|
Transport av skadde Førstehjelp
[ Starts ] [ Opp ] [ Farlige dyr ] [ Forbindinger ] [ Førstehjelp ] [ Livredning ] [ Mygg klegg og knott ] [ Naturens legemidler ] [ Overleve om vinteren ] [ Råd for uråd ] [ Transport av skadde ] Transport av skadde skal foregå så skånsomt og så raskt som mulig. To motstridende krav. Som regel må du prioritere enten fart eller varsomhet. Det er skaden som bestemmer hva den skadde har best av. De fleste skader vil være tjent med å vente i rimelig tid på kvalifisert personell som gjennomfører en skånsom og riktig transport, fremfor en transport som foregår i all hast på en mindre tilfredsstillende måte. Kritiske skader som sirkulasjonsvikt/sjokk, åndedrettsproblemer, alvorlige forgiftninger, og hjerteproblemer krever hurtig transport. Ved nakke-, hode- og ryggskader er det viktigere at transporten skjer forsiktig og skånsomt. For å unngå at skaden forverres, klargjøres pasienten for den type transport som skal gjennomføres. Brudd må spjelkes nøye. Benpiper som ligger og gnisser mot hverandre på grunn av rystelser og gynging under transport, skaper store smerter. Sår må bandasjeres slik at det holdes i ro og ikke blir forurenset. Ikke minst må pasienten holdes varm, slik at det ikke oppstår forfrysninger eller generell nedkjøling. Ofte er det nødvendig å surre fast pasienten på båren, slik at han ligger stabilt, stødig og varmt. Vær også forberedt på at transporten må kunne avbrytes for kunstig åndedrett eller hjertekompresjon. Personer med bekken-, rygg- eller nakkeskader skal du unngå å flytte på hvis den pasienten ligger tørt og trygt, og lege kan komme til i løpet av noen titalls minutter. Prøv heller å pakke inn pasienten slik at han ikke nedkjøles. Melder du fra om at det er snakk om en ryggskade, tar ambulansen med spesialspjelk og båre for oppstiving og transport av ryggskader. Er du langt fra folk, må du vurdere situasjonen nøye, men en ryggskade er som regel ikke livstruende. Skal du ha en person ut av en brennende hytte, flytt pasienten til et tryggere sted eller til en plass hvor det er enklere å utføre førstehjelp. Det er det lettest å bare løfte.
Brannmannsløftet er en røff og rask måte å få med seg pasienten på, såfremt du er sterk og pasienten ikke er vesentlig tyngre enn deg. Løft ham/henne opp på kne. Stikk den ene armen mellom bena hans og legg armen hans over din nakke. Vipp ham over skuldrene og nakke og reis deg opp. Fordel pasientens vekt over øverste del av ryggen.
I røykfylte rom, og der det er så lavt under taket at du må krabbe, kan du binde sammen den skaddes håndledd med et tau eller et trekanttørkle. Legg håndleddene rundt nakken og dra den skadde med deg mens du kryper langs gulvet.
Slepeløftet er en rask og ukomplisert måte å få med seg en pasient på. Grip ham/henne rundt brystet og slep ham med deg baklengs ut av området.
Tremannsløftet er en skånsom måte å løfte en skadet opp på båre, eller til bæring over korte avstander. Stå skulder ved skulder på den ene siden av pasienten. Lirk hendene under hode, skulder, rygg, hofte lår og legg. Tell til tre og løft pasienten samtidig, og i en bevegelse.
Har pasienten noenlunde løstsittende og solide klær, er klesløftet en skånsom måte å få pasienten opp fra bakken på, slik at en båre kan skyves under. Klesløftet krever også tre eller fire personer. Stå skrevs over pasienten og ta tak i klærne på begge sider av kroppen. En mann tar seg av hodet. Tell til tre og løft pasienten samtidig og i en bevegelse rett opp. En hjelper kan nå skyve en båre eller legge ett teppe under, før pasienten legges ned igjen. Når du går med båre er det lurt å gå i utakt. Da vugger ikke båren så mye på seg, og pasienten ligger stødigere. I villmarka må vi som regel improvisere båre, og det er en grei sak å få til.
Den enkleste båra lager du av et ullteppe. Rull teppet halvveis innunder pasienten. Rull pasienten opp på den andre skulderen og trekk teppet under ham. Lag en pølse av det overskytende stoffet på begge sider. Løft og bær i denne pølsa.
Kun egnet for korte distanser.
Bruker du stokker og rajer, så ikke hugg til noen som er for tunge eller som er for myke. Finn kombinasjonen lett og stiv.
Skal du bære langt, vil bårestropper spare dere for mye slit. Bårestropper brukes av alle flyttebyråer ved tunge løft og er et bredt bånd/reim som går over skulderen og skrått over brystet og ryggen. Du kan også feste båra til en tom ryggsekk med noen reimer og få samme effekt.
Som båre kan du bruke en dør eller en stige som du legger en madrass over. Trekk armene inn i to til tre anorakker, jakker eller frakker og tre rajer, ski, planker eller lignende i gjennom. Du kan også bruke to eller tre striesekker som du klipper hull i hjørnene på.
Legg to stokker opp på et ullteppe og brett det inn. Tyngden av pasienten låser slik at det ikke glir fra hverandre. Prøv for sikkerhets skyld alle improviserte bårer med en frisk person, før du legger han/henne opp på. Bevisstløse pasienter må ligge i stabilt sideleie på båren. Følg nøye med på åndedrett og puls under hele transporten. Magnussen hjelpekjelke brukes av forsvaret og hjelpeorganisasjoner. Den selges gjennom Norges Røde Kors Hjelpekorps. Den er enkel å sette sammen, men den er for tung og tar for stor plass til at den blir med på tur. Bruksanvisning for sammensetning er trykket på duken. Hvis du strammer alle tau og reimer godt og unngår store ujevnheter, fungerer den bra. Det er en fordel om det er hemper eller boret hull i skituppene, og at skiene er brede og ikke for myke når de skal brukes til skikjelke.
Av to par ski og staver, noen pinner, hyssing og tau, kan du surre sammen en brukbar skikjelke. Utfordringen ligger i å surre så forutseende at den ikke faller fra hverandre etter noen få hundre meter. Du lykkes sjelden ved første forsøk, så vær tålmodig og prøv igjen. Stikk stavene under tåstroppen og fest trinsene til skituppen. Lag underlag av tau som snøres over staver og pinner. Flett inn ris, bar, lyng og klær som kan polstre pasienten. Trekk kjelken med staver eller tau. To trekktau foran og et tau bak for å bremse i utforkjøringer. På mange hytter har man en pulk eller kjelke til å transportere vann, ved og proviant. Disse er ofte store nok til transport av pasienter. De kan forlenges ved å legge noen planker i bunnen. Dersom dere trekker med tau, er det viktig å ha bremsetau festet bak, slik at dere klarer å styre i utforkjøringer. Husk å legge godt med polstring på kjelken. Det demper støt og rystelser, samtidig som det verner mot kulde. Kjelke og pulk kan du også bruke til transport på barmark. På gress og myr glir de ganske bra. Slep ble brukt av indianerne både etter hund, hest og folk. Slep er et skånsomt transportmiddel for barmark og hardt vinterføre. Velg ut lange, rette og tynne bjørkestokker. Kvist stokkene men la hele toppen sitte på. Det gir fjæring og støtdemping. Surr noen tverrbord eller stokker på slepet og lag til hull for selepinner, eller håndtak til å dra i. Skal du dra slepet selv, kan du lage skulderremmer og seletøy av ryggsekken. Hvis bare det ene benet er skadet, kan pasienten ofte komme seg frem for egen maskin. En krykke lager du av en seig kløftet bjørkeraje, hvor du surrer en pinne på tvers av kløften og polstrer godt. Bark og hogg vekk en del tre av rajen, slik at den ikke blir så tung. Er du alene og skader kneet, er dette gjerne eneste måten å komme tilbake til folk på. Det er bare å ta tiden til hjelp. Ambulanse og helikopter er den mest skånsomme måten å transportere en skadet. I villmarka er det ikke alltid så langt til nærmeste skogsbilvei. Kan hende kan pasienten transporteres med traktor eller snøscooter til nærmeste vei, og derfra med en ventende ambulanse.
Er dere langt fra allfarvei og pasienten har ryggskade eller andre alvorlige skader som ikke tåler røff transport, er det lurt å vente på helikopter. Norge er det land i verden med flest helikoptre i forhold til folketallet. Helikopteret behøver ikke å lande for å ta ombord den pasienten. Alle redningshelikoptre har vinsj som kan heise den skadde ombord. Helikopter rekvireres av lege eller politi. Om det ikke er livstruende eller svært alvorlige skader, vil legen ikke gå med på å rekvirere helikopter. Det følger alltid lege med i helikopteret. Er vinden sterk eller sikten dårlig, kan ikke helikopteret fly. Selv om forholdene er gode der den skadde befinner seg, er det ikke sikkert at det er flyvær der hvor helikopteret er stasjonert. |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her
Bokkilden
Natur
Magasinet
Vossevangen
Libris
HaugenBok
Norli
BokKlubben
Libris
Studia
Gnist
Ark
bokhandel
Bok&Media
Bok
anmeldelse
Google
|
