Mat på tur [ Starts ] [ Opp ] [ Kokeboka ] [ Plukking av måsegg. ] [ Molte og moltebær ] [ Sopp ] [ Ville matplanter ] [ Villmarksteking ] IKKE spis planter du ikke er helt sikker på. Vi har en rekke planter som er dødelig giftige selv i små mengder. Dersom du kan finne mat i naturen, føler du større tilhørighet og har lettere for å mestre uforutsette situasjoner. Du klarer deg med mindre medbragt mat. Du kan overraske de andre i turfølget med ganefryd de ikke engang får servert innenfor rekkevidden av mikrobølgeovn, elektrisk komfyr og foodprosessor. Her følger en kort smaksorientering over noe av den vegetabilske provianten du kan forvente å finne på tur. Vil du fordype deg i emnet, anbefales spesialbøker. 500 kalorier eller 2.100 kilojoule i form av karbohydrater er minimumsbehovet for menneskekroppen hver dag. Da kan vi overleve flere måneder i villmarka før fettreservene i kroppen er oppbrukt. Vi sier at: Fettet brenner i karbohydratenes flamme Hvis vi forenkler dette sterkt, kan vi si at fett får vi fra dyr og karbohydrater kommer fra planter. Karbohydrater er viktigst. C-vitaminer er også viktig. Det får vi også fra planter. Av alm lager du det beste barkemelet. Både smaken og næringsinnholdet er størst her. Kvaliteten er best om våren og på forsommeren. Kambium er det myke laget mellom barken og veden. Den kan sankes på alm, furu og selje. Rogn og bjørk er også brukbart. I gamle dager blandet man to deler tørket og oppmalt kambium med èn del mjel. Bark tas fra unge frodige trær med en diameter på omlag 15 centimeter. Om våren er dette innerste myke sjiktet søtt og kan spises som det er, men selve næringsverdien og smaken bedres hvis du koker det først. Bjørkebarken er så bitter , at den blir best hvis den lutes som beskrevet for islandsk lav. Husk at du skader treet når du lager barkemel. Det kreves derfor grunneierens tillatelse. Barkemel kan du også bruke som jevning i kjøttgryta eller til sauser. Når du tar bark til mjel, tar du bare på en side av treet. Fjerner du barken hele veien rundt, dør treet. Saften erstatter sitron. Plukk den etter første frosten. Bjørka er den arktiske bambusen. Den er vårt nasjonaltre og kan brukes til mye. Bjørka byr på både næringsrik og smakfull mat. Den grønne barken under neveren kan du løsne og male opp til mel. Den kan også brukes som jevning i supper, sauser og andre retter. Sevje er et fint søtningsmiddel. Det smaker ikke så mye, men inneholder noe næring. Bjørkesevje kan drikkes som den er, eller brukes som sirup i bakverk og til matlaging generelt.
Sevja angripes fort av sopp og bakterier. Den bør derfor brukes innen et døgn. Frosset er sevja holdbar i flere år.
Sør i landet kan du tappe sevje fra slutten av mars måned, og lengst nord, i fra begynnelsen av mai. Du kan tappe sevje inntil bladene springer ut. Fra en middelsstor bjørk kan du tappe to til tre liter på et par timer.
Den letteste måten å tappe sevje på, er å lage et V-formet riss i brysthøyde. I bunnen av risset lager du et hull med spissen av kniven. I hullet stikker du inn et kløyvd strå eller pinne i 60º vinkel nedover inntil stammen under strået henger du en boks som sevja kan dryppe ned i. For å dekke behovet for mat i en overlevelsessituasjon, må du drikke seks til syv liter bjørkesevje om dagen. Det anbefales å konsentrere næringsstoffene i sevja gjennom å koke vekk en del av vannet. Av ferske skudd og nyutsprungne blad kan du koke te med stort C-vitamininnhold. Du kan koke te av bladene så lenge de er grønne. Utover sommeren blir de ganske bitre på smaken. Te lager du ved å slå kokende vann over friske bjørkeblad. Søt med sevje eller sukker. Nyutsprungne bjørkeblad er også gode å gå og tygge på.
Bjørkelut lager du av like deler vann og aske. La det stå og trekke i et døgn. Sil deretter bort asken. Det er det hele! Hvis du koker opp blandingen først, holder det med å la blandingen stå i to timer. Latin: Typha latifolia.
Bred Dunkjevle kalles for sumpmarkenes supermarked. Den er utbredt enkelte steder på innlandet, men er vanlig ved kysten av Sør- og Østlandet. Den grønne umodne kolben kan spises som maiskolber. De 15 nederste centimeterne smaker som agurk når du fjerner de ytterste grønne bladene. Skuddene på rotstokken smaker fortreffelig. Den klebrige fingertykke margen i rotstokken er velsmakende når den er kokt.
Av ferskvekten inneholder den 21% karbohydrater. For å dekke minimum dagsbehov av karbohydrater, må du spise 15 stykk 15 centimeter lange biter av rotmargen. Næringsinnholdet er størst fra september til mai, men den kan spises hele året. Rotstokken skrelles og den myke margen spises fersk eller kokt. Koketiden er på et kvarter. Spises da som velling.
Rotskudd sitter på rotstokken. Av ferskvekten inneholder den 5% karbohydrater, slik at du må spise 30 rotskudd for å dekke minimum dagsbehov. Du plukker vekk de tynne bladene som ligger utenpå skuddet og spiser det ferskt eller kokt. Kokes i et kvarter. Tidligere ble brenneslen dyrket, i dag er den ugress. Bladene slutter å brenne når de varmes opp til over 60o, eller du slår kokende vann over dem. Brennesle kan du bruke som spinat, og den inneholder en rekke næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Brenneslen er mageregulerende. Bruk blad av unge planter. Brenneslen kan forvelles, bladene kan skjæres opp i strimler, da smaker den godt i supper, eggerøre og stuinger og brukes nærmest som persille. Kokekraften kan du tilsette sukker og du har en fin leskedrikk. Brukes også til te. Mange tørker brenneslebuketter og bruker dem utover vinteren. Ikke kok brennesla lengere enn høyst nødvendig. Da ødelegger du vitaminene. Du kan tørke brennesle. Deretter male den opp og blande i melet til bakverk. Det er både sundt og velsmakende.
Røttene kan spises ferske eller kokes. Når alle bærene på eineren er modne samtidig, er verdens undergang nær, ble det sagt. De mørkeblå bærene inneholder mye sukker og du kan lage både saft og syltetøy. Saften kan brukes til sylting av andre bær som mangler sukker. Tørkede einebær er fint som krydder til kjøtt, fisk og i sauser. Du kan også koke te på einebær. Syltetøyet kan du koke til en fast lakrisaktig masse som kalles treak. Den smaker godt, er sunn og virker mot sykdom og på viriliteten. Prøv å riste einebær over bålet og bruk dem som te. Einerbar over kjøtt og fisk reduserer flueplagen, og eineren gir en frisk aroma på maten. Einerbærte er godt mot forkjølelse og fint til ølbrygging. Avkok av bar — briskelåg — brukes til hårvask og rengjøring av trebutter. Einerbær samler du lettest ved å legge et laken under treet og riste eller slå på det. Fin til å sette smak og som krydder.Går du over en myr kledd av finnmarkspors kan du ikke unngå å legge merke til den stramme lukten. Den aromatisk krydderduften lukter hett som brunstånde fra trollfjell. I tidligere tider ble både blomster og blader brukt til avkok som virket inn på både lidenskap og begjær. Moderne forskning kan også bekrefte finnmarksporsens virkninger som afrodisiakum.
Det sies at elgokser i brunstperioden beiter avblomstret finnmarkspors på myrene før de fylt av het yr livsbegjær bestiger kyrne. Det eneste husdyret som beiter på denne urten er geita. Derfor bærer den i Sverige navnet geitpors. I mangel på humle brukte man å krydre ølet med finnmarkspors. Det gjorde ølet mer berusende ble det sagt. Te og avkok av finnmarkspors virker vann- og svettedrivende. I gammel folkemedisin ble den brukt mot utslett, kroniske sykdommer som reumatisme og kikhoste og finnmarkspors er fortsatt i salg på apotekene under navnet Herba ledi. Latin: Silene acaulius
Roten kan spises fersk eller kokt hele året. Den inneholder mye karbohydrater. Best er den i juli til oktober. Det myke sjiktet mellom barken og veden på furua kan du skrape av, male opp til mel og gni inn kjøtt med for å få det mørere. Østsamene gjorde trolig det for å hurtigmørne nyslaktet reinkjøtt, som ellers gjerne er seigt som tyggegummi. Barkemelet brukte de trolig også som jevning i supper og andre matretter. Barkemel av furu var også vanligst i barkebrød.
I gamle dager lagde man et brygg av furu mot skjørbuk og revmatisme: Plukk de små to til tre centimeter lange nyutsprungne skuddene ytterst på furugrenene. Samle en god håndfull og slå over en liter kokende vann. La det hele stå å trekke en stund før du siler vekk skuddene. Søtes med sevje, sukker eller honning. Tilsetter du noen unge skudd av gran, få du en velsmakende te. Vel bekomme. Plukkes og spises ferske med melk som dessert. Kan også forvelles for å mildne smaken. Setter en frisk syrlig smak på supper, poteter og fisk. Saften som syren forvelles i, kan tilsettes litt sevje eller sukker og blir en fin leskedrikk.
Prøv å tørke syre, den vekker sommerminner på kalde, mørke vinterkvelder når den drikkes som te. Sammen med bjørkeløv er geitramsen en viktig del av elgens sommerbeite. Rota kan brukes som kaffeerstatning og av bladene blir det fin te. De unge skuddene kan spises ferske eller kokt. Smaken er besk, så det er lurt å tørke og forvelle dem først. Stilken er rød på sørsiden og grønn på nordsiden. Kjekt å vite når du skal orientere uten kart.
Det er roten som inneholder næring. Av ferskvekten er 16% karbohydrater. Om du spiser 8 hekto dekker du minimumsbehovet for karbohydrater. Mest næring får du fra september til mai. På grunn av den beske smaken, er tilberedningen ganske omstendelig.
Kløv rota og fjern den brune treaktige midtstrengen. Rist den kløyvde rotstokken på stekepanna til den blir brunaktig og tørr. Kok den deretter et par minutter i vann og slå ut kokevannet. Kok den til slutt et kvarter i nytt vann. Tynn og seigtflytende kvae kan du bruke som lim. Den hvite faste, kvaen kalles godkvae.
Når du begynner å tygge på den smuldrer den i munnen, og smaker først beskt men etter en stund kommer den gode smaken frem. Naturens egen tyggegummi.
Unge skudd er middels rike på C-vitaminer. Om du blander unge skudd i furute får du en utmerket te. Fersk kvae fra gran og furu kan brukes som tannkrem. Latin: Potentilla anserina
Det er røttene som brukes og smaken minner om gulrot. Kan spises rå.
Roten er rik på karbohydrater. Spises rå eller kokt. Smaker som rå poteter. Kan spises hele året, men er best fra august til mai. De mørke røttene er døde og smaker vondt. Latin: Polygonum viviparum
Du kan spise hele planten, men særlig rotstengelen og knollene er velsmakende. Smaken er nøtteaktig og hos røttene er konsistensen melaktig. Knoppene som sitter under blomstene inneholder 17% karbohydrater og har en nøtteaktig smak. Du flår de lett av med hånden. En desiliter veier 50 gram, og du trenger 750 gram for å dekke minimum dagsbehov. Altså halvannen liter. Høyest næringsinnhold har den fra juli til oktober. Du kan spise dem ferske eller koke dem.
Rotknollen er stor som en halv lillefinger og U-formet. Karbohydratinnehold er 24% og det er jevnt høyt gjennom hele året. Også knollene kan spises rå eller kokes. Latin:Anthriscus silvestris
Når høsten kommer, visner, gulner og tørker den. Selv langt ut på vinteren ser du den stikkende opp av snøen.
Den 10 til 15 cm lange roten som ligner en gulrot graves opp med spade. Kan spises hele året bortsett fra mens den blomstrer, da er det nesten ikke næring i den. Av ferskvekten inneholder den 15% karbohydrater. Du må spise minst 15 til 20 røtter for å dekke minimum dagsbehov for næring. Størst næringsinnhold har den fra september til mai.
Smaken er besk. Derfor bør den forvelles slik: - Skjær rota opp i små biter.
. - Gi den et oppkok og slå ut vannet.
. - Gjenta det tre ganger.
NB: Kan forveksles med to meget giftige planter: Skarntyde, Giftkjeks; Latin: Conium maculatum og Hundepersille; Latin: Aethusa cynapium Karvens blader kan du skille fra hundekjeks og hundepersille på at bladene ligner på gulrotblader.
Finklippet karve er god erstatning for persille eller annet kryddergrønt.
Frøene er fine som krydder til suppe, kål og bakverk. Røttene kan brukes til suppe eller som grønnsaker. Mens planten er ung, kan den i sin helhet brukes som karvekål. De unge skuddene kan spises rå eller brukes i salat. Rota kan males til mel. Som te sier et gammelt kjerringråd at den er fin mot gikt. Denne planten er kjent som et gammelt middel mot skjørbuk. Rota kan brukes som tobakkserstatning, til supper og som andre grønnsaker. Stengelen kan spises rå med salt, i salat eller som grøntfor til middagen. Særlig den hvite indre delen av stengelen er velsmakende. Tidlig om våren kan også rota brukes. Fjellkvann er mild i smaken, mens kvann som vokser ved stranda er beskere på smak og bør forvelles før bruk.
Kvann kan lett forveksles med selsnepe, som er meget giftig. Vær forsiktig! Latin: Elytriga repens
Roten er rik på karbohydrater og smaker godt. Du kan spise den fersk. Om du koker den får du en sukkerrik, sirupsliknende drikk. Om du rister roten, får du et brukbart kaffesurrogat. Kan brukes hele året. I Sveits og Frankrike er løvetann et vårtegn på grønnsaksmarkedet. Smaker godt til supper, stuinger og til hovedmåltidet. Av ferskvekten inneholder roten 23% karbohydrater. 20 til 30 røtter er tilstrekkelig til å dekke minimum dagsbehov.
Smaken er besk. Tilberedes gjennom å ta vekk det ytre brune laget. Deretter skjæres den i små biter som får ligge en times tid i vann. Slå ut vannet og kok bitene et kvarter i nytt vann.
Bladene smaker godt mens de er små og litt bleke. Kan brukes som de er i salater eller som grøntfôr, men kan også kokes opp og hakkes sammen med andre grønnsaker. Gjør seg godt i supper. Smaker nesten som rosenkål når den er kokt. Eldre blader smaker bittert, men ser du etter bleikede blad under vedstabler og skrot, kan du finne eksemplarer som er brukbare hele sommeren. Du kan mildne en eventuell bitter smaken med kokte egg og agurkterninger i salaten. Bladene inneholder ikke så mye næring, men er rike på C-vitamin. Marikåpens blader er fin til stuinger og suppe. Denne planten ble også tidligere dyrket hos oss, men er nå et forhatt ugress. Om våren kan du bruke de myke stilkene som asparges, kokt og servert med rørt smør. Stilkene kan også klippes som snittbønner. Bladene og blomstertoppene brukes hele sommeren til supper og stuinger, forvel de først. Bladene kan også finklippes som kryddergrønt i salater eller over andre retter som skal pyntes og smaksettes med grønt. Er fin til spekekjøtt om du bruker den i stuing sammen med gulrøtter.
Meldestokk inneholder mye næringsstoffer og er rik på vitaminer. Smaker best om du plukker den før blomstringen. Forvell de unge bladene og bruk dem som løvetann og brennesle. Frøene kan tørkes og brukes til gryn eller males opp som mel. Stengelen kan tørkes i varmeskapet på stekeovnen med døra på gløtt. Ble brukt som krydder til ølbrygging, men er også fin til te. Bruk bladene. Nyper er rike på C-vitaminer. Bruk de store røde, modne kjøttfulle fruktene. Rens dem for frø og tørk eller sylt dem. Kan kokes og presses for saft, eller brukes til purre.
Om vinteren sitter det gjerne igjen nyper på buskene. Disse kan også
spises, selv om de er brunsvarte. Av ferskvekt er det 8% karbohydrater i nyper. Fem til ti kokte nyper er nok til å dekke dagsbehovet for C-vitaminer. Omtrent 300 nyper må til for å dekke minimum dagsbehov for karbohydrater. Tilberedningen er enkel. Del nypen i to. Ta vekk frøene og spis resten. Best smaker de hvis du koker de i et kvarter. Latin: Sedium rosea Unge røtter har høyt karbohydratinnhold, men smaker beskt. Du kan skjære den i biter og la den ligge et par timer i vann. Slå ut vannet og kok den i et kvarter. Rosenrot har en svak rosenduft. Latin: Polypodium vulgare Sisselrot er rik på sukker og du kan koke grøt på den. Smaker søtt og lakris. Er god å gå å tygge på. Har ikke den store næringsverdien, men setter god smak på lav og planter som smaker beskt. Smaker godt hele året. Smaker nesten som sukkererter hvis du spiser stengel og røtter. Latin: Sedium maximum
Kokte røtter har en mild og nøttelignende smak, mens kokte blader har en noe friskere smak. Bladene kan også spises ferske.
Hvis du spiser 100 blad om dagen, dekker du behovet for C-vitaminer. Kan spises ferske, men hvis du koker dem blir de litt mildere på smaken. Høyest innhold av C-vitaminer fra mai til juli.
Av fersk rot er karbohydratinnholdet 10%. Du dekker dagsbehovet hvis du spiser røttene fra 10 til 15 planter. Størst næringsverdi har roten fra september til mai, men den kan spises hele året. Kan spises ferskt eller kokes i et kvarter. Dette er kanskje den fineste viltlevende salatplanten vi har. Du bruker rota og bladene. Nederste delen av stilken på de grønne skuddene tygges. Lager du et snitt i skuddene, renner saften ut og stivner. Dette brukte indianerne som godteri. De unge rotstokkene tygges vel og lenge. De lyse skuddene på rotstokken brytes av og spises ferske. Fin dessert. Latin: Arctium tomentosum
Du bruker roten. Den har en mild og god smak. Bunnen av unge blomsterkorger kan også brukes. Kokt smaker de som artisjokk. Unge bladstilker og blomsterstilker spises rå eller kokt. Roten inneholder 21% karbohydrater. En kilo inneholder 210 gram karbohydrater. Fem middelstore røtter er tilstrekkelig for å dekke minimum dagsbehov for karbohydrater. Størst næringsinnhold har den fra september til mai, men den kan plukkes og spises hele året. Kan spises fersk, men kan med fordel skjæres i mindre biter og kokes i et kvarters tid. Smaker godt. Latin: Phragmites australis
Smaker best før den blomstrer. Brukes til supper, stuinger og som grønnsak til middagen. Hele planten kan brukes. Bær vokser på ris, busker og trær. Vi har en rekke bærarter som er meget giftige. Spis ikke bær du ikke kjenner. Som en hovedregel kan vi si at alle bær som vokser på ris som ligner blåbærris, er spiselige. Næringsverdien er lav. Du må eksempelvis spise syv liter blåbær for å dekke dagsbehovet for karbohydrater. Innen den tid har du fått en kraftig diaré som tapper deg for næring og gjør deg dårlig.
Spis ikke mer enn to liter bær om dagen. Bær er utmerket til å sette smak på retter av næringsrike planter, slik som lav og røtter. Du kan lage te av bladene ved å koke en knyttneve blad i en ½ liter vann i ti minutter.
Virker dempende på magen hvis du får magesyke. Ingen andre bær inneholder så mye sukker som bringebær.
Om du rister bringebærblad i panna på sterk varme, eller tørker dem, få du en velsmakende te.
Det finnes noen busker som ligner bringebær, men har svarte eller blå bær. Disse kan også spises. Krekebær er en fin tørsteslukker, og førsteklasses til å lage vin og saft av. Velsmakende og sjeldne.
I karrige områder langt mot nord er det ikke så mange matnyttige planter. Multe er kanskje den viktigste, både næringsmessig og økonomisk. Multa har fått en egen side. Rognebær kan tørkes og brukes til te, men best gjør den seg til rognebærgelé. Mange foretrekker moltegelé framfor tyttebærsyltetøy til rype, rådyrstek og annet vilt. Latin: Arctostaphylos alpinus
Er spiselige. Latin: Vaccinium uliginosum
Ligner på blåbær, men riset er høyere. Disse er også spiselige og har høyere næringsinnhold enn blåbær. Latin: Rubus saxatilis
Spiselige. Latin: Vaccinium oxycoccus
Spiselig. Molte og tyttebær inneholder konserveringsmiddel. Ved å legge et lag tyttebær eller multer ovenpå andre bærarter, syltetøy eller andre næringsmidler, unngår du mugg.
Tyttebær smaker best etter de første frostnettene.
Tidlig på våren kan du også plukke overvintrende tyttebær fra i fjor. Du kan lage te av bladene ved å koke en knyttneve blad i en ½ liter vann i ti minutter. Lav må som regel lutes i kaustisk soda eller lut laget av bjørkeaske. Du kan koke graut på finhakket ren islandsk lav eller navlelav. Lav inneholder relativt gode mengder næring, men vokser sakte. Plukk derfor bare litt hvert sted. Om du ikke er ille ute skal du ikke plukke store mengder. Alle arter bør lutes og vannes ut, men navlelaven kan du spise som den er. Magen må vennes til å spise lav. Evnen til å ta opp næring fra lav må kroppen vennes til. Derfor tiltar kroppens evne til å fordøye lav over tid.
Lav har ikke så mye smak men inneholder inn til 80% karbohydrater hvorav menneskekroppen kan utnytte inntil 50%. Fin som stivelse for å binde sammen deig eller i supper og andre retter. Du må spise ¼ kilo lav om dagen for å dekke kroppens minimumsbehov for næring. Det tilsvarer fem liter.
Lav har like høyt næringsinnhold hele året. - Bruk like deler vann og aske fra et løvtre. Helst bjørk.
.
- La det stå og trekke i et døgn.
. - Sil deretter bort asken.
. - Du har nå lut.
. - Om du koker opp blandingen først, holder det med å la blandingen stå i to timer.
Bruk et par spiseskjeer kaustisk soda pr. liter vann. Du kan også bruke fire spiseskjer bakepulver pr. liter vann. Bløt laven skikkelig opp i denne væsken og la den ligge i to timer. Bruker du bjørkelut skal den ligge i åtte timer. Skyll grundig i tre nye skift med vann og klem vannet godt ut av luten mellom hver skylling og vannskift.
Du kan også få vekk noe av den beske smaken ved å la det ligge i vanlig vann i minimum to døgn. Laven kokes i 40 minutter til en karbohydratrik grøtlignende masse. Når vannet som laven har kokt i er avkjølt, kan det brukes som stivelse i supper og stuinger. Kalles mange steder for brødmose eller matmose fordi den i eldre dager jevnlig ble brukt til mat og kan samles året rundt. Inneholder en del næring, men smaker lite og bør derfor spises sammen med en suppe av bær, soppstuing eller i annen matrett. Ble i gamle dager brukt som jevning i stedet for mel. Smaker som utkokt hvitkål. Det ferdig lutede lavet kan du tørke og male til mel. Blandes i vanlig mel til bakverk. Kalles fra gammelt av fjellnever eller hjuringkost — kost for gjetergutten. Navlelaven er smaklig og lett fordøyelig i rå tilstand, men er enklere å spise om du koker den først. Navlelaven er den eneste lavarten som ikke trenger luting før bruk. En ekspedisjon på 1800-tallet holdt seg i live i 30 dager om vinteren med navlelav som eneste føde. Bare de mørke artene kan brukes. Lutes ut som islandslav. Vokser på trærne i gammel skog uten luftforurensing. Sammen med syrlige smakstilsetninger, som tyttebær, kan du lage en fin grøt. Trenger du mat vinterstid, er det lettest å finne ved kysten. Tang og tare er lett å sanke og inneholder mer karbohydrater enn de fleste plantene på land.
Tang og tare er alger. De er næringsrike og kan brukes som grønnsaker.Det ble antatt at asiaterer hadde lettere for å fordøye tang og tare enn andre folkeslag, men nyere forskning viser at de fleste kan fordøye alger. Det tar imidlertid èn til to uker for kroppen å venne seg til den nye næringskilden. Tang og tare inneholder 25% protein, A,B,C,D og E-vitamin i mengder samt rikelig med jod. Algene, eller tang og tare som vi kaller det, inneholder også mineraler, antibiotiske stoffer, sporstoffer og litt fett. Tang og tare som mat er et kapittel som er enda mer omfangsrikt enn matplantene på land. Tare er akkurat som sopp en ferskvare. Den kan forvelles og oppbevares i kjøleskap. Tang og tare kan også tørkes i tørkeskap eller over et bål. Tørket tare oppbevares i tette glass eller boks. Den beste delen av taren er den som sitter nærmest stilken. Spissen av bladene er den eldste delen. Har form som et tynt blad, avlangt og uregelmessig i formen. Føles som vokspapir når du tar på det. Du finner det i bukter med brakkvann.
Plukkes tidlig om våren. Bladene hakkes fint og brukes rå i salater med oppskårne tomater, løk, eddik, salt og pepper. Sukkertare finner du på beskyttede steder langs hele kysten. Bladet er udelt båndformet og kruset langs randen, med småbølger på selve bladet. Det er tynt og skjørt, og rives lett i stykker. Foretrekker lune steder. Når bladet tørkes skiller det ut et sukkeraktig stoff. Smaken minner om peanøtter. Unge
stilker smaker godt rå. Skyll bladene i ferskvann og tørk dem i sola. Oppbevares i tette plastposer. Stek de tørre tarebladene i olje. Drysses med sukker før servering. Spises som snop. Tegninger av Dagny Tande Lid,
Norsk Flora, Det Norske Samlaget 1994 ©
| 
