| Personlige ferdigheter [ Starts ] [ Opp ] [ Fottøy ] [ Havreposen ] [ Kart og kompass ] [ Klærne ] [ Turproviant ] [ Redskaper ] [ Så få ting ] [ Soveposen ] [ Termosen ] [ Tørking av sko ] [ Uten kompass ] [ Ryggsekken ] [ Pakking av turmat ] [ Så få ting ] [ Soveposen ] [ Termosen ] [ Tørking av sko ] Betre byrdi du ber kje i bakken
enn mannevit mykje. Edda For nordmenn på reisefot er ryggsekken fra gammelt av vårt nasjonalplagg. Selv om det er plass til mye som er kjekt å ha i en ryggsekk, er det viktigste å ha med på tur, erfaring og sunn fornuft. Du kan aldri erstatte eller kompensere for manglende erfaring eller forutsetninger med utstyr. Du må kjenne deg selv og planlegge turen etter bakgrunn og forutsetninger. Planlegg med stor sikkerhetsmargin. Ikke legg ut på tur med tung sekk uten trening. Sekken bør ikke veie mer enn en tredjedel av kroppsvekten. Er du i tillegg dårlig trent eller overvektig, bør sekken kanskje ikke veie mere enn ¼ av kroppsvekten. De britiske soldatene under Falklandskrigen gikk med sekker på 40 til 45 kilo. Mange av disse har nå plager med leddbånd, ledd og ryggsøyle. Særlig er det to terrengtyper som tar hardt på kroppen — myr og sten. Kneledd og hofteledd er mest utsatt. Du har kanskje møtt gamle skog- og fjellfolk nettopp med utslitte hofteskåler, kne- og ankelledd.
Norsk natur har to dominerende ingredienser: myr og sten.
I både myr og sten er det tungt å gå i med sekk. Tung sekk er i seg selv en sikkerhetsrisiko. Du utsetter kroppen for større belastning, og det er lettere å falle. Når du faller er vekten din langt høyere enn normalt, slik at du faller tyngre. Det er lite heroisk å bære for tungt, eller legge ut på langtur uten trening. Når du går med tung sekk lenge, får du gjerne vonde skuldre og hofter. Denne smerten forsvinner ikke, men du venner deg etterhvert til å tåle den. Det blir samme problemløsning som når det gjelder å fryse. Du kan aldri lære deg å fryse, men du kan venne deg til å tåle smerten. Det viktigste du tar med deg på turen
er erfaring og sunn fornuft. Å pakke sekken er ikke noen husmorbingo. Skal du ha mulighet til å finne igjen noe i sekken uten å behøve å helle ut innholdet, må sekken pakkes systematisk. Pakk i poser. En utstyrskategori i hver pose. Bruk gjennomsiktige plastposer, brødposer, eller hjemmesydde poser i stoff. Det siste er det mest miljøbevisste. Utenpå posen kan du brodere typen utstyr posen inneholder. Med forskjellig farge på posene, kan du raskt finne frem i sekken.
Tunge saker skal høyt opp og nært kroppen. Husk, ryggsekken skal sitte på ryggen, ikke henge. Pakker du med tyngdepunktet for langt ut fra kroppen, går du krumrygget og framoverbøyd. Heng minst mulig utenpå sekken. Ikke pakk tunge ting i lommen utvendig på sekken. Det går utover balansen. Ekstra klær og soveposen pakker du i bunnen av sekken. Tykk genser, regntøy, vindtøy, lunsjpakke og andre saker du trenger, pakkes øverst. Pakk ikke noe mellom sekken og lokket, fest det heller ovenpå lokket. Sekkens tyngdepunkt skal være inntil ryggen og høyt opp. Til skiløping skal tyngdepunktet være litt lavere enn på fotturer. Anatomiske sekker skal ha lavere tyngdepunkt enn pakkrammesekken. 
Det er ikke bare bæresystemet alene som bestemmer om sekken er god å bære. Første bud er at du pakker de tunge tingene nære ryggen. Komprimer all bagasjen så godt du kan. Tekst og tegning: Ståle N. Møller og Skandinavisk Høyfjellsutstyr. Katalog 2/96
For lavt tyngdepunkt trekker sekken bakover og øker belastningen på skuldrene, mens for høyt tyngdepunkt gir en ustabil sekk. Ingen sekker er vanntette. Har du radio, kamera eller andre ting som ikke tåler væte, bør det pakkes vanntett i plastposer. Går du på tur på Vestlandet eller andre fuktige landsdeler, er et regntrekk i nylon til å holde sekken tørr, en god investering. Unngå å henge tunge eller volumiøse ting utenpå sekken, bortsett fra liggeunderlag og teltstenger. Dette gjelder særskilt for anatomiske sekker.
En sekk med åpne lommer, åpne spenner som slenger og med utstyr pakket utenpå sekken så det høres ut som om det er sjølveste bjellekua som kommer, vitner om den helt uerfarne.
Pass på to ting når du tar på deg sekken:
- Din egen rygg
- Sekkens sømmer
Løft sekken med begge bæreremmene eller bærehåndtaket, løft med rett rygg og bøy i stedet knærne. Ikke sett deg på en anatomisk sekk. Den innvendige meisen som er formet etter ryggen din, bøyes lett. Det blir fort knekk og bøy på meisen på feil sted, slik at den blir vond å bære. De fleste turfolk har kniv i beltet. De fleste ryggsekker har hoftebelte, og dermed blir det fort konflikter med kniven som havner under beltet og blir liggende å gnage. Enkleste løsning er å la kniven henge i en fem til ti centimeter lang stropp som løftes opp og legges utenpå når hoftebeltet festes. Definisjonen av en ryggsekk er at den er en pose eller sekk til å bære på ryggen. Ryggsekker spesiallages i dag for bestemte bruksområder. Du bør ha klart for deg hva du vil bruke sekken til før du kjøper den. Ryggsekk til vinterbruk bør ha snølås. Det hindrer at det blåser snø ned i sekken i ruskevær. Lang snølås forlenger også sekken slik at du kan bruke den som yttertrekk for soveposen. Nyttig dersom forholdene blir barskere enn du hadde ventet, eller du må lage nødbivuakk. Størrelsen på sekken angis i liter. En sekk på 30 til 50 liter er egnet til klatring, skiturer og dagsturer, mens sekker på 50 til 70 liter og opp til 130 liter er beregnet på langturer. På mange sekker kan volumet reguleres.
 Når du klatrer, står på ski og driver med andre viltre aktiviteter, må sekken være som limt til kroppen. For at du skal få sekken til å sitte best mulig, må stabiliseringsremmene være slakke før du strammer til bærebelte og bæresele. Først når disse er strammet til skikkelig, kan du dra til stabiliseringsremmene. Vekten skal nå være jevnt fordelt, og sekken vil være så stabil som mulig. Tekst og tegning: Ståle N. Møller og Skandinavisk Høyfjellsutstyr 2/96 Sekken skal sitte, ikke henge på ryggen. Sekken skal passe din rygg. Sekker leveres etter brukerens rygglengde og høyde. Kjøp en sekk tilpasset din rygg og ta deg tid til å lære å justere og bruke den riktig. Gå aldri fra sekken, selv om du skal samme vei tilbake. Ikke gjør det! Det kan skje mye underveis som gjør at du trenger den. Uansett hvor stor sekk du kjøper vil du alltid klare å fylle den. Dersom du bare skal ha med ditt personlige turutstyr i sekken, vil du som regel få plass i en sekk på mellom 50 og 65 liter. Også på lange vinterturer. Det handler om å pakke nøkternt og velge mat og utstyr med lavt volum. Kroppen din har ikke godt av å bære mer enn 25 til 30 kilo over tid.
 Under ferdsel i lett terreng, stilles det ikke så store krav til stabilitet, slik at bæreselene kan slakkes litt. Stram etter med toppstrammerne, hvis ikke vil sekken dra deg bakover. Ved å gjøre dette overfører man vekten til hoftene, og man vil bære sekken på en mer komfortabel og kraftbesparende måte. Bæreremmene har nå kun som funksjon å holde sekken inntil kroppen. Tekst og tegning: Ståle N. Møller og Skandinavisk Høyfjellsutstyr Katalog 2/96. Hoftebeltet overfører opptil 60% av belastningen fra skuldrene til hoftene. For å få dette til, må sekkens bæresystem justeres riktig. Hoftebelte bør være formsyd og det bør være en ryggpute på sekken som støtter opp den nedre delen av korsryggen. Når du tar sekken på, strammer du først brystremmen før du heiser opp skuldrene og strammer hoftebeltet. Ved å slakke på hoftebeltet kan du overføre ønsket mengde belastning fra skuldrene til hoftene. I ulendt terreng er det behageligst å bære forholdsvis mye med skuldrene, men på jevnere terreng hvor du ikke behøver å løfte bena så høyt er det bedre å bære mer med hoftene.
Selv om du bare går med hoftebeltet passe stramt uten å ha overført vekt, virker hoftebeltet stabiliserende på sekken. Hoftebeltet skal hvile på hoftekammen og ikke stramme rundt magen som en korsett.
Selv om du ikke bærer tung sekk, har du glede av hoftebeltet som stabiliserer sekken i ulendt terreng. De nyere anatomiske sekkene har et leddet hoftebelte som følger hoftens bevegelser. En rem som trekker skulderstroppene lengre inn på skuldrene og brystet er en absolutt nødvendighet for skiturer. Brystremmen gir skuldrene bedre bevegelsesfrihet og gir samtidig vesentlig bedre stabilitet. Også til fotturer er brystremmen viktig fordi den stabiliserer sekken, slik at den bedre følger kroppens bevegelser. Stadig større del av det fjellvandrende folket er jenter, men det er ikke alt turutstyr som er like godt egnet for jenter. Jenter har ofte et kraftigere hofteparti, spinklere skulderparti og kortere rygg enn gutta. I tillegg kan brede skulderremmer bli så brede at de sjenerer brystene. Brystreima skal plasseres over brystene. Det er kommet noen sekker som er egnet for jenter. Disse sekken er beregnet på personer mellom 155 og 175 centimeter og har vanligvis et volum på mellom 55 og 70 liter. Jenter bør alltid spørre etter turutstyr tilpasset jenter, spesielt når det gjelder ryggsekk.
 Anatomiske ryggsekker finner i alle størrelser. Uansett hvor stor sekk du kjøper vil du alltid klare å fylle den. En vanlig feil er å kjøpe for stor sekk. Det er viktig at sekkens størrelse er tilpasset lengden på ryggen din. I dag er de anatomiske sekkene nesten enerådende på markedet. Den anatomiske sekken har en innvendig og formbar ramme av aluminiumsskinner. Med ryggpute for nedre del av korsryggen og fasongsydd hoftebelte som følger hoftens bevegelser under gange, er dette den mest komfortable sekken til vanlig turutstyr.
Bæreremmene har brystrem for å gi skuldrene god bevegelsesfrihet på ski og under klatring. For ytterligere stabilitet har den anatomiske sekken toppstrammere på bærremmene og kompresjonsremmer på siden av sekken. Mange har også sidestrammere på hoftebeltet. Med alle disse justeringsmulighetene oppnås langt bedre lastfordeling, fleksibilitet og stabilitet enn på andre ryggsekktyper. Det forutsettes imidlertid at du tar deg tid til å sette deg inn i sekkens konstruksjon, hvordan alt justeres og tilpasses. Enkelte sekker har opptil femten justeringsremmer og spenner.
Kompresjonsremmene på sidene gjør at sekkens volum kan reguleres. Dermed kan en stor langtursekk på 70-90 liter snøres sammen til en sekk på 30 liter, uten at bærekomfort og stabilitet reduseres.
Med en anatomisk sekk blir ryggen nærmest omsluttet av sekken. Det gjør at den følger kroppens bevegelser langt bedre enn noe annet bæresystem. Det er under aktiviteter i ulendt terreng, klatring, brevandring og utforkjøring at du virkelig får glede av den anatomiske sekkens passform og evne til å følge kroppens bevegelser. Du slipper en meis som henger seg fast i greiner eller skyter seg fram over hodet, når du tryner i en utforkjøring på ski.
Anatomiske sekker har også ulemper, men disse overskygges i stor grad av fordelene. Du svetter en del mer med en anatomisk sekk enn med andre typer, fordi sekken ligger så tett inntil ryggen. Den anatomiske sekken må pakkes mer omsorgsfullt enn andre typer sekker, og man bør unngå å pakke noe utenpå sekken, bortsett fra liggeunderlaget.
Du må ofte forme spilene som ligger i ryggstykket, slik at de passer til din ryggfasong. Det betyr samtidig at du ikke kan sitte på sekken, for da bøyer du disse spilene.
Skal du bære store kasser eller store kolli med utstyr, store kjøttstykker etter en vellykket reinjakt, er en sekk med meis å foretrekke, dersom du skal bære bører tyngre enn 25 kilo. En pakkrammesekk er også da å foretrekke. Pakkrammesekken er festet til en solid ramme, oftest av aluminium. Bærestropper og hoftebelte er festet til rammen. Meisen er ofte polstret med puter og bånd mot ryggen for øket bærekomfort.
Det er noen bruksområder hvor pakkrammesekken er det beste alternativet. Det gjelder særskilt jegere som skal bære ut tunge kjøttbører og de som skal på lange turer med særdeles tunge og uhåndterlige pakninger. Fordelen med pakkrammesekken er at selv sekken kan fjernes, slik at du kan surre kasser og beholdere rett på meisen.
Pakkrammesekken mangler passformen og stabiliteten til den anatomiske sekken, men til gjengjeld kan du pakke tyngre ting som sovepose og telt utenpå sekken. Det gjør at du får plass til mer i en pakkrammesekk enn i en anatomisk sekk. Den typisk norske sidrumpede Bergans meisen er på mange måter forgjengeren til pakkrammesekken. I flere engelskspråklige land er Bergans fortsatt synonymt med ryggsekk. Den første anatomiske sekken som ble utviklet på midten av -60 tallet var uten meis. Den var kun fasongsydd eksakt etter brukerens rygg. Sekker uten meis krever som regel at du er spesielt nøye med hvordan sekken pakkes, for å få fordelt vekten jevnt og unngå spisse kanter som gnager mot ryggen. Den meisløse sekken har ofte polstret ryggplate for å avhjelpe dette problemet. Never konter og skrepper sorterer innunder meisløse sekker selv om de er litt på siden. Er du i skogen og finner så mye bær eller får så mye kjøtt eller fisk at du skulle hatt en meis å bære det med, kan du lage en meis av greiner. Til surringer bruker du bjørkerøtter og som skulderstropper kan du bruke buksebelte, en rem eller myke grangreiner, som polstres med en skjorte eller genser.
Har du ikke lyst til å legge ned penger i en dyr anatomisk- eller pakkrammesekk, kan du lage en selv. Sekken blir dermed ingen vesentlig investering, og du kan få den akkurat slik det passer dine friluftsbehov. Spenner, remmer og duk får du kjøpt fra fabrikk eller i spesialiserte fjellsporstforretninger. Har du lyst og tid, så sett i gang. Det er penger spart og du får en sekk som er unikt tilpasset nettopp dine behov og som har både personlighet og stil. | 
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka
fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her
Bokkilden
Natur
Magasinet
Vossevangen
Libris
HaugenBok
Norli
BokKlubben
Akademika
Canis
Libris
Studia
Libris
Gnist
Ark
bokhandel
Bok
anmeldelse
Google
|
