og fett. Du kan også lage briskelåg eller einerlåg. Altså avkok av brisk eller einer. Er du i tvil, så finn en annen vannkilde, til nøds kan du koke vannet noen minutter.
For å unngå lukt og flueplage fra plassen du slår ut vaskevann og kaster avfall på, lager du raskt en fettfelle. Du graver en grop som er to fot dyp, to fot bred og en fot lang. Over denne legger du en flettet ramme av greiner. Ovenpå rammen legger du bar eller gress. Dermed har du en effektiv sil. Brenn baret eller gresset jevnlig og bytt det ut med nytt, så slipper du både lukt og fluer.

Vaskevannfat og dusj

Å holde seg ren henger nøye sammen med å holde seg frisk. Mange av oss har en omfattende prosedyre med vask og puss morgen og kveld. Det er ingen grunn til å gi slipp på denne gode vanen når vi er i felt. Når vi er en gjeng på tur lever vi mye nærmere innpå hverandre enn til vanlig, og uten omhyggelig hygiene kommer det fort mageproblemer. Ha en fast plass med vann, vaskevannsfat og såpe stående, slik at alle rekker en tur bortom før måltidene og umiddelbart etter et toalettbesøk. Vaskevannsfatet lager du av en ring med stener som du legger noe vanntett over. Det kan være regnfrakken, en plastpresenning eller en svart plastsekk du har sprettet opp. Fyll vann i midten og du har et førsteklasses vaskevassfat. Graver du et hull i bakken som du legger en presenning over, har du et større fat eller et lite badekar. Vær nøye med at vaskevannet slåes ut nedenfor stedet hvor det hentes vann eller vaskes.
En dusj er heller ingen sak å trylle fram. Du får kjøpt turdusjer, bestående av en svart sammenleggbar vanndunk med kran, slange og dusjhåndtak. Den svarte vannkannen suger til seg varme fra solen og varmer opp vannet i vanndunken. På varme sommerdager fungerer systemet tålelig bra. Slik feltdusj kan du også lett lage selv av en plastdunk, slange og en spreder fra en vannkanne.

Latrine

Bor dere mer enn en natt på et sted, er ordnede sanitærforhold helt nødvendig. Grav en dyp grop, legg torv, jord og mose ved siden av. Med en sittegren eller sitteplate over hullet samt en pinne for toalettpapir ved siden av, har dere en ekte enseters utedass. For å unngå lukt og fluer, kastes litt jord og torv over etter hvert bruk. Legg latrinen et stykke vekk fra leiren og pass på at værdraget står vekk. Husk å legge utedassen til, slik at den ikke forurenser drikkevannet. Det kan være nødvendig å grave et nytt hull etter noen dager, når det gamle er blitt fullt. I nærheten av latrinen bør det stå vaskevassfat, såpe, en vanndunk og et håndkle. Hygiene er minst like viktig på tur som hjemme. Det er ille nok å få dårlig mage hjemme. På tur, når man i tillegg har ferie, er det spesielt ille.
Ligger latrina et lite stykke unna leiren, orker de makeligste neppe å gå den lange veien i sene og mørke nattetimer. Bygg derfor et urinal noen meter unna leiren. Den bør bestå av et hull i bakken med sand i bunnen og en pinne som markerer posisjonen. Når det begynner å lukte, graves hullet igjen og en ny etableres.

Hold orden

Selv om du er på ferie, trives de færreste på en rotete, skitten og lite innbydende plass. Det er mye tid spart ved å holde kontroll på utstyret. Er det rent og ordentlig i leiren, blir det også trivelig. Dere sparer mye tid på å slippe å lete om alle passer på å ha sine saker i sekken, eller hengt på faste plasser, når tingene ikke er i bruk. Bli enig med de andre i leiren om en fast leirorden.

Rydd opp etter deg

De mest populære friluftsarealene benyttes av mange mennesker i løpet av et år. Sørg for å rydde skikkelig opp etter dere. Det skal ikke være noen synlige merker eller spor som viser at det har bodd folk her. Absolutt alt avfall som ikke brenner fullstendig opp, skal bringes med hjem. Ikke la det ligge igjen utbrente hermetikkbokser og glassbiter på bålplassen. Hvis det var slike spor når dere kom, bør det i alle fall ikke ligge igjen noe når dere drar. Slitasje holder på å bli et betydelig problem i de populære friluftsområdene.
Noen steder finnes det ferdige leirplasser som har vært brukt over lang tid. Sørg for at leirområdet ser enda mer innbydende ut når dere drar enn da dere kom.
Selv om det ikke lå ferdigkappet ved på bålplassen da dere kom, er det iallfall rikelige mengder når dere drar.
Sørg også for å legge latriner slik at fremtidige brukere av leirstedet ikke får ødelagt sitt drikkevann og blir syke på grunn av dere. Når du kommer til en leirplass der alt ligger klart, får du en koselig følelse av at det her har vært ekte skogsfolk, som har tenkt på dem som har vært der før, og på dem som kommer etter.
Friluftsliv er å vise hensyn, både til naturen og andre brukere. Vi er alle glade for å få lov til å ferdes i urørt og frodig natur. Det gjelder å verne den både mot slitasje og forsøpling, slik at også våre barn kan få oppleve ekte natur.
Stikk innom grunneieren før du forlater området og sørg for at det er så
rent å ryddig etter dere, at han med glede ser dere igjen ved neste korsvei.

Teltet

Teltet er hjemmet ditt på tur. Bli kjent med det i god tid før du drar. Både for å få erfaring i å bruke det, og for å kontrollerer at alle stenger, barduner og plugger er til stede og ikke minst for å oppdage løse hemper eller rifter i duken. Tenk gjennom hvordan du lettest pakker og reiser teltet i sterk vind, og hvordan du kan få det opp i en fei om du blir overrasket av kraftig regnvær. Det finnes mange typer telt i forskjellige prisklasser til forskjellig bruk. Før du kjøper telt bør du tenke gjennom under hvilke forhold du skal bruke det. Sommer eller vinter eller begge deler. Et sommertelt koster mindre, er lettere og tar mindre plass enn et helårstelt. Vi skiller mellom sommertelt, tre sessongers telt og helårstelt.
Skal du bære teltet på ryggen, eller har du tilgang på annen transport? Er dere mange som ofte ferdes sammen, skal dere allikevel tenke på at det er lettere å finne teltplass til to små telt enn til et stort. Du kan beregne 0.65 x 2 meter som soveplass for hver enkelt beboer i teltet. På turer som varer mer enn en uke bør hver person eller par ha sitt eget telt. Det er tøft psykisk å leve tett på andre dag etter dag, uten noen mulighet til å kunne trekke seg tilbake og være seg selv, å være helt i fred, slik vi gjerne kan til daglig.

Alle telt bør ha gresskant. På gresskanten kan du legge stener, slik at du klarer deg uten å bruke plugger. Stenlegging av gresskanten gjør at teltet ikke blafrer i vinden. Det gjør også at teltet står strammere og tåler mer vind.

Materialvalg

I telt brukes kunstfiberduk (nylon eller polyester) og bomull. Bomull brukes til vintertelt. Tettvevd bomull er nesten vindtett samtidig som det puster godt. Når bomullen blir våt, trutner den, slik at den nesten blir vanntett. Bomullstelt kan med fordel lages med enkel duk. Doble bomullstelt er varmere om vinteren og mer vanntette om sommeren, men blir temmelig tunge, særlig i våt tilstand. Telt av bomull er fortrinnsvis vintertelt.
Telt av polyester eller nylon, bør være doble for å være både kondensfrie og vanntette. Vanntette nylontelt vil som plastpresenningen alltid være plaget med at kondensen drypper inne i teltet.
Dette problemet elimineres ved å lage et innertelt av kunststoff som slipper ut vanndamp, men ikke slipper inn vanndråper. Når vanndampen kondenseres på ytterteltet, drypper det på innerteltet i stedet for på deg. Et telt som har riktig plasserte ventilasjonsluker i ytterteltet, har minimale kondensproblemer.
Telt av Gore Tex eller andre pustende materialer kombinerer inner- og ytterteltets funksjon i en teltduk og blir dermed betydelig lettere. Gore Texprinsippet fungerer ganske middelmådig under vinterforhold, men kan være vellykket til sommerbruk. Gore Tex fungerer best i små telt. Vinterteltet bør ha fortelt for oppbevaring av ryggsekk, utstyr og koking.
Innerteltet bør ha bunn av kraftigere materiale enn selve teltduken. Telt bunnen bør være trukket omkring ti centimeter opp på sidene, slik at du bor i et vanntett badekar.
De fleste telt har glidelås og det er sjelden at det er noe galt med disse.
Rene vintertelt har gjerne poseåpning. Sommertelt bør ha myggnetting i minst en av åpningene og i ventilasjonslukene.
Alle typer fjelltelt må ha ventilasjonsluker for å lufte vekk kondens. Om det skal kokes i teltet, kan det bli en fuktig opplevelse uten ventiler. Samtidig bør det være mulig å lukke ventilasjonslukene som i tillegg må være slik at det ikke regner inn.
Fjellteltet bør også ha gresskant rundt. Gresskanten er matter som sitter langs bunnen av ytterduken. Ved å brette ut disse slipper du at vann renner inn i teltet. Om vinteren graves snø på gresskanten for å få teltet trekkfritt, og er det dårlig pluggfeste, kan du legge sten på gresskanten i stedet for å bruke plugger.
Ha en egen pose for teltpluggene slik at de ikke og gnager hull i teltduken.

Vedlikehold

Et godt telt er en betydelig investering, men til gjengjeld kan det holde i mange år om du bare vedlikeholder og steller det riktig. Heng teltet til tørk så snart du kommer hjem. Pakker du det ned i fuktig tilstand, blir det angrepet av sopp, såkalt jordslått, etter kort tid. Det gjelder uansett hvilket materiale du har valgt. Små rifter, hull og brannsår repareres ved at du limer eller syr på en bot. En liten rift kan fort utvikle seg til et skikkelig hull eller i verste fall føre til at teltet spjæres av uvær. Telt kan vaskes, men da fjerner du også impregneringen. Vask teltet bare når det strengt tatt er helt nødvendig og impregner det etterpå.

Impregnering og lapping av telt

Det er fort gjort å brenne hull i duken eller stramme en bardun for hardt slik at en søm revner. Spisse gjenstander på sekken kan også rive hull i teltet. Det er lurt å ha med noen biter duk og lim eller tråd. Å lime boten på, blir tettest, penest og sterkest. Om vinteren må du holde flatene som skal limes varme. Tørk duken og varm opp både duken og limet til minst 20º og ikke over 60º. Jo varmer, jo bedre. Limet fungerer helt ned til noen få varmegrader, men limfugen blir sterkere og tørker raskere, jo varmere det er.
Det finnes en rekke typer teltimpregnering. Ofte er det enkleste å sende teltet til fabrikken for impregnering men forskjellige typer fåes også kjøpt i sportsforretninger, fargehandlere og jernvareforretninger, som kan gi like godt resultat. Noen impregneringer er basert på White Spirit, eller andre løsemidler og silikon. Vær oppmerksom at slik impregnering kan gjøre teltet temmelig brannfarlig den første tiden.

Impregnering for bomullstelt

På apoteket får du kjøpt et kilo alun. Lag to blandinger. En blanding med 10 liter vann og en liter grønnsåpe. Den andre blandingen består av ti liter vann og ett kilo alun.

1. La teltet ligge i grønnsåpeoppløsningen i ¾ time.
2. Legg det våte teltet i ¾ time i alunblandingen.
3. Skyll teltet og heng det til tørk.

Vintertelt bør ikke impregneres ofte. De kan da bli for tette, og rimet legger seg på innsiden av duken.

Vinterteltet

Til vinterbruk stilles det en rekke krav til teltet. Vi stiller ikke så høye krav til vanntetthet, men vi trenger mer plass og et telt som slipper ut kondensen bedre enn om sommeren. Om vinteren vil vi ofte ha mulighet for å fyre i teltet. Vinterteltet bør gjerne være av selvbærende konstruksjon, slik at det kan stå med to til fire plugger. Bomullsteltet er det vanligste vinterteltet. Bomullsteltet puster effektivt, slipper ut vanndamp og er lite brannfarlig. Ulempen med telt av bomull er at det suger til seg fuktighet slik at vekt og volum øker i løpet av turen. Du kan også bruke vanlige kunstofftelt om vinteren. Ulempen med disse er kondensproblemer som legger seg som rim på innsiden av teltet. Rimet kan du imidlertid børste vekk når teltet pakkes ned, slik at vekt og volum ikke øker nevneverdig. Telting om vinteren er ellers beskrevet i kapittelet om skitur.

Presenningen

Den enkleste bivuakken er en 1/10 millimeter tykk gjennomsiktig plastpresenning på tre ganger fire meter og noen meter tau eller hyssing. Med greiner, sten, bergvegger og framspring lager du deg på denne måten alle typer telt. Lag et skjellet av greiner eller stokker og trekk presenningen over. Dermed har du et rimelig telt. Lag reisverket slik at fuktig luft kan komme ut, ellers begynner det bare å dryppe fra taket. Presenningteltet er billig og enkelt, men vær oppmerksom på kondensproblemet.
Legg særlig vekt på at teltet er så høyt at det ikke kommer i kontakt med soveposen. Ellers ledes ikke vanndampen effektivt vekk, men blir igjen inne i posen og gjør tilværelsen klam.
I stedet for klar plastpresenning kan du bruke en kunstfiberduk med eller uten glidelåser i sidene. I handelen får du kjøpt ferdige bivuakkduker. Den vanligst i Norge er Fjellduken. Du kan også kjøpe ferdig nylonsduk og sy på hemper, maljer, borrelås eller glidelås slik du synes er best. En fin bivuakkduk er tre ganger fire eller tre ganger tre meter. Det er bare fantasien som setter grenser for hva den kan brukes til. I tillegg til telt kan du lage basseng for vask eller oppbevaring av levende fisk, båt for kryssing av vassdrag, poncho, vindsekk, reflektorskjerm, underlag for slakting og transport av vilt og mye mer.

Enmannsteltet

Enmannsteltet er nærmest som sommerfugllarvens kokong. Det er et poseformet telt, litt større enn et soveposeovertrekk. Noen typer har en eller flere stenger, buer og et ørlite fortelt. De
enkleste versjonene er som et solid soveposeovertrekk. Kondens er ofte et problem i slike minitelt. Gore Tex kan være et godt materialvalg til slike telt/yttertrekk. Fordelen er at de er lette, fra 4 hekto til to kilo, tar liten plass og er rimelige.

Husteltet

Er en fellesbetegnelse på telt fra små tomannstelt, fjelltelt, til store familieboliger med mange rom. Småtelt har langs- eller tverrgående møne, mens større telt har lett skrånende tak med eller uten møne. De store husteltene har en aluminiumsramme som duken trekkes over, mens de mindre teltene bare har to stenger som duken reises med. I telt med innvendig ramme er det gjerne god plassutnyttelse. Hustelt er som regel tidkrevende å reise og tåler ikke så mye vind.
Små hustelt med lav profil tåler mye vind, men krever mange plugger. Dersom teltet er dobbelt, bør inner- og ytterteltet vær sydd sammen.

Spise- og kjøkkenteltet

Når vi er flere sammen, kan det være praktisk å samarbeide om matstellet. I vårt kjølige, vindfulle og gjerne nedbørsrike klima kan det være nyttig med et eget telt til koking, gjerne et improvisert telt med skjelett av stokker som er kledd med presenning, et hustelt eller en lavvo. Det bør være full ståhøyde i teltet og romslig med plass til både kjeler og matvarer. Er det plass kan dere lage en spisekrok med et solid bord og benker eller krakker.

Tunneltelt

Dobbelt tunneltelt med fortelt i den ene eller i begge ender, er blant de mest funksjonelle fjellteltkonstruksjonene. De står som regel med to eller fire plugger, kan reises under nær sagt alle forhold og har god innvendig plass.

Telt hvor du ligger parallelt med buene gir best plassutnyttelse. Tunneltelt med inner- og yttertelt som er sydd sammen, reises på to til tre minutter når det er lite vind. Ulempen med tunneltelt er at de er dyre og tunge. Stenger/buer av aluminium regnes for å være best.

Kuppelt/iglotelt

Står uten plugger i svak vind og med rikelige mengder barduner og plugger tåler det nær sagt all slags vær. Plassutnyttelsen er enda bedre enn tunellteltet. Ulempen er at de er dyre, kan være tidkrevende å sette opp, samtidig som mange av modellene mangler fortelt.

Pyramidetelt

Denne telttypen brukte våre legendariske polarforskere på sine turer. Pyramideteltet tåler sterk vind når det er plugget og bardunert med mange plugger, selv om det også står med få plugger i stille være. I forhold til gulvflaten er det dårlig plass inne i teltet, og i små telt er midtstangen ofte i veien. De færreste pyramidetelt har fortelt. Etter at telt med buede glassfiber eller metallbuer kom på markedet, er pyramideteltet nesten forsvunnet.

Lavvoen er mye mer enn et telt. Den er like mye en sosial møteplass og en ramme omkring felles opplevelser. Dette er en form for bolig som er utviklet gjennom tusener av år og gir en helt annen opplevelse og livsform enn tradisjonelt teltliv.

Lavvo

Lavvo er samenes sommerbolig som de bruker når de følger reinflokkens vandring.
Lavvoen er et pyramideformet telt mye likt indianernes tipiier. Den består av et skjelett av rajer eller tre/aluminiumstenger som det er trukket bomullsduk eller presenning over. Inne i lavvoen lager du bål eller bruker en vedovn. Gulvet er gjerne kledd med tørkede reinskinn. Om sommeren holder røyken fra bålet myggen unna, og om vinteren fyres teltet til en varm og god bolig. Klær kan tørkes på snorer i teltet og kjøtt kan henges til røyking i taket. Lavvoen er det vanligste sommer- og vinterteltet nord for polarsirkelen. Lavvoen kan du lett lage selv av presenning eller bomullsduk, men de leveres også ferdige. Ulempen med lavvoen er vekten, dersom du må frakte med deg rajene/stengene og teltduken på ryggen. Undersøkelser viser at folk i større grad bruker friluftsliv som et treffsted. En ramme, i stedet for å gå ut på kafé eller en biltur. En lavvo er en fin ramme rundt sosialt samvær når været ikke er fullt så gjestmildt.
Lettvektslavvoen er en lavvo laget av polyester og lette stenger, som har lavvoens funksjonalitet, men fjellteltets vekt og pakkevolum. Et godt alternativ til vanlige fjelltelt. Du kan til og med stå oppreist når du kler på deg.

Torvgammen

Ferdes du i øde områder i Nord-Norge, vil du av og til finne torvgammer av forskjellig størrelse og standard. Denne byggeskikken er nå på det nærmeste forsvunnet. En godt oppsatt torvgamme er en kjølig sommerbolig og en varm vinterbolig med egenart og stemning.
Torvgammer kan bygges store som familieboliger og små som enmanns krypinn. Før du setter opp en gamme må du ha grunneierens tillatelse, men hvis du river den etter bruk, kan den reises uten at du behøver å blande inn myndighetene. Kontakt i alle tilfeller grunneieren slik at du får lov til å hugge løvtrær og samle torv. Et lite krypinn som en gamme, lager du lettest ved å bygge et reisverk av stokker. Utenpå reisverket bygger du så på med rajer som deretter flettes sammen med kvister til en solid ramme.
Opprinnelig ble never brukt utenpå reisverket av greiner og rajer, men en presenning gjør samme nytta. Utenpå presenningen kles gammen med et godt torvlag som du skjærer ut med spade på en nærliggende torvmyr. Nederst langs gulvet bruker du to til tre lag med torv. Innerste laget har gresset innover. Oppover sidene av gammen blir det færre lag. Legger du torven etter takstensprinsippet, blir hytta etterhvert temmelig vanntett og isolerer godt. I taket lar du det bli en åpning på 20x25 centimeter slik at røyken kan komme ut. Når du ikke fyrer bål eller hytta står tom, kan du tette dette hullet med en presenningsbit eller et stort torv- eller gresstykke. Inne i hytta lager du deg et leie med gress eller mose til å ha under liggeunderlaget. I veggene setter du opp hyller og lager knagger til å henge fra deg utstyr på. Grav en grøft rundt gammen som avløp for regnvann. Til dør bruker du noen sekker, en bit presenning eller du kan snekre en dør av planker og bruke noen lærstrimler som hengsler.

Gapahuken lager du av et skjelett med rajer som du fletter inn kvister i. Deretter kler du skjelettet med presenning, bar, never, spon eller torv.

Barhytta og gapahuken

Er en typisk skogsarbeiderbolig for vinterbruk. Det finnes mange modeller av gapahuker, men de fleste består av en skråvegg som du ligger under. I bunnen av boligen er det et tykt lag av granbar som du ligger på. Foran inngangen skal det være et skikkelig bål og på den andre siden av huken, kan det gjerne være en vegg av granbar som reflekterer strålingsvarmen fra bålet inn i gapahuken. For å slippe unna feite erstatningskrav fra grunneieren, er det klokt å spørre om lov på forhånd. Kanskje kan du få til en avtale om å hente bar fra et hogstfelt som er under avvirkning. Du kan også lage gapahuk ved å lage et flettverk av løvverk som du kler med en presenning. Den enkleste barhytta er et lubbent grantre som har lange og mange greiner som når helt ned til bakken. Under slike trær ligger gjerne både tiuren og bjørnen og hviler, så hvorfor kan ikke du? Er det for lite greiner, kan du supplere fra omkringliggende trær. Vær forsiktig med bål for nær barhytter. Både bar og grønt løv brenner godt når det bare blir tilstrekkelig oppvarmet.

Stenhytta

Har du god tid, en sterk rygg og er i et fjellområde med skiferheller eller annen flat sten, kan du i løpet av en god dag lage et lite krypinn. Den beste løsningen er gjerne å finne en stor sten, eller et framspring i en bergvegg som kan tjene som tak og så bygge opp veggene på sidene med sten. Dersom du legger arbeid i å tette alle sprekkene i muren med mose og kler gulvet med ris, bar eller lyng, kan stenhytta bli et lunt husvære. På fjellet finner du ofte gamle torvtekte stenbuer som har stått i mange hundre år, og som fortsatt nyttes flittig som krypinn for slitne og kaffetørste jegere, fiskere og vandringsmenn.

Improviserte bivuakker

Av og til kan man feilberegne tiden og komme så langt i bakleksa at det er enklest å overnatte der du er. Med en kniv og en lighter eller fyrstikker behøver du ikke lide vondt selv på sene høstkvelder, uten sovepose eller annet bivuakkutstyr. Finn en lun tørr og trekkfri plass. Samle rikelig med ved og bark til et leie. Gjør opp et lite bål og sørg for nok ved til å vare natten ut. Bak deg kan du lage en reflektorskjerm hvis du ikke har en sten eller en fjellvegg. Foran deg har du bålet og bak bålet en reflektor som også reflekterer varmen mot deg. Hvis du vil sove ved siden av bålet uten sovepose, er beste stillingen å ligge i fosterstilling med korsryggen nærmest bålet. Med den ene hånden liggende over korsryggen våkner du hvis det blir for varmt. Får du tak i noen grove stokker kan du lage en stokkild eller nying. Den brenner lystig i timevis, kan hende hele natta. Nyingen lager du av en stor stokk som du kløyver, legger sten eller pinne mellom de to halvdelene hvor du så tenner opp. Du kan også lage nying av tre stokker. Legg to stokker ved siden av hverandre, noen stener eller pinner opp på og en stokk øverst. Gjør opp varme i åpningen under den øverste stokken. Nyingen som består av kløyvde stokker brenner gjerne best. Det tar litt tid å få fyr på en nying, men når den først brenner, varer varmen lenge. Nyingen er en båltype som er like gammel som vår nordiske kultur.
Har du lite ved, kan du fyre med indianernes båltype. Den kalles stjernebål og består av en liten varme av småkvist i midten.
I stjerneform rundt bålet ligger lengre stokker som du skyver inn mot varmen etter som bålet brenner. Du kan regulere varmen ved å skyve stokkene inn eller trekke dem ut fra bålets kjerne.
Vil du ikke sove ved siden av et brennende bål, kan du finne et berg som er dekket av et godt torv eller mosedekke. Flå løs en dynestor bit av torva slik at fjellet kommer opp i dagen. Torvdyna skal gjerne henge fast i fotenden. Fyr hardt en stund på berget. Sop vekk glørne og du har en varm, men noe hard madrass. Torvdyna som du flådde løs, ruller du over deg. Har du også varmet opp noen knyttenevestore stener i bålet, kan du legge disse under armene, ved knehasene eller i lysken. På denne måten kan du klare selv ganske kalde netter uten sovepose.

Sengen

Ligger du ikke godt, så sover du heller ikke godt. Mange er bortskjemte med oppvarmede vannsenger og synes det blir vanskelig å sove ute. De selvoppblåsende skumgummifylte luftmadrassene er det mykeste og behageligste underlaget du kan få i butikkene. Noen lag med tørket reinskinn er heller ikke å forakte. Legg litt arbeid i å rede skikkelig. Ligger du på en kald, rå bakke, formelig ber du om ubehageligheter både på kort og lang sikt. Med litt tørr mose, tørt gress, strå eller høy under det medbrakte underlaget, kan du sove like godt ute i sovepose som hjemme. Dårlig nattesøvn gir dårlig utgangspunkt for å møte en ny dag med åpent sinn og et muntert smil.

Nå fyrer vi opp

En sliten kropp i våte klær setter pris på å få varme både innvendig og utvendig. De fleste telt kan du med litt forsiktighet fyre opp til 20, 30 varmegrader uansett om det er 30 eller 40 kuldegrader ute. Du kan tørke klær og slappe av i nettoen, uansett hvor kalt det er utenfor. Som varmekilde bruker du propanapparat eller parafinprimus. Apparater som bruker renset bensin avgir giftig gass. Brannfaren er dessuten også for stor. Apparat som bruker rødsprit lukter for sterkt. Propanapparatet virker bare ved temperaturer over null grader. Ved fyring i telt, er det noen forsiktighetsregler det er smart å etterleve:

1. Blir du trøtt i varmen fra primusen og kjenner at du holder på å sovne, må du slokke primusen og krype ned i soveposen. Å sovne fra en brennende primus eller et kokeapparat, har skapt altfor mange tragiske ulykker.
2. All opptenning av kokeapparat bør skje ute. Om været er for dårlig, kan du åpne glidelåsen og tenne opp med åpningen oppe. Under oppvarming av parafinprimusen blir det mye os som kan gi hodeverk. Når parafingassen antennes, kan flammen bli over en halv meter høy, dersom brennere ikke er tilstrekkelig forvarmet. Vær særlig oppmerksom på lekkasje fra gasskokeapparat. Er det gass i teltet fra før og du tenner en fyrstikk, kan resultatet bli grusomme forbrenninger.
3. Alle kokeapparater produserer den giftige gassen karbonmonoksid, CO. Denne gassen har hverken farge, lukt eller smak og vil under normale forhold luftes ut gjennom teltets ventilasjonssystem. Når du smelter snø og is eller varmer opp kalde ting, produseres det særlig mye av denne gassen. Likeledes vil det bli mye slik gass hvis brenneren på kokeapparatet fungerer dårlig. Om vinteren graver vi gjerne ned teltet med snø rundt bunnen, slik at luftgjennomstrømningen blir liten og risikoen for forgiftning øker. Sørg derfor alltid for god ventilasjon ved bruk av kokeapparat i små fjelltelt.
4. Det er lett å bli trøtt i den gode varmen i teltet og sovne. Mange mennesker er blitt skadd eller drept fordi de har sovnet fra kokeapparatet. Kokeapparatet kan slokne, slik at teltet på kort tid fylles med farlig gass.
5. Når du halvvåken forsøker å tenne på apparatet igjen fordi teltet er blitt kaldt, eksploderer teltet. Kokeapparatet kan også velte slik at teltet eller noe brennbart antennes, det kan da bare være snakk om sekunderfør teltet er overtent.

Badstua i teltet

Etter noen dager eller kanskje uker i felten er det godt med et skikkelig bad. Har du ikke badstue?

— Jovisst har du det.

Har du et telt uten bunn, eller et dobbelt telt der du kan ta vekk innerteltet, kan du lage en utmerket badstue. En stor plastpresenning gjør også samme nytta. Legg opp en haug med sten med en flat helle øverst. Lag et bål på stenhella og fyr godt i en halv til halvannen time. Når bålet har brent ut, fjerner du glørne og reiser teltet over stenene på bålplassen. De varme stenene virker som en badstueovn, når du slår vann på dem kan du nyte badstuen. Du kan også la teltet stå hvor det står og varme opp stener i bålet som du bærer inn i teltet og slår vann på. Etterhvert som stenene blir kalde, erstattes de med nye.
Om vinteren løper du ut i sneen og tar et forfriskende snøbad, om sommeren er det godt å avkjøle seg i et nærliggende tjern. Lørdag heter fra gammelt av laugardag, altså dagen da man lauget eller badet seg. Fram til kristendommen overtok i landet vårt, var badstubading en viktig del av vår kultur.

Hudpleie

Også i telt er det både nødvendig og behagelig å være renslig. Hvis dere er flere på tur, er hygienen på tur, langt viktigere enn hjemme. Et triks som kanskje ikke har så mye med hygiene å gjøre, men jo mer med velvære å gjøre, er å ta vare på huden. Her er et gammelt kjerringråd som virker fortreffelig: Ta med kaffegruten fra kjelen og ut i badstua. Skrubb hele kroppen grundig i kaffegrut, før du vasker deg med såpe. Kaffegruten fjerner effektivt alle nupper i huden, all gammel hud og gjør huden myk og glatt igjen. Bare prøv. Det gir stor velvære.

Høykokekasse

Vil du gjerne bruke minst mulig tid på matlagingen og lite ved eller annet brennstoff, er høykokekassen en god løsning. Høykokekassen er rett og slett en termos som du lager deg ute i felten.
Ved å koke opp maten og deretter sette den glohete kjelen i en godt isolert kasse, vil temperaturen i kjelen avta sakte mens maten koker seg ferdig. Høykokekasse kan du lage av en trekasse som du isolerer med høy, aviser, strie- eller papirsekker. Tørr mose, gamle klær eller andre ting som isolerer godt, kan også brukes. Det viktigtigste er at kjelen med maten isoleres, slik at den beholder temperaturen lengst mulig. I stedet for en kasse, kan du like gjerne grave en grop i bakken som isoleres på samme måte som kassen.
Havregrøten til frokost kokes noen minutter om kvelden før den settes i høykokekassen. Om morgene trenger grøten bare et kort oppkok før den er klar til servering. På samme måte kan suppen til middagen kokes opp og settes i høykassen under frokosten. Til høykoking kan du beregne noe mindre vann enn ellers. Poteter bør du koke i ti minutter før du setter kjelen i høykokekassen. Erter, kjøtt og flesk kan du først koke 20 til 30 minutter før den settes ned. Du bør beregne over dobbelt så lang tid i høykokekassen som du bruker ved vanlig koking på komfyr.Vil du øke effekten i høykokekassen, kan du varme opp noen knyttneve store stener i bålet og legge i kassen under kjelen.

Den kombinerte baksteovnen og røykeovnen dekker du med store stener slik at den holder godt på varmen. Deretter dekker du med jord og til slutt torv slik at den blir tett. Du fyrer med ved i den nedre åpningen og røyker, baker og steker i den øvre åpningen. I kassen som står over enden av den lange røykkanalen kan du kaldrøyke.

Bakerovnen

Hvorfor være uten ferskt bakverk selv om du er ute i villmarka? De aller første bakerovnene bestod av to stenheller som var lagt oppå hverandre med 25 til 30 centimeter mellomrom. Ovnsrommet bør ikke ha større åpning enn 25x25 centimeter og kan gjerne være 30 til 50 centimeter dyp. Du trenger også en stenhelle eller plankebit til å tette igjen åpningen under steikingen. Deigen lager du på vanlig måte. Bakerovnen varmes opp ved at du lager et godt bål inne i ovnsrommet.
Når glørne holder på brenne ut, raker du vekk glørne og setter inn brøddeigen. Det ferdig hevede brødet plasseres på en treplanke før det settes i ovnen. I denne ovnen kan du lage de samme rettene som du lager i stekeovnen hjemme. Steketiden er ofte noe kortere.

Varm- og kald røyking

Saltet eller røkt kjøtt og fisk har lange tradisjoner i våre nordlige områder. På turer langt fra kjøleskap og fryser er røyking en enkel og effektiv måte å bevare fangsten på. Til røyking brukes både bark, flis og greiner fra forskjellige planter. Hvilke planter som brukes varierer. Bark og kvist av einer er mye brukt. Bjørk og vier kan også brukes. Juster trekken i røykeovnen med et fuktig klede slik at det ulmer. Det skal ikke brenne med flamme. Da blir det for lite røyk og for mye varme.

En kombinert baksteovn, varmrøyings- og kaldrøykingsovn lager du på noen timer med flate stener eller jernplater og rør. Det lange røret avkjøler røyken til kaldrøyking og fungerer ellers som pipe når du baker og varmrøyker. I øvre ende av røret lager du en kasse med rist som du dekker med en fuktig striesekk når du skal kaldrøyke.

Varmrøykingsovnen lager du av en trekasse, en bøtte eller en liten hule laget av sten og greiner som er tettet med jord. Kaldrøykingsovnen er mye lik varmrøkingsovnen, men har en tunnel mellom rommet hvor røyken lages og rommet hvor fisken/kjøttet henger. Røyken er dermed blitt avkjølt og kald før den når fisken, slik at det blir kaldrøyking av det.
Kjøtt og fisk som ikke skal gjennomstekes eller kokes, må ikke komme i kontakt med jord. I jord finnes en bakterie som lager en meget sterk gift som er dødelig. Botulisme heter den.

Er du ute etter å få så lett sekk som mulig? Skal du på tur på barmark? Skal kokeapparatet kun brukes til å lage mat med? Da er de små propanapparatene et godt valg.

Kokeapparater

Det er raskere, enklere og mer rasjonelt å koke med kokeapparat enn over bål. Du slipper dessuten alt arbeid med å sanke ved, noe som kan være mangelvare i populære turområder. For turbruk finnes apparater som bruker propangass, rødsprit, parafin og bensin.

Et stormkjøkken er en kombinasjon av brenner, vindskjerm og kjeler. Det er svært praktisk å bruke. Om du bytter ut rødspritbrenneren med en MSR brenner har du optimal redskap for de fleste forhold. Tegning: Ståle N. Møller og Skandinavisk Høyfjellsutstyr Katalog 2/96.

Propangass er det enkleste og letteste å bruke. Det finnes apparater som bruker engangsbokser, og større flasker som kan etterfylles.

Propankokeapparatet er svært brukervennlig og fortreffelig til å lage mat på i sommerhalvåret. Skru på gasskranen og hold en lighter klar. Det er det hele. Propankokeapparatet fungerer ikke når det er mange minusgrader. Da blir gassen flytende. Den avgir lite varme i forhold til en bensin og parfinbrenner og er derfor lite egnet til å varme opp teltet med.

Propangassapparater har to ulemper: Eksplosjonsfaren og lave temperaturer. Vær sikker på at du skrur igjen gassflasken etter bruk. Det er blitt altfor mange grusomme brannskader på grunn av slurvet eller ukyndig bruk. Ved lave temperaturer blir ikke trykket i gassflasken stort nok, og apparatet virker ikke.

Kokeapparat som går på rødsprit er enkle i bruk og har liten vekt og volum.

Ulempen er at de oser, slik at de ikke kan brukes til oppvarming av telt og at rødspritforbruket er stort. På lengre turer eller når det skal kokes mye, er propan eller parafinapparater å foretrekke. Til vanlig turbruk på opp til en ukes varighet, er imidlertid rødspritapparatene eller stormkjøkkenet det mest populære alternativet.

Optimus parafinprimus er den gamle arbeidshesten for turfolk. Den bruker parafin som drivstoff. Dersom du bytter dyse, kan den også bruke bensin som drivstoff. Til fyring i telt bør du kun bruke parafin. I stedet for å varme stener i bålet til badstua, kan du varme dem på primusen inne i teltet. Eneste ulempe med den primusen er at den veier 1 ½ kilo.

Parafin

Parafinprimusen har vært nesten uforandret i omkring 100 år, og har gjennomgått minimale forandringer siden Nansen og Amundsen brukte dem på sine ferder i kalde strøk. Ulempen er at de krever kyndig behandling og at du bør ha litt teknisk innsikt, for å kunne reparere den i felt. Riktig brukt er parafinprimus en meget trivelig turkamerat. Primusen krever samvittighetsfull oppvarming av brenneren med rødsprit for å sette i gang prosessen der parafin forvandles til gass, som kan brennes i brenneren. Dersom primusen ikke er tilstrekkelig varmet opp på forhånd, vil den sende opp en stor, gul og illeluktende flamme. Primusen må derfor alltid fyres opp ute i friluft. Er det litt trekk, bør den varmes opp på forhånd to eller tre ganger før den tennes.

Kokeapparater som bruker parafin bruker lite drivstoff, har liten brannfare og kan brukes til å varme opp teltet. Det fungerer selv i lave temperaturer. MSR veier 300 gram og kan bruke både bensin og parafin. Det er lett å reparere og er internasjonalt et av de mest brukte kokeapparatene.

Bensinprimuser

Multifuel kokeapparat er blitt vanlig. Det er kokeapparat som kan bruke både bensin og parafin som brennstoff, samt noen andre typer. Vær oppmerksom på at du må skifte dyse i brenneren, avhengig av hvilken type brennstoff du bruker. Bensin har høyere varmeverdi enn parafin, men produserer gass og er meget brannfarlige, slik at den ikke er egnet til å varme opp telt med. Da er vel mye av vitsen borte?