Pakking av turmat. Vi pakker rygg sekken. Tips og råd for pakking

[ Home ] [ Up ] [ Fottøy ] [ Havreposen ] [ Kart og kompass ] [ Klærne ] [ Turproviant ] [ Redskaper ] [ Så få ting ] [ Soveposen ] [ Termosen ] [ Tørking av sko ] [ Uten kompass ] [ Ryggsekken ] [ Pakking av turmat ] [ Så få ting ] [ Soveposen ] [ Termosen ] [ Tørking av sko ]

For noen år siden ville en italiensk vinterekspedisjon bruke motorsykler og sleder fra Svalbard til nordpolen og tilbake. Ekspedisjonen hadde rikelig med økonomiske ressurser, men manglet erfaring. Utstyret og all maten var pakket i pappkasser som ble stablet i åpne sleder. Ekspedisjonen nådde ikke lenger enn til campingplassen, 200 meter fra flyplassen, fordi utstyret ikke holdt lenger.

Spon-, never- og skinnembalasje

Drar du mye på tur blir det mye søppel av all plasten. Esker og bokser av bjørkebark, never, og spon er lette og sterke. De varer lenge og du kan lage dem selv på tur. Kjøtt kan du pakke i papir og legge i en tøypose. Kaffen hører tradisjonelt til i en skinnpose. Med slik emballasje har du distansert deg fra forbruksmentaliteten vår, som ingen av oss egentlig setter pris på.i pakker provianten

På tur bruker vi kroppen mer og annerledes enn til hverdags. Da ber kroppen om mer energi enn ellers. Sjelden smaker vel maten så godt som på tur? Én sak er å velge riktig mat. Noe annet er å pakke og oppbevare den under enkle forhold.

Mat dynket i parafin

Du skal ikke bare være nøye med hva du pakker maten i, men også hva du pakker den sammen med. La kokeapparatet, parafin- og rødsprit flaska ligge i bunnen av sekken. Mange har oppdaget lekkasjen for sent og fått mye av turprovianten innsauset med parafin. Et par dråper parafin på en sukkerbit er effektivt mot treg mage, men det er også det eneste positive som er å si om den saken. Pakker du i pulk eller slede så bør maten pakkes i flere lag tett innpakning og helst ikke ligge på bunnen av pulken. Det er ikke noe å gjøre med mat som er innsauset med olje, parafin eller rødsprit. Uspiselig er den. Særlig skal du være oppmerksom på parafinprimuser som lett utvikler trykk på tanken under transport og dermed begynner å lekke.

Klare plastposer

Klare plastposer, fryseposer eller brødposer som kjøpes på rull, er et universalhjelpemiddel for turfolk. Provianten kan pakkes i slike poser. Ofte kan det være lurt å pakke maten for en dag i en pose. Glass er uegnet på tur. Når glasset knuses, fordeler innholdet seg utover sekken, og glassbitene kan skjære opp utstyret du har med deg. Dersom du lykkes med å berge innholdet i glasset, kan små glassbiter ha blandet seg med maten. Små glassbiter kan skade tarmer og magesekk stygt, slik at du kan risikere dødelige indre blødninger. Glass er også tungt.

Gjenbruk er nøkkelen

Mykplast og lakkerte alluminiumsflasker er best til flytende føde, mens klare plastposer og myke plastesker er best til fast føde. Det er klokt å knyte med hyssing rundt flaskekorker for å sikre seg mot at de skrur seg opp. På langtur telles hvert gram og du bør finregne på forholdet mellom næringsverdi og vekt. Hovedregelen er å ta med proviant som inneholder minst mulig vann. Slik kost blir lett ensformig og kjedelig.

Naturlig hermetisering

Ta med røkt, speket, stekt eller kokt kjøtt. Det holder seg bedre enn rått, veier mindre og kan spises uten tilberedning. For langtur veier dagsrasjonen mellom en halv og en hel kilo pr. mann. Varier menyen og unngå mat som skiller seg mye ut fra det du spiser til daglig, for å slippe magetrøbbel eller å bli matlei. Til slutt. Husk at all emballasje som du bærer inn også skal bæres ut igjen.