Værtegn og værvarsler på tur

[ Starts ] [ Opp ] [ Avstandsbedømmelse ] [ Bålet ] [ GPS ] [ Hodelykten ] [ Knuter og spleiser ] [ Lys i mørke. ] [ Orienteringsløp ] [ Værvarsling ] [ Villmarks skrøner ] [ Vi slår leir ]

Det finnes ikke dårlig vær,
bare dårlige klær.

Regntøyprodusent

Det er mye sant i denne påstanden. Været virker også inn på sinnsstemningen, humøret og kreativiteten vår. Været opptar nordboere flest mer enn andre nasjonaliteter. Naturlig nok er nordmenn det folkeslaget som er mest opptatt av været. Tidligere levde vi under relativt marginale forhold her oppe i nord, og både bønder, fiskere, jegere og reindriftsfolk har alltid vært prisgitt været. Årsaken er kanskje at været i tidligere tider styrte livet, mattilgangen og dagens virke.
For oss friluftsfolk er været viktig. For jegeren er vindretningen av største betydning. For fiskeren spiller lufttrykk, månens plassering og vannstanden stor rolle. Fjellklatreren vil helst ikke ha regn, for da blir fjellet glatt, mens fjellvandreren og havpadleren ønsker seg såpass sikt at de kan orientere trygt og så lite vind at turen ikke blir for krevende. Vær er viktig.
Fra gammelt av har vi mange værregler. Mange av dem kan relateres direkte til meteorologiske fenomen og brukes fortsatt av meteorologene. Andre er mer tilfeldige, eller baserer seg på lokale forhold.
Disse reglene bør du se i sammenheng. Jo flere regler som virker sammen, dess større utsikt er det til at værvarslene slår til.
Lytt på værmeldingen før du skal til utsatte fjellstrøk eller ut på store vassdrag. En radio veier ikke mer enn noen få hundre gram og hører opplagt med under sikkerhetsutstyret.
Bare 70 til 80% av værvarslene er riktige og ofte kommer ikke det gode eller dårlige været til det tidspunkt som værvarslinga forutsa. Naturens egne meteorologiske veiledningstjeneste er derfor god å ty til som supplement. Noen områder av Norge har for øvrig svært liten treffprosent når det gjelder NRK's værvarsler. Spør lokalfolk om værtegn og værtyper. Det kan lønne seg.
Værtegn som på et sted betyr sol og fint vær, kan et annet sted bety regn og uvær. Vi kan dermed ikke påstå at værtegnene er feil, men at forholdene er svært forskjellige i vårt mangslungne land. Et eksempel er vestavinden. Vestaværet fører rå og nedbørsholdige skyer inn mot kysten vår. Dette gir regn og tungt vær på Vestlandet og i fjellet, men ikke på Østlandet ettersom disse skyene allerede har lettet seg på sin ferd over fjellheimen.
På Vestlandet betyr altså vestavær nedbør, men på Østlandet betyr det godvær.

Barometeret

Barometeret ble oppfunnet for omlag 350 år siden. Det består av en nesten lufttom boks som trykkes sammen ved økende lufttrykk og utvider seg ved fallende lufttrykk.

• Høyt barometer gir gjerne pent vær.
• Lavt barometer gir gjerne stygt vær.

Ved pent vær

• Fallende barometer tyder på at et styggvær nærmer seg.

Ved stygt vær.

• Stigende barometer tyder på oppklaring eller bedring i været. Med kraftig barometerforandringer blir det nesten alltid værforandring, om ikke annet, så skifter vinden retning eller styrke. En forandring på tre millimeter på tre timer er ganske kraftig. Barometeret må ha jevnest mulig temperatur for å gi gode avlesninger. Det må også henge rolig. Husk at barometeret synker en millimeter ved å flyttes ca 11 meter til værs.

Er det ruskevær og lufttrykket stiger
jevnt og trutt vil ruskeværet snart ta slutt.

Når barometeret faller syv til åtte millimeter i løpet av dagen eller natten, blir det som regel vind og nedbør.Om vinteren gir høytrykkene ofte kaldt vær, og ikke sjelden tåke i lavtliggende strøk, særlig nær sjøer, elver og vann. I slike tilfeller er det ofte mildere og stort sett pent vær i høyereliggende strøk.
Det kan godt være pent vær selv om lufttrykket er forholdsvis lavt. Det er endringer i lufttrykket som du skal merke deg spesielt.
Lufttrykket avtar raskt med økende høyde. Dermed er barometeret også et velegnet hjelpemiddel for orientering i områder med store høydeforskjeller. Du stiller inn barometeret etter høyden på steder hvor du kjenner høyden, og kan dermed lese av høyden du befinner deg på, når du er usikker. En feilkilde er selvfølgelig hvis været holder på å forandre seg mens du vandrer. Ved havoverflaten er lufttrykket på omlag 760 millimeter mens på 300 meters høyde er det bare 730 millimeter. Når barometeret faller med en millimeter i timen, er det et sikkert bud om uvær.

Vindretningen

• Vind mot en fjellkjede er styggværsvind.
• Vind fra en fjellkjede er godværsvind.

Spesielt for kystområder:

• Pålandsvind er styggværsvind.
• Fralandsvind er godværsvind.

Videre har vi:

1. Vind langs kysten gir ofte skyet vær i ytre strøk og pent vær i indre strøk.
2. Finn ut hva som er fremherskende vindretning, ikke lokale vinder i trange dalsøkk og lignende. Driften av lavere skyer kan en ta til hjelp når en bedømmer vindretningen.
3. Norge går hovedfjellkjedene — Langfjellene og Kjølen — tilnærmet i retning nord — sør.

Hovedregelen blir derfor:

Østafjells og i ØstFinnmark er det
regnfullt eller skyet vær med østlige vinder
og pent vær med vestavinder.

En gammel østlandsregel:

Østa glette gir våt hette, men vesta klare vil lenge vare.

En annen regle er slik:

Østavær og kjærringtrette
begynner med storm og slutter med silregn.

Om sommeren kommer det ofte lokale regnbyger med svake, skiftende vinder:

Veier eller vindpust på rolige vann
er tegn på kommende nedbør.

• Skifter vindretningen med solens gang, slik at vi har solgangsbris, er det tegn på at godværet vil fortsette. Bøyer vinden mot solen, er det uværstegn.
  .
• Skiftende vindretning i forskjellige luftlag er uværstegn. F. eks: Når noen skyer blåser mot øst og skyer som ligger høyere blåser mot sør.
  .
• Plutselig økning eller dreining av vinden skal du være var for. Det kan bety styggevær som kommer raskt.
  .
• Dersom vinden blåser slik at du ser undersiden på treets blader, blir det regn.
  .
• Kommer det vind når solen går ned, kommer det også regn.
  .
• Når tørt løv virvles rundt på veier og i hage kommer det regn.

Fuktighet i luften

Jo fuktigere luften er, jo lettere danner det seg tåke, skyer og regn. En økning av luftfuktigheten kan vise seg ved at høye fjelltopper får skyhette, svaberg blinker i solen, vannet øker i bekkene, en blank gjenstand blir matt, murvegger og skifertak blir fuktige og skifter farge, og en grønn eng får en dypere friskere tone. Slikt kan derfor være tegn på kommende regn.

Om skyer, sol og måne

Lavt lett skydekke er utrygt, men behøver ikke å bety regn. Høye, lyse skyer som ikke tykner til mot horisonten, spår godvær. Trekker skyene seg opp i flere lag, tyder det på nedbør, særlig hvis skylagene går i forskjellige retning. Sommerens blomkållignende haugskyer med skinnende hvite topper og mørkere underside har gitt denne regelen:

1. Jo tidligere på morgenen det skyer til, dess større fare for regn.
2. Desto mørkere underside, dess større fare for regn.
3. Brer toppene seg til siden, istedenfor å vokse videre oppover, er det ikke så farlig
4. Løser ikke haugskyene seg opp mot kvelden, kan en vente regn om natten eller dagen etter. En gammel regel sier:
   Går solen ned i sekk,
   er den neste dagen vekk.
5. Får toppene av store haugskyer et skinnende hvitt slør over seg, er dette ofte tegn på regn.
6. Haugskyer som vokser raskt kan gi både torden og regn.

Ring rundt sol og måne er et eldgammelt tegn på nedbør. Den viser seg når lyset fra solen eller månen bryter gjennom vanndamp eller isnåler i det øvre luftlag.
Aftenskyer med vakre, røde farger er godværstegn. Gammel regel:

Kveldsrøde gjør morgen søt,
morgenrøde gjør marken bløt.

Gyllen aftenrøde på fjelltopper er også et godværsmerke. Likeså dyp nattehimmel med klare stjerner, men kaldt blir det gjerne.
Oppklaring mot kvelden etter sommerens haugskyer er lite å stole på. De gamle sa:

Kveldsklåra og bånerompa er like.

Om dogg i gresset er det også mange regler:
Er graset om morgenen av dogget vått,
da tør du tro at været blir godt.

Doggfall tyder helst på pent, varmt vær.Linseformede eller mandelformede adskilte skyer er godværstegn.

Om tåke

Tåke over vann og lavland oppløser seg som regel utover formiddagen, og gir en varm soldag. Gammel regel:

Ei morrasur kjerring, gir frydefull kveld

Velter skodda seg oppover en fjellkjede, tyder det på regn. Gammel regel:

Når tåka går opp, faller den gjerne ned som regn tredje dagen.

Sterk vind river ofte opp tåka, men ikke på losiden av fjellkjedene, der selve skyene virker som tåke. Doggfall før midnatt følges gjerne av pent vær dagen etter. Rimer det på bakken om høstnettene, kan skyene ofte fortsette og gi kortvarig regn. Når luften sitrer eller oljer over jorda, lover det fortsatt varmt og stødig vær. Begynner det å rime på stener i hard vinterkulde, blir det mildvær. I de nordlige landsdelene, særlig på Finnmarkskysten, følger det ofte ishavskodde med nordavind. Skodda løser seg gjerne opp innover fjordene.
Oppklaring og stille etter regnvær, særlig om høsten, gir ofte tåke.

Husdyr kan være reumatiske og giktiske, eller ha andre egenskaper som gjør at de kan forutsi værforandring.

Dyra varsler været

Dette med å spå været, er som alt annet i friluftslivet mest et spørsmål om erfaring og evne til å forstå naturen. Bruker vi øyne og ører i skog og mark, oppdager vi mangt og mye som kan fortelle om værendringer. Både tamme og ville dyr søker gjerne ly mot kommende uvær.
Fugler
Om sommeren hender det at det blir påfallende stille for fuglekvitter og at husdyra på beite klumper seg sammen og blir stående stille. Hva kan da være i gjære?
Jo — det er tordenvær i vente. Når svalene flyr lavt, varsler det gjerne om regn, insektene holder seg nærmere jorda, og svalene følger etter. Helt sikkert er ikke dette merket. Over vann og myrlendt mark vil det alltid være insekter som holder seg i lav høyde, slik at svalene er nødt til å sneie marka eller vannflaten for å sikre seg middagsmat. Derimot, hvis svalene flyr høyt under himmelen, tyder det på pent vær.
Tar lommen til å skrike, blir det gjerne regn. Hakkespetten og tårnsvalen skriker mot regn.
Når fluesnapperen hopper rundt på bakken på jakt etter insekter, er det nedbørstegn. Studer småfuglene som kommer og henter utlagt mat, så vil du oppdage en sammenheng mellom deres oppførsel og været. Holder rypa seg i snøen og bare bakser uten å lette, blir det snø.
Husdyr
På en gård kan det være en gammel hest som pleier å gni baken mot vegger og stolper mot regn, enten det skyldes gikt eller annet.
Ull av sau
Ull reagerer kraftig på fuktighet i luften. Når luften er tørr, kryper og krøller den seg sammen. Når det er fuktig strekker ulla seg.

Tegn i naturen

I trakter der du er godt kjent vil du kunne få mange opplysninger bare du lytter til naturens stemme. Bekkelåten eller fosseduren forandrer styrke og du hører eksempelvis lyden fra jernbanen bedre mot regnvær. Det kommer av at lyden forplanter seg mer eller mindre godt gjennom luften avhengig av vinddraget. Det å tyde tegnene er en erfaringsak og avhengig av de lokale forhold. At røyken fra bålet eller pipa slå ned, er et tegn på at luften er fuktigere. Men  det er alltid et men - du må kjenne forholdene på stedet, det kan være at røyken slår ned mot regn et sted, mens det på et annet ikke betyr noen ting fordi vinddraget tvinger røyken ned. Tidlig om morgenen kan årsaken være at røyken ikke greier å trenge gjennom varmluften et stykke over bakken.

Planter

At potteplantene snur seg mot solen, kjenner du nok til, men har du lagt merke til hestehoven? Når den åpner seg venter den sol, selv om det regner i øyeblikket. Holder solen seg vekk, lukker den blomsten. Dette passer om morgenen og ettermiddagen, mot kvelden derimot lukker den seg alltid til nattesøvn. Når du ser det ligge en vanndråpe i bladene på marikåpe langt utover dagen, er det tegn på at fuktigheten i lufta øker og at det er regn i vente.
Båndtang
Tang er en god værvarsler. I bra vær er den skrukkete og tørr. Når det går mot regn, svulmer den opp og blir fuktig å ta på.
Furukongler
Furukonglene er et av de sikreste av naturens barometre. I tørt vær stritter skjellene godt ut til siden, når de lukker seg sammen er det tegn på at det er regnvær i emning. Årsaken er at i tørr luft blir fibrene i skjellene stive slik at de strutter. Når luften blir fuktig trekker skjellene til seg fuktighet og blir bøyelige, slik at de kan gjenoppta sin opprinnelige form.

Insekter

Fluer og mygg blir ekstra plagsomme mot regn.
Studer edderkoppen, den kan gi deg mange tips om været. Spinner den ivrig, venter den godvær og gjør seg klar til storfangst. Bryr den seg ikke om å lappe huller i nettet, venter den regn som likevel vil ødelegge det.
Kommer mauren veltende i tette avdelinger, tyder det som regel på tungt, varmt vær. Forstyrrer du en tue og maurene velter frem i full fart, tyder det på at været blir fint, mens hvis du merker at hele tua er stille og åpningen til gangene er dekket så den ser glatt ut, er det regn i vente.
Mauren er, rimelig nok, livende redd for å få vann i gangene sine. Henger mauren i med arbeidet utenfor tua utover kvelden, blir det gjerne en mild natt.

La værtegnene bekrefte hverandre

Ja, dette var bare noen løsrevne eksempler. Ingen av disse tegnene i naturen kan betraktes som en bombesikker regel, utallige forhold kan spille inn og snu opp ned på våre begreper, dersom vi holder for stivt på dem. For å få et noen lunde sikkert bilde av hvordan været blir, bør du derfor aldri nøye deg med ett tegn, men helst legge merke til forskjellige, slik at de liksom bekrefter hverandre. Det er i det hele tatt utrolig, hvor mye som foregår av spennende og interessant ting i naturen bare vi vil se og høre, og har tålmodighet til å stanse opp.

Månen

Siden tidevann, mennesker og dyr påvirkes av månen, er det ikke så merkelig at også været lar seg påvirke av nattens vokter.
Enkelte mennesker føler seg mer opplagt på voksende måne. Særlig bra er tiden rett før fullmåne. Ved fullmåne tuter reven og ulven uler. Uglene skriker og katta er alt for rastløs til å ville ligge i ro på teppet foran kaminen. Det heter seg at på voksende måne er alt dyreliv voksende og fyldig. Mange steder slaktes det ikke på avtagende måne. Å lage tau og reimer av vidje på avtagende måne, er fånyttes. Fisken har også sine beste bitetider i forhold til månen. På voksende måne, rett før fullmåne, er det gjerne bra vær. I Finnmark stemmer det ofte at den siste 1½ uka før fullmåne er det bra vær, mens det i uka etter fullmåne blir dårligere.
En gammel regle heter:

Liggende måne, stående matros,
Uværstegn.
Stående måne, liggende matros,

Godværstegn.

• Det blir uvær når planeten Jupiter kommer nær månen.
  .
• Er nymånens ender meget spisse ventes kaldt vær.
  .
• Er nymånens horn utydelige og matte, blir det mildt og urolig vær og regn.
  .
• Ser nymånen svært krom ut, kan det ventes fint vær.
  .
• Er det en stor ring rundt månen, blir det snart kraftig nedbør.
  .
• Uværet kommer ofte fra den kanten som ringen åpner seg fra. Dette er et gammelt værtegn som assyrerne kjente allerede 2000 år før Kristus.
  .
• Er det liten ring rundt månen, blir det opphold en god stund framover.
  .
• Er månen rødlig, blir det nedbør og blåst.
  .
• Er månen gul og fyldig, blir det mildvær.
  .
• Sølvklar måne er godværstegn.
  .
• Hvit og skarp måne forteller om kaldt vær.

Nordlys

Eskimoene i Canada trodde at nordlyset skyldtes demoner som var på jakt etter avdødes sjeler. I Norge sa man:

Vokt deg for å bli stående å se for lenge på nordlyset. For en av strålene kan komme og skjære hodet av deg.

De sa også at dersom man lo av Nordlyset, kunne man bli lam, for de gamle mente at mangelen på ærbødighet overfor nordlyset ville bli hevnet.
Ser du et sterkt nordlys blir det vind og kulde. Er nordlyset hvitaktig og rolig kan du vente snø. Blinkende og rødt nordlys bebuder kuling og storm. Trekker nordlyset mot den sørlige himmel, ventes det sønnavind.

Å være værsjuk

De fleste mennesker er mer eller mindre følsomme for været. Noen er vandrende barometre. Noen ganger kan det virke oppkvikkende, andre ganger trykkende. De mest vanlige plager som melder seg og gir varsel er:

• Knoker og ledd som verker
  .
• Kløe i hodet
  .
• Irritasjon i nesa
  .
• Stikk og verk i liktær
  .
• Arr og gamle skader
  .
• Øresus
  .
• Hodepine

Værsyken kan ha flere årsaker. Forskerne mener at et overskudd av positive ioner fra atmosfæren forekommer i større mengd i forbindelse med værforandringer. Dette fører igjen til at konsentrasjonen av stoffet sterotin i hjernen øker. Dette kan være en mulig årsak til værsyke. Andre forhold er den økede luftfuktigheten foran nedbørsfelt. Luftfuktigheten virker også inn på plager som gikt og reumatisme. Noen mennesker har trolig også et innebygget barometer, slik at de kan føle forskjell på lufttrykket. Noen mennesker kan utfra sine fysiske værplager og følelser spå været med stor grad av nøyaktighet.

Lyn og torden

Lyn og torden virker skremmende på de fleste. Det er ikke så lett å helgardere seg mot at lynet skal slå ned akkurat der du oppholder deg. Her er noen tips:

• Du bør unngå store, åpne flater. År om annet blir husdyr drept fordi de søker ly under store enslige trær på jorder.
  .
• Unngå også selv å være en høy enslig gjenstand.
  .
• Unngå å være ved stranden, i åpen båt på vannet, blant folkeansamlinger på åpne områder, ved flaggstenger, antennemaster og jernbanespor.
  .
• Du kan søke beskyttelse i bil såfremt alle vinduene er lukket, i hus med lynavleder, i tog, under dekk i metallbåter, i gater med høye hus og i tett skog.
  .
• Dersom du ikke har noe sted å søke dekning, kan du sette deg på huk og bøye hodet. Albuene støttes mot knærne, mens hendene holdes for ørene.

Værkvisten

Ta en tørr, flekket grankvist med et stykke av stammen. Kvisten bør være minst en halv meter lang, og i rota skal den være så tjukk som en blyant. Stammen spikrer du på veggen så kvisten står langsmed den uten å komme borti. Ettersom det er tørt eller fuktig i luften, beveger kvisten seg opp eller ned. Merk stillingen for tørt og regn, og lag en værskala mellom dem.

Eksempler på kombinasjon av reglene

• Barometeret faller, vinden står mot en fjellkjede og skyene trekker opp i flere lag. Det blir sikkert styggevær.
  .
• Står vinden fra fjellkjeden og barometeret stiger, blir det hurtig oppklaring.
  .
• Står vinden ennå mot fjellkjeden mens barometeret stiger, blir det langsom bedring men ingen absolutt forandring før vinden dreier eller stilner av.

Kontaktskjema
Mob / SMS 48 14 92 14  |  Fax: 55 61 99 28
Org.nr: NO 959 194 785 MVA DUNS nr: 517963724
Direkte chat: