Orientering uten kompass Navigering i nødssituasjoner
uten kart
[ Starts ] [ Opp ] [ Fottøy ] [ Havreposen ] [ Kart og kompass ] [ Klærne ] [ Turproviant ] [ Redskaper ] [ Så få ting ] [ Soveposen ] [ Termosen ] [ Tørking av sko ] [ Uten kompass ] [ Ryggsekken ] [ Pakking av turmat ] [ Så få ting ] [ Soveposen ] [ Termosen ] [ Tørking av sko ] Skulle du bli overrasket av dårlig sikt, oppdage at du har mistet retningen og samtidig har glemt kompasset, kan du være ille ute. Du kan også oppleve å ha med kompass, men ha glemt både fyrtøy og lommelykt, slik at du ikke kan orientere deg i mørket. Vent ikke til du er utslitt før du innrømmer over for deg selv at du har gått deg vill. Du har da nemlig eliminert en rekke løsninger som du kunne brukt mens du ennå hadde krefter igjen. I en slik situasjon står du igjen med to muligheter. Enten forsøke å orientere uten kompass, eller vente på bedre forhold. Har du overhodet ingen anelse om hvor du er, bør du holde deg i ro der du er. Begynn bare å gå dersom du er sikker på at det vil bedre situasjonen din. Er du sliten eller skadet og ikke er sikker på om du vil nå fram til folk i løpet av kort tid, bør du om mulig vente på bedre forhold, eller i alle fall gjøre forberedelser for en lang og slitsom tur. Har du muligheten, er det som regel klokt å finne ly, få varme i kroppen og tenke nøye i gjennom situasjonen før du går videre. Frykten, angsten og kreftene må ikke få overta styringen. I mange situasjoner vil frykten og angsten kjennes i magen. Oftest gjør man klokt i å sette seg ned, gjøre opp varm drikke og eventuelt spise litt før du tenker gjennom situasjonen på ny.
Analyser situasjonen logisk, hva har skjedd, hvorfor og hvordan? Hvordan kan du på sikreste og raskeste måte komme til folk?
I dårlig sikt og mørke skal du være ytterst varsom med å ferdes i terreng med snøskredfare, i bratt lende og store, våte myrområder. Det er vanskelig å orientere seg i mørket med kart og kompass, så du skal tenke deg grundig om før du legger ut i mørket dersom du har gått deg bort. Oftest er det best å gjøre opp varme, improvisere litt mat og en leirplass, slik at du kan få litt hvile før det lysner. I slike situasjoner er du gjerne engstelig og redd. Konsentrer deg om å tøyle alle negative følelser og gjøre det beste ut av det positive som er.
Først når du har drukket, spist, fått varmen i kroppen og tenkt grundig gjennom situasjonen, er det tid for å handle. Når du føler at du er helt utslitt og at du har brukt opp den siste lille kraftreserven, har du i virkeligheten bare brukt 40% av de kreftene og ressursene som bor i kroppen din.
I denne situasjoner er det å gi opp ensbetydende med å dø en uverdig død. Å gi opp er å sammenligne med et selvmord. Du har ikke lov til å svikte deg selv, dine venner og alle som er glad i deg. STOP heter huskeregelen: S Stopp. Gjør ikke noe forhastet T Tenk gjennom situasjonen O Orienter deg. Hvilke muligheter har du? P Planlegg hva du skal gjøre 
Et minikompass er alltid bedre enn andre hjelpemidler. Hvorfor ikke la det bli en vane å ha et minikompass hengende i en snor rundt halsen, eller festet til lommekniven som alltid er i lomma? De fleste mennesker er enten keivhendte eller høyrehendte. Noen ytterst få er kapphendte. Hos høyrehendte er koordinering og styrke best i høyre kroppshalvdel. Dermed er høyre ben litt sterkere enn venstre og er litt bedre til å gå. De fleste fleste høyrehendte vil dreie mot venstre når de går i uoversiktlig terreng, i mørket og i dårlig sikt. Dersom du prøver å gå rett fram på ei myr eller annen stor, jevn flate i tykk tåke, vil du som regel bli gående i en ring med diameter på et par kilometer. Noen få mennesker klarer å gå rett fram uten å dreie, men dette er unntakene som bekrefter regelen. Mange klarer å hold en nøyaktig retning i kjente terrengtyper. Ofte orienterer du deg helt ubevisst, altså med underbevisstheten. Ofte renner elver i en bestemt retning, myrene er orientert i samme himmelretning eller det er andre naturgitte forhold som gir holdepunkter. Du kan klare deg bra uten kompass, dersom du har trent på det på forhånd. Det er for sent å lære og trene på overlevelsesteknikker når du er i en overlevelsessituasjon. - Trærne har flere grener på sørsiden. De er også frodigere.
- På stubbene er årringene bredere på sørsiden av treet.
- På fjellet er det gjerne mer reinmose på nordsiden av store stener.
- Lav er det mest av på nordsiden av stammen på trærne.
- Snøen tiner raskere i sørvendte hellinger.
- Stilken på geitrams er grønn på nordsiden og rød på sørsiden.
- Maurtuer ligger på sørsiden av stener, trær og andre ting som gir beskyttelse mot den kalde nordavinden.
- Vegetasjonen er frodigere i sør-vendte skråninger.
- Du finner varmekjære og sårbare planter og trær i hellinger som er vernet mot nordavinden.
I trange dalfører skal du ikke stole blindt på at trærne har mer greiner på sørsiden. Vær klar over at fremherskende vindretning og andre lokale forhold kan lure trær og planter til å vise feil himmelretning. Terrengets form og fremherskende vindretning kan skape le og lysforhold i andre himmelretninger enn fra sør. Setter du sammen flere tegn, kan du likevel få et rimelig godt inntrykk av riktig himmelretning og holde rett kurs.
 Det er ofte vanskelig å tyde naturens tegn om hva som er nord og syd. Denne furua har imidlertid bare greiner på sørsiden og er et lett kjennemerke der den står lett synlig på en kolle. Du kan følge en elv for å slippe å gå i ring i dårlig sikt. Elva følger gjerne raskeste veg fra A til B. Er du i fjellterreng, renner vannet gjerne utfor stup og skrenter. Derfor er det i praksis vanskelig og risikofylt å følge elveleier i kupert terreng. I lavlandet er det mindre risiko for å bli stoppet av bratte hindringer. I stedet er det gjerne frodig og tett med kratt langs elver og vassdrag. Å følge vassdrag er en løsning for å finne fram, men den er gjerne betydelig mer anstrengende og tidkrevende enn du har beregnet. Når du møter en sti trekker du gjerne ett lettelsens sukk. Det er bare å følge stien, så kommer du før eller siden til folk, tenker du. Vær imidlertid oppmerksom på at du like gjerne kan ha funnet et dyretråkk som leder til et beiteområde, langs en bekk eller rundt ei myr. Menneskestier skiller seg som regel fra dyretråkk ved at de er: - De er brede nok til to føtter
- Det ligger ikke greiner og stokker over den
- Det henger ikke greiner og kvister ut i stien
- Stener er sparket bort
Fokkskavler og vindstriper i snøen har gjerne samme retning i åpne områder. De fleste områder har en fremherskende vindretning som gjør at skavler og ting formet av vind og snø ligger i samme retning mil etter mil. Et nyttig hjelpemiddel for å holde retningen. Nordstjerna finner du som en sterk og klart lysende stjerne ved å trekke en linje fra de to bakerste stjernene på Karlsvogna og forlenger denne linjen fem ganger.
Nordstjerna står i nord, men den er som regel svært høyt på himmelen, slik at det er vanskelig å navigere nøyaktig etter den. Med inngående kjennskap til himmelen, slik de gamle sjøfarerne hadde, kan du med hjelp av klokka og forskjellige stjerner navigere relativt nøyaktig. Nordtjerna er imidlertid ikke noe nøyaktig hjelpemiddel. Klokka kan du navigere etter både i sol og overskyet. For å finne sørretningen med sola holder du klokka foran deg slik at den korte viseren (timeviseren) peker mot sola. Sør er da langs linja som du trekker opp midt mellom 12-tallet og lilleviseren. Er det overskyet holder du en fyrstikk eller tynn pinne inntil klokka og bruker skyggen i stedet for selve sola. Vikingene brukte et prisme av kvarts for å forsterke skyggen av sola i overskyet vær når de navigerte over store havstrekninger. Om sommeren må du legge til en time for sommertid.
 La timeviseren peke mot sola. Tenk deg en linje midt mellom "12" tallet og timeviseren. Denne tenkte linka peker mot syd. I dette tilfellet peker "10" tallet mot sola. Derfor vil en tenkt linje gjennom "11" tallet peke mot sør. Bare når det er fullmåne står månen 180 grader motsatt av sola. Du kan da bruke samme metode som når du orienterer etter sola, men du bruker 6-tallet i stedet for 12-tallet på klokka. Husk at dette gjelder bare ved fullmåne. Også her må du kompensere for sommertid. Et kompass er en magnetisk metallbit som er opplagret slik at den kan svinge fritt. Selv med enkle hjelpemidler kan du lage et kompass gjennom å magnetisere en metallbit.
Bind en nål i en sytråd. Legg knuten på midten av nålen, slik at nålen balanserer som kompassnålen på et kompass. Har du på forhånd gjort nålen magnetisk har du et brukbart kompass.
Nålen gjør du magnetisk ved å dra den gjennom tørt hår, gni den med en nylonskjorte eller annet stoff som lager statisk elektrisitet. Husk å gni bare en vei. Har du en magnet, eller magnetisk skrutrekker gjør du på samme måte. Gni den langs nålen i en retning inntil nålen er tilstrekkelig magnetisk. I stedet for å henge nålen i en sytråd, kan du legge på en liten flis i en kopp med vann. Pass på at koppen ikke er av metall, for da fungerer det ikke.
Du må selv finne ut hva som er nord og syd. Enden med øye, eller den spisse enden. Er det vind, kan du holde nåla ned i et glass eller plastboks. I steden for en synål kan du bruke et barberblad eller annet magnetisk lite, lett metallstykke.
NB: Du kan ikke magnetisere ting laget av rustfritt stål. Skal du gjennom skog eller gå i tett tåke, kan du bruke svenskekompass for å holde retningen. Hogg en rett grein eller raje på tykkelse med håndleddet. Lengden kan være 2½ til fire meter. Den må ikke være så tungt at den hemmer deg vesentlig. Hold den ene enden av stokken i hånden og la den andre slepe på bakken. Hånden som holder stokken henger løst ned langs låret. Når du går vil du kjenne selv små kursendringer i hånden og kan korrigere kursen.
Er du i kano eller båt kan du henge en pinne eller en blåse i et langt snøre etter båten. Ved å holde øye med pinnen eller blåsa kan du se om kursen bøyer av. Dette kompasset fungerer bra så lenge det ikke er vind eller strømm. Ferdes du over flate, store fjellområder, et stort vann, en isbre eller et stort åpent område kan du holde retningen ganske eksakt ved å feste en ulltråd, et bånd eller tråd til skistaven. Sett ned staven og legg merke til vinkelen mellom fartsretningen din og retningen som ulltråden holdes i av vinden. Snur vinden, går du feil, men det er en risiko du må ta. Flere av dem som har krysset innlandsisen på Grønland har brukt dette som kompass. Denne løsningen krever at du har trent på forhånd. Det er for sent når du står i situasjonen. Når du orienterer med kart under vanlige forhold, så prøv å memorere kartet.
— Nå skal jeg memorere alle detaljer jeg trenger å vite og ikke se på kartet før om en time.
Har du vært i speideren, hjelpekorps eller i forsvaret har du sikkert vært med på Kims lek. Den handler om å memorere flest mulige ting i løpet av et kort tidsrom. Deretter dekkes tingene til og du skal skrive ned hva du så. På samme måte memorerer du viktige detaljer på kartet. På de fleste klar-deg-sjøl-kurs er det et øvingsmoment å tegne av et kart på et blankt ark og deretter orientere etter dette.
Høres det sprøtt ut?
Prøv!
Det virker med trening! | 
