Praktiske tips og råd om valg
og bruk av sovepose
[ Starts ] [ Opp ] [ Fottøy ] [ Havreposen ] [ Kart og kompass ] [ Klærne ] [ Turproviant ] [ Redskaper ] [ Så få ting ] [ Soveposen ] [ Termosen ] [ Tørking av sko ] [ Uten kompass ] [ Ryggsekken ] [ Pakking av turmat ] [ Så få ting ] [ Soveposen ] [ Termosen ] [ Tørking av sko ] SoveposenEr du på langtur uten å få sove og hvile ut, mister du raskt evnen til å glede deg over små og store opplevelser underveis. Vi kan klare oss med fem timer med søvn pr. døgn, men de fleste av oss trenger mellom syv og ti timer for å føle seg opplagt.
Soveposen bæres som regel på ryggen sammen med en mengde annet utstyr. Soveposen bør helst være lett og ha lite volum, men samtidig må den være tilstrekkelig varm. Hvilken sovepose du velger, avhenger av hvor lett du har for å fryse, og hva du prioriterer: Lav vekt eller høy isolasjonsevne. Den vanligste åpningen er snøråpning, såkalt fransk åpning som danner en hette når snøringen strammes. Vintersoveposer bør ha krage i skulderhøyde innenfor åpningen som skal hindre kall luft i å komme ned i posen. Kragen kan enten ha snøring eller på annen måte lukkes tett til ovenfor skuldrene.
Pose med eller uten glidelås er en smaksak. Sovepose uten glidelås er varmest, lettest og rimeligst, men den er som regel uegnet til helårsbruk.
Soveposer med glidelås er tyngre og dyrere. De bør ha doble glidelåser med effektive isolasjonsklaffer som hindrer kuldegjennomgang dersom de skal brukes ved temperaturer under frysepunktet. 
Denne bjørnen i Pasvik lå i ro under rotvelta i nærmere syv måneder. I temperaturer under 30 kuldegrader kreves det en fell som isolerer bedre enn de fleste soveposer. Sovepose med glidelås har et langt større bruksområde. Om sommeren kan den brukes som dyne og dersom
glidelåsen er toveis, kan du åpne i fotenden og lufte bena på varme netter. Flere av modellene med hel toveis glidelås kan kobles sammen til en bred dobbel sovepose, dersom begge posene har glidelås i de respektive høyre- og venstresidene.
De fleste soveposer beregnet til helårsbruk er sydd sammen av flere lag. Noen produsenter bruker en tynn aluminiumsbelagt film mellom ytter- og innerposen. Det hevdes at denne aluminiumsfolien skal reflektere kroppsvarmen, noe som sannsynligvis ikke er tilfelle. Aluminiumen har allikevel sin misjon fordi den hindrer luftsirkulasjon mellom inner- og ytterpose. Ikke bruk sovepose som er for stor. Da er det større sjanse for at du fryser. Er posen for lang kan du snøre den igjen i enden.
Er soveposen for stor får du ikke utnyttet isolasjonen ordentlig. Du må bruke kroppsvarmen til å varme opp en stor flate du ikke har bruk for. Dette er et stort problem for barn og litt kortvokste jenter.
I tillegg til at posen er kaldere enn den burde, bærer du på unødvendig vekt og volum. Det selges soveposer i forskjellige lengder, men dersom du allerede har en pose som er for lang, kan du med fordel korte den ned ved å snøre av benpartiet, dermed å redusere posens volum. Soveposen er for romslig hvis du kan snu deg inne i posen uten at den følger med.
Til inner- og yttertrekk i soveposene brukes en rekke forskjellige stoffer. Utvendig brukes mest nylon, mens innvendig brukes dunlerret i ren bomull, eller sammen med kunststoff. Innertrekk av mykt rent syntetisk stoff er også vanlig. Bomull trekker til seg fuktighet og blir fort skittent, men det er mest behagelig å krype ned i, og er nødvendig i dunposer for å unngå at dun og fjær kryper ut gjennom duken. Inner- og yttertrekk av kunstfiberduk er å foretrekke. Det er sterkest, har lengst levetid og er lettest å holde rent. Reinskinnsposen kommer best til sin rett ved vinterbruk. Du bruker skinnet av høstslaktede dyr. Hårene skal vende inn og peke mot fotenden. Posen tåler ikke væte, er tung og volumiøs og er ikke særlig holdbar. Reinskinnsposen fører deg nærmere naturen og gir en friluftsromantisk opplevelse. Du kan også sy sammen reinskinn til to store tepper - feller. Sengefellen/skinnfellen var våre forfedres madrass og dyne, og har holdt vinterkulda unna gjennom mange tusen år, så hvorfor ikke oppleve naturen mest mulig rotekte? Du kan diskutere sovepose så mye du vil, bare du ligger i en reinskinnspose med hårene inn, hevdet den sagnomsuste klatre- og fjellmannen Peter Zapffe. Han mente at dette er den eneste posen som holder deg varm uansett kulde. Det beviste også våre store polarforskere for omkring 100 år siden. Dun er et naturprodukt med suverene isolasjonsegenskaper. Det er fortsatt dun som har den beste isolasjonsevnen i forhold til vekt og volum. Dun av ærfugl er beste sort, men også dun av gås og and brukes. Dunens isolasjonsevne bestemmes av spensten. Spensten eller bæreevne graderes i en skala fra en til ti hvor ti er beste bæreevne. Dun til vintersoveposen bør være av beste kvalitet og ha bæreevne åtte eller bedre. En dunsovepose koster over det dobbelte av en kunstfiberpose og krever langt mer vedlikehold. Dunsoveposen mister isolasjonsevnen når den blir våt og har trolig kortere levetid enn kunstfiberposen. Dunsoveposen passer for turer hvor du vil bære lettest mulig og det er liten mulighet for at posen blir våt. Fin til bestigninger av høye fjell og turer under iskalde tørre vinterforhold. Ellers er den lite egnet til norske forhold. I de senere årene er det kommet flere nye konstruksjoner og typer fyllstoff, slik at det i Norge er kunstfiberposen som foretrekkes i de fleste tilfeller til friluftsliv. Kunstfiberposen har større vekt og volum enn dunposen, men til gjengjeld varmer den, selv om den er ganske så fuktig. Fibrene er impregnerte slik at de ikke absorberer fuktighet. Ikke minst, en kunstfiberpose koster under det halve av en dunpose. Kompresjonspose er en transportpose med fire remmer for komprimering av soveposen, slik at volumet reduseres til under det halve i forhold til en vanlig transportpose. Kompresjonsekken er nesten påkrevet for de som bruker anatomiske sekker, og som derfor må pakke alt utstyret inne i sekken. I et vanlig transporttrekk vil soveposen fylle det meste av hovedrommet.
 Om du bruker anatomisk ryggsekk, bør alt pakkes inne i sekken. Da er en kompresjonspose helt nødvendig. Bildet viser samme sovepose i vanlig trekk og i kompresjonstrekk. Uansett hvor bra sovepose du har, fryser du dersom du ligger rett på bakken. Det varmeisolerende underlaget er like viktig som selve posen. Det finnes tre typer underlag: Reinskinn, matter av ekspandert celleplast med lukkede celler og oppblåsbare underlag med skumplastfyll.
Reinskinnet er behagelig, men røyter alltid og prosessen tiltar med alderen. Reinskinnet er fortsatt populært til vinterturer når du ikke trenger å finregne på vekt og volum. For å øke levetiden på skinnet kan du behandle kjøttsiden av skinnet med tre til fire lag linolje og så forsegle det med et strøk lakk. Skjær til skinnet i 50 til 60 centimeter bredde, så slipper du å bære en masse unødvendig vekt og volum. Du sover ikke bedre enn på et dobbelt lag reinskinn — selv ikke i den best seng!
Celleplastmatten, er best egnet i den snø og telefrie årstiden. Til vinterbruk bør du legge ris, bar, mose eller lyng under matta for å få tilstrekkelig isolasjon og unngå at underlaget fryser fast i isen som smeltes under underlaget. Celleplastmatten er ikke særlig behagelig å ligge på i forholdt til reinskinn og oppblåsbar matte. Den har den fordelen at den er rimelig i innkjøp.
Den oppblåsbare matta med skumplastfyll har vesentlig bedre liggekomfort enn plastmatta. Også her bør du om mulig legge noe under på tele og snøføre for å få optimal isolasjon, selv om denne typen i mindre grad fryser fast i is. Vanlig luftmadrass er kun egnet til sommerbruk. Luftlommene i madrassen er så store at luften vil sirkulere og lede varmen vekk fra soveposen. Den viktigste ulempen med luftmadrassen er at den kan punktere. Det er derfor lurt å ha med litt lappesaker som du kjøper samtidig med madrassen. Du klarer deg godt med et underlag som er omlag 120 centimeter langt og 50 centimeter bredt dersom du vil bære lettest mulig. Et slikt underlag rekker fra skuldrene og til midt på lårene. Under hodet bruker du transportposen til soveposen med litt klær i, og bena legges ovenpå eller stikkes ned i hovedrommet på sekken. Dersom det er snølås på sekken blir det god overlapping, og meisen eller ryggstykket på sekken isolerer godt nok mot bakken. Hvis det er mulig bør du alltid bruke kvist, bar, lyng eller mose under underlaget på vinterføre. Reumatisme, gikt og andre plager kommer lett, men forsvinner sjelden.
Har du ryggplager eller er spesielt følsom for kulde, bør du ikke nøye deg med mindre enn de tykkeste skumplastfylte oppblåsbare underlagene. Selv om de er dyre er de en billig investering i helse.
 Legg klær i soveposetrekket og legg det under hodet. Legg beina på ryggsekken. Da klarer du deg med et liggeunderlag som er 120 cm langt. Noe av det første du bør gjøre når du er kommet frem til leirplassen er å riste posen godt, vrenge den og henge den til lufting og tørk. Fibrene i posen har ligget komprimerte hele dagen og trenger tid på seg for å rette seg ut og samle luften som skal isolere og holde deg varm hele natten.
Den verste kulden kommer fra bakken, og uten godt underlag er du utsatt for gikt og reumatisme. På vinterføre er det ikke klokt å grave seg ned til bakken. Telen i bakken har gjerne mange minusgrader, mens snøen sjelden blir kaldere enn noen få minusgrader. Om morgenen vrenger og henger du posen til lufting så snart du er ute av den.  Noe av det aller første du bør gjøre når du slår leir er å riste rikelig med luft inn i soveposen. Der er luften i soveposen som isolerer og holder deg varm. Om vinteren må støvler av lær puttes ned i posen, ellers fryser de og blir harde som ben. De må da i tilfelle tines for å kunne tas i bruk, og da er det lett å ødelegge læret.
Støvlene skal ikke ned i fotenden av posen, men under knehasene. De må børstes fri for is og snø før de puttes ned i posen, og gjerne fylles med tørt avispapir. Her er det et fortrinn med filtfôrede gummistøvler. Ta bare med filten ned i soveposen. Det gjør nemlig ingenting om gummistøvlene fryser. Har du våte klær og er sikker på at du produserer nok overskuddsvarme, kan du legge det på magen eller brystet for tørking. Ta ikke for mye vått tøy med i posen, da blir både du og posen våt og kald. Før du kryper ned i posen kan du gjerne iføre deg tørt og varmt langt undertøy, sokker og lue. Du bør ikke ta på deg for mye klær i soveposen. Soveposen produserer ikke varme, den isolerer og holder på den varmen du produserer. Dersom du har for mye klær på deg vil soveposens effekt reduseres. I stedet kan du legge gensere og jakker over deg, utenpå soveposen. Du bør sørge for å være god og varm når du legger deg. Om vinteren får et rakst snøbad blodsirkulasjonen i gang og på barmark er det forfriskende med en rask dukkert i et tjern. Spis et godt måltid mat før du legger deg. Gjerne med litt søtt etterpå.
Det er tryggest å pakke posen vanntett. En våt sovepose ødelegger det meste av turgleden. De fleste transportrekk til soveposer er ikke vanntette. Det kan derfor være lurt å trekke en plastsekk utenpå transporttrekket dersom du pakker soveposen utenpå sekken.
I reklamen for posen angis hvilke temperaturområder posen er egnet til. Disse tallene er bare grovt veiledende og forutsetter at posen er helt tørr og ren. Noen fryser lett mens andre tåler mye kulde uten å fryse, dette er et individuelt forhold som du må prøve deg fram til. Dagsform, humør, fysisk form, om du er sliten eller utvilt, spiller inn. Alle slike faktorer har innvirkning på om du fryser i posen eller ikke. Soveposen produserer som sagt ikke varme. Den holder bare på din varme. Du må derfor innrette deg slik, at soveposen får en sjanse til å holde på varmen. Den gamle varmeposen som var mye i bruk før, kan du ha stor nytte av hvis du fra før av er kald og sliten, eller du må holde varmen på en skadd kamerat. Mange soveposer er for trange til å gi plass til to.
Varmeposen lager du av en plast-, glass-, eller metallflaske som fylles med passe varmt vann. Flasken må etterfylles etterhvert som vannet avkjøles. Lag en sikring på korken, slik at ikke posen blir gjennomvåt dersom korken skulle løsne.
En bedre løsning er å bruke runde stener på størrelse med en knyttneve eller to. Varm stenene på bålet eller kok dem i en kjele. Ta stenene ut av bålet og la dem bli så avkjølt slik at de ikke gir deg brannsår eller kan skade posen. Børst av dem sot og aske. Pakk dem i en pose eller en sokk og legg dem i armhulen, i lysken eller i fotenden. De varme stenene holder lengre på varmen enn vannet. For å øke posens levetid, øke isolasjonsevnen og bedre komforten kan du bruke en lakenpose av bomull inne i soveposen. Lakenposen tar du ut hver morgen og tørker. Lakenposen kan vaskes uten at selve soveposen må vaskes. I løpet av natta avgir kroppen din omlag en tredels liter vann. Du bør derfor vrenge og lufte soveposen om morgenen før du pakker den og som det først du gjør når du klargjør for kvelden.
Yttertrekket beskytter posen mot fuktighet og skitt. Du har særlig bruk for yttertrekket når du overnatter under åpen himmel. Yttertrekket beskytter posen mot vind og nedbør og øker dermed isolasjonsevnen. Underdelen bør være helt vanntett mens overdelen må være både vanntett og samtidig slippe ut kondens. Overdel av Gore Tex eller impregnert polyester er mest brukt. Noen typer overtrekk fungerer som enmannstelt ved at de har en bøyle over hodeenden. Du kan med fordel legge underlaget inn i yttertrekket før du legger inn soveposen. Du er da sikret å ikke å gli av underlaget dersom du snur og vrir deg i søvne. Om vinteren er soveposen en viktig del av sikkerhetsutstyret. Går du gjennom isen, kommer ut for kraftig regnvær, eller på annen måte blir gjennomvåt er soveposen ofte den eneste muligheten for å beholde helsa, unngå generell nedkjøling og forfrysninger. Får du blindtarmsbetennelse eller på annet vis blir alvorlig syk, kan soveposen være det eneste tilholds stedet som holder deg i live inntil du kommer under kyndig behandling. Soveposen ødelegges raskt om den oppbevares sammenrullet. Når soveposen ikke er i bruk bør den oppbevares løst utlagt på en hylle i et skap eller hengende på et kjølig sted med god utlufting. Tørk og luft den nøye før den legges vekk. Soveposer kan renses eller vaskes. Følg bruksanvisningen som følger posen. | 
