|
Skituren, tips og råd om skiglede, utstyr og planlegging av turen
[ Starts ] [ Opp ] [ Hundekjøring ] [ Fisketuren ] [ Fjellklatring ] [ Foring av hund ] [ Fotturen ] [ Gjennom skogen ] [ Jegerliv ] [ Kløvhunden ] [ Med barn på tur ] [ Naturfotografering ] [ Over fjellet ] [ Over breen ] [ Over elva ] [ Over isen ] [ Padleturen ] [ På hytta ] [ Ski og utstyr ] [ Skituren ] [ Sykkelturen ]  Selvfølgelig kan oppkjørte skiløyper og turer gi frihetsopplevelser, men det kan aldri gi deg den utfordringen og mangfoldet av opplevelser og naturglede som den frie naturen gir. Frihetsopplevelser i ufri natur er og blir en selvmotsigelse.
Når du velger mål for skituren, er det lurt å studere kart og terreng på forhånd. Finn ut hvor skiløyper, ruter og utfartssteder er avmerket. Dersom du ikke er vant med å lese kart, er det klokt å komme i gang nå for å opparbeide erfaring og tillit til egne kunnskaper. Ta deg tid til å stoppe underveis, se på kartet og se på hvordan de forskjellige åsene, bekkene og høydedragene gjengis. Det er erfaring du vil ha stor nytte av når du senere skal ut på lengre turer. Legg også merke til hvor lang tid du bruker på de forskjellige strekningene. Det er en erfaring du vil ha nytte av når du skal orientere i dårlig sikt eller i terreng hvor du ikke er kjent.
Selv om skituren bare er på noen ganske få kilometer, er det klokt å ta med seg litt ekstra utstyr. En tykk genser eller en foret vindjakke er godt å ha under en liten stopp. Den tykke genseren varmer godt selv om du trekker den over anorakken eller ytterjakken. Den er rask å trekke over hodet og rask å få tilbake i sekken, slik at du unngår å fryse. En pause med en bit sjokolade, en appelsin eller en kopp varm solbærsaft fra termosen, beriker turen. Noen nøtter, drue sukker eller rosiner, kan være nettopp det noen av deltageren trenger for at hele turen skal bli vellykket. Særlig barna synes gjerne at pausene er det trivligste. Kanskje finner du et merke eller spor fra et dyr du har lyst til å studere en stund.
Synes du det er vanskelig å velge smørning, er det lurt å ta med noen forskjellige typer og en god skrape. Hvis du er usikker på hvilken smøring du skal bruke, skal du bruke den kaldeste først. Det er vanskelig å skrape smørningen helt vekk, og smører du med en smørning som er for varm, får du trå ski som napper og mangler gli. Motsatt vei går langt bedre.
Den enkleste måten å ta med seg disse småtingene på, er å ha en jakke eller anorakk med store lommer. Tar du med deg mer enn du vil ha i lommene, er en rompetaske praktisk. Skal du ha med deg en tykk genser, er en liten meisløs sekk nyttig. Ta alltid med deg fyrstikker om vinteren. Skulle du finne noen som har skadet seg, eller du får problemer selv, kan du lage et lite bål og dermed unngå generell nedkjøling — hypotermi. På lengre turer hvor du kanskje må forsere store høydeforskjeller, eller store øde områder uten mulighet til å komme i hus, bør utrustningen være langt mer omfattende. Planlegg turen nøye. Legg ikke ut på turer som setter deltagerne på en hard prøve. Skituren skal være en trivelig opplevelse og ikke en overlevelsestest. Rutevalget må avstemmes etter gruppens forutsetninger og ønsker, ikke etter den sterkeste og mest erfarne. Utstyret som skal taes med er i praksis det samme som når du skal ut på langtur over flere dager med overnatting på hytter. Det eneste du kan kutte ned på er overnattingsutstyret og en del mat. - Gode klær til å gå med. Klærne må puste slik at overskuddsvarmen som følge av det harde arbeidet kan slippe gjennom og samtidig beskytte kroppen mot nedkjøling utenfra.
. - Skal du til fjells må vindtett jakke og bukse være med.
. - Ytterplagg til rastepauser, som du også kan bruke ved en eventuell ufrivillig overnatting eller dårlig vær.
. - Reserveplagg som vanter/votter/strømper/ullsokker, en god lue og snøbriller.
. - Toalettpapir, vindsekk/plastpresenning/nylonduk, spade, tau/hyssing, fyrstikker og stearinlys, kart, lommelykt og kompass.
Alt dette er best å bære i en ryggsekk. En lett meisløs sekk eller anatomisk sekk er behagelig å gå med. En rem mellom skulderstroppene, hører med slik at du kan bevege skuldrene fritt. Hoftebelte bør sekken også ha. Med riktig justert hoftebelte flytter du 60 % av belastningene fra skuldrene til hoftene. Skal du være ute hele dagen, bør du ha med mat og drikke. Friluftsliv er ikke det rette øyeblikket for å drive slankekur. Det hører hverdagen til. Mange foretrekker å smøre matpakke og ta med drikke på termos. Termosen bør være av den uknuselige typen. Uknuselige termoser koster fire til ti ganger mer enn knuselige termoser, men har du et fotoapparat liggende under en knust termos kan det bli en dyrkjøpt erfaring. Termosen pakkes i bunnen eller langt ned i sekken. Helst innpakket i en tett plastpose. Av og til lekker korken, eller skrur seg opp. En ullgenser innsauset i varm sjokolade lukter godt, men varmer dårlig.
Med et kokeapparat kan du smelte vann og koke deg fruktsuppe, tomatsuppe, te eller sjokolade. En kopp varm drikke kan utrette underverker med en trett, frossen og mismodig skiløper. Skal du bare smelte en kopp med vann og lage en kopp drikke, er brennstofftabletter og opptenningstabletter det letteste. Dette er tabletter på størrelse med en sukkerbit som tennes på og plasseres under en kopp av metall. I løpet av kort tid koker du en til to desiliter vann, nok til en kopp suppe eller te. Skal større mengder kokes, er gasskokeapparatet den mest lettvinte løsningen. Om vinteren blir gassen flytende og trykket i de blå boksene for lavt hvis du ikke bærer den på kroppen. Det finnes flere typer gasskoke apparater. Det er lurt å forsikre seg om at de typen du skal bruke tåler lave temperaturer.
Stormkjøkken eller primus er det sikreste når det er virkelig kaldt. Stormkjøkkenet bruker rødsprit som brensel og inneholder alt du trenger: brenner, vindskjerm og kokekar. Ved lave temperaturer fordamper ikke rødspriten så lett og må varmes opp for å tenne. Det kan være klokt å ha en liten rødspritflaske i lomma til å tenne opp med.
Stormkjøkkenet er det enkleste å bruke og mest hensiktsmessige på dagsturer. To gode råd: - Prøv aldri å blåse ut flammen på brenneren.
. - Fyll aldri rødsprit på en glovarm brenner. Rødspriten kan tennes av seg selv og så følge strålen inn i flasken. Dette kan igjen føre til en liten eksplosjon inne i flasken som igjen fører til at det spruter ut brennende parafin.
Primusen avgir mest varme, men fordrer mer vedlikehold og teknisk innsikt av brukeren. Primusen veier 1½ kilo og er uforholdsmessig tung og klumpete å bære med seg på dagsturer. Det finnes små kokeapparater beregnet både på bensin og parafin. Disse veier under ½ kilo. Går du i skogsterreng kan du lage et lite bål. Velg en lun og trivelig plass. Tørre kvister finner du på trestammene. Løvtynn bark og never som du finner på bjørkene er førsteklasses til å tenne opp med. Se etter døde trær til å fyre med. Grav deg ned til bakken før du tenner opp, eller lag en plattform av rå grov på snøen. Lager du bål rett på snøen, smelter det seg raskt nedover. Rå gran og furubar brenner, men det er lite økonomisk og som regel heller ikke tillatt å hugge. Fjellbjørka brenner i rå tilstand og toppen av fjellbjørka brenner uansett hele året på grunn av det store innholdet av neverolje. Ikke noe er så trivelig som å varme seg ved bålet mens kaffelars putrer og ostesmørbrødene grilles over gyldne flammer.
Husk å slukke bålet før du forlater bålplassen og ta med all søppel. Husk at alt som graves ned kommer frem igjen til våren. Vi skiller mellom korte rastepauser der hensikten bare er å variere påkledningen, samle gruppen eller nyte en fin utsikt og lengre pauser. Etter tre til seks timers skigåing er det nødvendig med èn til to timers pause. Det tar tid å innrette seg og lade opp humøret og kroppen slik at kreftene og vurderingsevnen holder skituren ut. Ved lengre pauser tar du alltid på deg mer klær slik at du ikke begynner å fryse. Ta fotposer over støvlene slik at de ikke blir kalde og våte. Før dere begynner å lage rasteplassen skal ski, ryggsekker og alt utstyr samles. Skiene stikkes ned i snøen og remmene på stavene tres over skiene. Ryggsekken settes inntil sekken. La utstyrsplassen være noen meter unna selve plassen under anleggsfasen. Det er ellers fort gjort at en stav, skibinding, et par briller eller noe annet havner nede i snøen og forsvinner.
Rundt store enslige stener blåser det alltid. Bare se på snøen som er blåst vekk en meter rundt stenen. Velg en rasteplass som ligger lunt til. Helst i sola, i en dump, i ly av noen trær eller en knaus. Se på hvordan vinden
fører snøen med seg. Der hvor snøen ikke virvles opp men ligger i godt monn finner du best ly til en rasteplass. På dagsturer og lengre turer bør du ha med deg en plastpresenning på minst to ganger tre meter, en tilsvarende nylonduk eller aller helst en vindsekk. Vindsekken veier mindre enn en kilo. Det er en stor pose med plass til å huse to til tre voksne personer med ryggsekker. Materialet skal være vindtett men samtidig puste, slik at det slipper ut fuktighet fra pust, varme kropper, våte klær og dampende termoser. Sømmene er solide og har forsterkninger i alle hjørnene. Du kan sy vindsekken selv, eller kjøpe den ferdig. Vindsekken har hemper som kan festes til et par ski som er stukket ned i snøen, og den har åpninger slik at du kan se ut og få frisk luft inn.
Vindsekken settes opp med kortsiden mot vinden. Man kan sitte på skiene eventuelt kombinert med et par underlagsmatter. Er det lite snø kan en grave en grop til bena og bygge opp en mur på vindsiden. Vindsekken brukes til pauser og raster som ly under arbeid med utstyr som må repareres, og som nødbivuakk dersom uværet skulle komme eller noen i følget blir skadd. I snøhuler og telt kan den brukes på gulvet og i regnvær kan den brukes som poncho. På solfylte dager kan man lage lévegg av den, og i skogen kan vindsekken brukes som tak i en gapahuk. Mange tragedier i fjellet kunne kanskje vært unngått med en vindsekk på en kilo. 
Kompass og et lite reservekompass er helt nødvendig på alle turer i fjellet og i NordNorge. Uværet kan komme på ti minutter. Når du bare ser seks, syv meter foran deg er du helt hjelpeløs uten kompass. Det er nødvendig med god planlegging på lengre turer. Ta hensyn til deltagernes utholdenhet og skiferdigheter. Unngå for stort sprik i ferdighetene. La alle være med på planleggingen slik at dere har snakket ut om målsetning og intensjoner på forhånd. Kontroller at aktuelle hytter er åpne.
Tenk gjennom og drøft hva dere gjør dersom forskjellige typer uhell som benbrudd, forbrenninger, snøras, at man går seg vill, uvær, alvorlig sykdom som blindtarmsbetennelse eller lignende, oppstår. Fordel ansvarsoppgaver for planlegging og forberedelser og bli enige om å samles for et møte et par dager før, for å justere opp ting før avmarsj.
Ta ikke med utstyr som du ikke har erfaring med. Alt utstyr må være utprøvd på tidligere dagsturer. Nye ski, støvler eller klær må være inngått og prøvd ut. Utstyr kompenserer ikke for manglende erfaring og en tung pakning kan i seg selv være en sikkerhetsrisiko. Selv om du er en aktiv idrettsmann, er bæring av tung sekk en belastning som krever andre typer muskler og trening, enn det vanlig idrett gir. - Det tar to timer fra dere står opp til dere er klare til å gå.
. - Sekken bør ikke veie mer enn 20 til 25 kilo for menn, og 15 til 20 kilo for kvinner. Menn som har mye trening med tung sekk, kan klare opptil 30 til 35kg. 40 til 45 kilo pakning vil over tid gi skader på leddbånd og i ledd hos de fleste.
. - Dagsmarsjer på 15 til 25 kilometer i fjellet er vanlig hvis du vil ta deg tid til å se og oppleve noe.
. - Med sekk klarer du tre til syv kilometer i timen.
. - En gruppe med pulk gjør to til fem kilometer i timen utenfor løypa.
. - Ved større høydeforskjeller kan du regne en ekstra halvtime for hver 100 meter stigning.
. - Er du i en gruppe, kan det være praktisk å gå i 50 minutter, deretter hvile i ti minutter og så ta en større pause etter fire til seks timer. Har du lett sekk, passer det bra å gå mer eller mindre i ett i fire til seks timer. Ta en til to timer med pause og gå deretter i ytterligere tre til fem timer.
Om vinteren blir alltid klærne fuktige, isolasjonsevnen blir dermed redusert og klærne blir tunge og stive. Skistøvlene må aldri fryse. Da klarer du neppe å få tint dem igjen med kroppsvarmen. Du risikerer å få forfrysninger. Når du har tatt av deg støvlene i teltet, kan du henge dem til tørk i taket.
Om natten legger du støvlene under knehasene. Vått tøy kan du henge opp inne i teltet, og om nattet kan du ta det med deg ned i soveposen slik at det tørker på kroppen.
Har du mye som er vått, bør du ikke ta med mer enn noen få plagg i posen. Det kan nemlig resultere i at både du og posen blir rå, og det neste som skjer, er at du begynner å fryse. Klær til tørk skal ligge på kroppen, rundt magen, brystet og ryggen. Ikke i fotenden av soveposen. Du har som regel nok med å holde deg varm på bena uten våte klær rundt dem.
Vindtøy som anorakk, vindvotter og gamasjer kan du tørke ved frysetørking gjennom sublimasjon. Når du krabber inn i teltet eller snøhulen om kvelden, setter du igjen vindtøyet ute. Trekk anorakken over et par ski og knytt den godt fast slik at den ikke blåser bort. Vindvotter og gamasjer festes også til skiene. Neste dag tar du klesbørsten og børster vekk alt rim og all is fra klærne. Frysetørkingen har ført til at en del av fuktigheten har frosset og lagt seg som rim utenpå vindtøyet. Noe fuktighet har også gått direkte fra vann til vanndamp — såkalt sublimasjon. Klærne blir ikke tørre, men tørrere enn da du hengte dem opp kvelden før. Du slipper dessuten å få så mye fuktighet og våte klær inne i bivuakken. 
Telting med enkelt bomullstelt i storm om vinteren går bra, når du har to parafinprimuser som virker. Blir du overrasket av dårlig vær i fjellet, så prøv og kom deg ned i bjørkeskogen før du går i bivuakk. Noen ganger vil du overnatte på steder hvor det ikke finnes hytter, eller så har du ikke lyst til å bruke tid på å lage snøhule eller annen improvisert bivuakk. Et fjelltelt er da en god løsning.
Fjellteltet skal gi beskyttelse mot regn, snø og vind. Det bør være lett i vekt, komfortabelt og enkelt å sette opp, og å ta ned. Disse kravene er i utgangspunktet uforenlige. Du bør derfor sette opp din egen prioriteringsliste som du mener fyller ditt behov best. Teltet bør være av en selvbærende konstruksjon. I tunneltelt og kuppeltelt — iglootelt utnytter du plassen optimalt, samtidig som du slipper teltduk som henger slapt og blafrer og smeller i vinden. De store oppdagelsesreisende brukte pyramidetelt. Fordelen med pyramideteltet er at belastningen på teltet overføres til midtstangen og ned i bakken, slik at det til dels tåler store påkjenninger.
Ulempen med pyramideteltet er all den slappe duken som blafrer i vinden. Midtstangen i teltet begrenser plassutnyttelsen og teltets store høyde og grunnflate er vanskelig å utnytte. Teltet i seg selv isolerer ikke. Bygger du en vindmur på vindsiden og tråkker og graver slik at teltet står 30 til 50 cm. under bakkenivå, vil det være så lunt i teltet at temperaturen blir noen grader høyere enn utenfor. Det klassiske vinterteltet er laget av ren bomull. Vær klar over at nyimpregnert bomull er brannfarlig. Dersom du ikke har godt med brennstoff og en primus slik at du kan fyre og tørke i teltet, vil det i løpet av noen få dager øke sin vekt betydelig. Fordelen med bomullstelt er evnen til å puste, slik at du slipper rim og kondens. Du kan også klare deg med et enkelt bomullstelt. Vintertelt av kunstfiber bør som en hovedregel være doble. Et yttertelt bør være av vanntett og vindtett stoff og et innertelt av pustende duk. Finn en plass som ligger noenlunde i le, men unngå plasser hvor snøen samler seg og plasser nedenfor fonner som kan rase. Sett sekker og ski noen meter unna den plassen du vil reise teltet. Stikk skiene ned i snøen og trekk stroppen på staven over tuppen. Sett sekken mot skiene. Slik unngår du ufrivillig å begrave noe av utstyret. Det bør være minst ¾ meter snø under teltet. Graver du vekk snøen og setter teltet på bakken, vil du oppleve at det trekker kalt. Snøen har sjelden mer enn noen få minusgrader i seg, mens den frosne bakken er virkelig kald. Beintråkk en flate så stor at det er plass til både telt og barduner. Tråkk i snøen til den blir pudderaktig som en skål med sukker. La teltplassen ligge i fred mens du samler snøblokker til snømuren. Er det ikke hold nok i snøen til blokker, kan du grave opp enn voll. I løpet av ti til tretti minutter har snøen som dere tråkket til sukker, stivnet til en fast plattform.
Dersom det blåser, bruker du staver og ski til plugger, særlig på vindsiden. La den spisse/korte enden av teltet vende mot vinden. Vanligvis brukes plugger som du graver ned. Er du i skogbeltet, kan du hogge 30 cm lange kvister som tres inn i hempene og graves ned liggende med hempen mitt på kvisten. Etter hvert som snøen stivner, sitter teltet som støpt. 
Når du fyrer med et parafinkokeapparat kan du ha det både tyve og tretti varmegrader inne i teltet selv om det er like mange minusgrader utenfor. De fleste fjelltelt har gresskant. Denne legger du pent ut og graver snø over. Inngangen kan du ordne på to måter. Enten på vanlig måte ved at du krabber inn og ut gjennom glidelåsen eller poseåpningen, eller at du graver en grøft inn i forteltet slik at du får en kuldegrop og slipper å åpne glidelåsen. Sistnevnte løsning er den enkleste løsningen, men den kan kun brukes dersom teltet har fortelt. Snøgropa stjeler også en del plass. Rent temperaturmessig har ikke snøgropa eller kuldegropa noen misjon i et fjelltelt. I større telt uten bunn vil grøfta inne i teltet fungere som en kuldegrop og hindre kald luft å renne inn i teltet — sies det.
Har du plass bør sekkene være med inn i forteltet. Spaden skal alltid være med inn i teltet, slik at du kan grave deg ut om nødvendig. Før dere krabber inn for kvelden, samles alt utstyr rett utenfor teltåpningen. Stikk skiene godt ned i snøen og tre reimene på stavene over. Fest klær, pulk og annet utstyr til skiene slik at det ikke blåser bort dersom vinden skulle bli sterk.
Under all vinterbivuakkering er klesbørsten en sentral hjelper. Før du krabber inn i teltet børstes skotøy og klær helt rent for snø og klumper, slik at det ikke får smelte og gjøre deg og utstyret vått og kalt. 
Gapahuk er en fin løsning om vinteren om du har rikelig tilgang til ved. I stedet for bar kan du bruke presenning. Kombinasjonen presenning og bar som du dekker med snø, er en lun og fin vinterbivuakk om du har rik tilgang på ved. Til fyring i telt kan spritkjøkken, propangass, bensinprimus og parafinprimus nyttes. Rødspritbrenneren produserer en illeluktende gass som svir i øynene, mens de fleste typer propangassapparater ikke virker ved minusgrader. Bensinprimusen er uhyre brannfarlig og avgir ofte giftig gass.
Det eneste reelle alternativ er kokeapparater som bruker parafin som drivstoff. Har du reinskinn og en parafinprimus i teltet, har du det som en greve. Temperaturen kommer lett opp i 20 til 30 grader inne, selv om det er opp til 20 grader utenfor. Du kan koke, tørke klær og sitte lett an
trukket, mens du mediterer over dagens opplevelser.
Primusen bør du fyre opp ute eller i forteltet med god ventilasjon.
Er det litt trekk, må primusen varmes opp på forhånd to til tre ganger med rødsprit, for å få den til å tenne skikkelig. Når primusen brenner riktig, kan den tas inn i teltet og settes på en trefjøl, spade eller annet som hindrer den i å smelte snøen under bunnen av teltet. Skal du koke mye, slik at det produseres mye vanndamp, bør det gjøres i forteltet. Etter en kokeseanse er det lurt å fyre en del for å tørke teltet for kondens. Med en primus får du det riktig godt og varmt i teltet. Vær forsiktig så ikke støvlene tar skade av for høy tørketemperatur. Det skjer årlig flere nestenulykker og av og til dødsulykker, på grunn av fyring i telt med primus. Den vanligste faren er at man sovner med primusen på. Etter en stund blir trykket så lavt at flammen på primusen slokner og teltet fylles med parafin i dampform. Gassen lukter vondt, er giftig og fyller fort teltet. Når fyringsvakta våkner av lukten eller kulden og forsøker å tenne primusen igjen, eksploderer hele teltet. En annen fare er produksjon av CO, karbonmonoksyd. Det er en smakløs, luktfri, fargeløs og meget giftig gass. Den produseres ved ufullstendig forbrenning særlig i forbindelse med smelting av is, snø og oppvarming av kalde væsker. Den produseres også dersom primusen brenner med for lavt trykk når primusen er for lite oppvarmet, og når primusen er feil justert eller defekt.
Under slike forhold soter også primusen og produserer flere andre gasser som kan gi hodepine. Såfremt du ikke har gravd teltet helt ned og ikke sover mens du fyrer, er risikoen liten, men vær allikevel oppmerksom på problemet. Ved all bruk av primus i teltet, skal du åpne alle ventilasjonslukene og sørge for god utskifting av luften i teltet. Er det kuling eller storm, skal du være forsiktig når du reiser teltet så du ikke brekker stenger eller buer. Du kan risikere at teltet fanger luft, blåses opp som en ballong og brekker stengene. Vær varsom når du tar teltduken ut av posen. Vinden kan få tak og nappe duken ut av hendene dine, slik at teltet forsvinner.
Fest hempene i bunnen til en ski på begge kortsider. På vindsiden fester du også en bardun til en ski. Tre deretter stengene eller buene inn i lommen.
Legg noen sekker inne i teltet før det barduneres ferdig. Av klumper eller løssnø bygger du en voll eller mur på vindsiden. Vollen skal stå så nær inntil teltet som mulig. Er vinden sterk, må du bygge mur før du reiser teltet. I uvær er en kombinasjon av mur og nedgraving av teltet den eneste mulige løsningen. Grav ikke ned teltet mer enn maksimalt en halv meter. Det kan ellers fyke igjen, og dere blir levende begravd. Noen desimeter nede i snøen er temperaturen aldri lavere enn to til fem minusgrader selv om stormen hyler og temperaturen er 30 til 40 minusgrader ute. Dette har mennesker gjennom tusener av år utnyttet for å overleve i vårt barske klima. Vi kan også bruke snøfonner som frivillige og planlagte husvære. Stillheten og roen du kjenner i en snøhule skaper en stemning du ikke finner noe annet sted. Lyskildene er stearinlys som reflekteres fra snøhvite hvelvinger. Huset i snøen gir deg en helt unik opplevelse. Folk med klaustrofobi har sjelden problemer med snøhuler. Mens du bygger din hvite bolig, bør du ha noen enkle regler i mente for å bygge sikkert og varmt.  1) Bruk ikke fonner høyere enn seks meter. På grunn av faren for snøras. 2) Mellom gulvet i hulen og bakken bør det være minst en meter, for at ikke kulden skal slå opp. 3) Høyeste punkt i inngangen må være lavere enn gulvet i hulen. Ellers blir det iskaldt inne i hulen. 4)Det bør være ståhøyde i kuldegropen i hulen. 5) Hulen synker sammen i løpet av natta. Derfor bør det være en meters høyde i selve hulen. 6) Taket bør ikke være tynnere enn tretti centimeter noe sted. De to luftehullene i taket på hulen er i de fleste tilfeller ikke nødvendige. De gjør hulen unødig kald. Finner du ikke en skavl som er bratt nok til å bygge hule i, kan du lage en flatmarksgrop. Du bør helst ha en snødybde på to til tre meter. Grav en skulderbred grøft som er to meter dyp. Deretter graver du ut en hule på hver side av grøfta. Dersom det er nok hold i snøen, skjæres snøblokker ut og legges over grøfta slik at det bare blir igjen en liten åpning ned. Dersom snøen er for løs kan du legge staver og ski over først. Deretter en presenning eller vindsekk, og spa så til slutt godt med snø over. Flatmarksgropa er også et godt alternativ, men det er mer arbeid å bli kvitt snøen som graves ut. Det kan være klokt å merke både snøhule og flatmarksgrop med en skistav, så slipper du å få ubudne gjester gjennom taket. Taket bør være minst 30 cm tykt for å være sterkt nok og ha den nødvendige styrken. Snøen smelter ved null grader. Når du bruker to til tre stearinlys som lyskilde og i tillegg varmer opp med åndedrettet og kroppsvarmen, tåler ikke snøen mer. Blir det varmere, smelter snøen slik at det drypper fra taket og snøen begynner å sige sammen. Dersom du har fyrt i hulen, kan den i løpet av natten synke sammen opp til en halv meter, slik at en hule som om kvelden hadde en meter takhøyde om morgenen bare har en halv meters takhøyde.
Snøen puster ganske godt slik at det ikke er noen fare for at det skal bli for lite oksygen i en snøhulen. Dersom det kokes eller fyres i hula, vil tak og vegger forvandles til tykk is som ikke er i stand til på fornye oksygenet. Hovedregelen er derfor at all matlaging og fyring skal skje i en vindskjerm foran hulen, slik at varm luft og damp ikke ledes inn. Iglooen forbindes med eskimoene som bruker den som vinterbolig. Snøforholdene er sjelden egnet for igloobygging, ettersom det forutsettes snø som det kan skjæres ganske store og harde blokker av. Igloo er et godt alternativ når du ferdes i flate områder uten nok snø til å grave seg ned, eller inn i. Det beste er litt gammel hardpakket snø med fin kornstruktur. Mål til en sirkel på tre meter med staven, skjær ut snøblokker med en snøsag eller smyg dem ut med en spade og en ski. Sett dem på høykant en stund slik at de hardner. Blokkene plasseres rundt i sirkelen som du risset opp på snøen. Skjær til blokkene slik at de danner en stigende skruegjenge med skrå toppflate sånn at det heller litt innover. En person står inne i iglooen og stabler og skjærer, mens to stykker bærer og holder blokkene. Iglooen bygges i en stigende spiral som suksessivt heller innover. Bygging av igloo krever en del trening. Inngangen lages som en grøft innunder boligen. Det høyeste punktet på taket i grøften inne i iglooen må være lavere enn bunnen i iglooen. Det renner dermed ikke kald luft utenfra og inn i iglooen, og temperaturen i iglooen vil ligge på noen varmegrader eller omtrent på frysepunktet. Det er ikke nødvendig med hull i taket Såfremt kuppelen ikke er blitt til is, puster snøen ganske effektiv. I praktisk talt alle store fjell og skogsområder står det åpne turisthytter. Avstanden mellom hyttene utgjør vanligvis en normal dagsetappe. Hyttene kan være ganske enkelt utstyrt, men noen har godt med kokeutstyr og rikelig med mat. Hyttene ligger langs turruter, gjerne der hvor rutene møtes eller deles. Noen hytter ligger slik til at de er til hjelp når man vil opp på en kjent topp, eller annet populært utfartsmål. De har alle det til felles at de tilbyr enkle og praktiske overnattingsmuligheter for slitne turgåere. Som regel finnes det ved og kokemuligheter på hyttene. Ofte møtes flere på samme hytte, da gjelder det å vise hensyn og å innrette seg slik at alle trives. Hold orden på sakene dine, hold de samlet og hjelp til med vann og ved. Det trengs mye vann til et selskap som har vært på ski hele dagen. La også andre få mulighet til å tørke sine våte klær. Sørg for nok ved til natten. Fyr med måte. Ofte er veden transportert langveisfra til høye priser. Den gyldne regel er at man i alle fall skal forlate hytta i samme stand som da man kom. Det skal være opphugd ved klar til å fyres opp. Det skal ikke stå vann igjen når du går. Vannet kan fryse eller bli dårlig. Rydd ordentlig, fei eller vask gulvet og samle søppel i en søppelpose som du tar med deg eller samler på et dertil tiltenkt sted. I stedet for å gå med tung pakning i flere dager, kan du velge en fin og sentral plass å lage en leir på. Fra denne hovedleiren går du dagsturer og returnerer til leiren hver dag. Det kan være et område med mange fine topper som dere ønsker å bestige, eller som har mange fine vann med godt fiske. Når du frakter med deg utstyr til en hovedleir, er det som regel klokt å gå flere turer, fremfor å slite seg ut med alt på ett løft. Du kan også bruke pulk dersom terrenget ikke er for kuppert. Ved å operere ut fra en hovedleir er du ikke så avhengig av været, og du kan gå med lett oppakning fra hovedleiren og dermed rekke over mer hver dag. Er dere en stor gruppe, kan turvalget tilpasses de forskjellige ambisjoner og behov ved at dere går på tur i mindre grupper.
Et forhold som er ytterst viktig når man baserer seg på hovedleir:
Ikke gjør som ekspedisjonene Himalaya og eksepedisjoner til andre fjerntliggende høye fjell. I hovedleirområdene som ble brukt på disse ekspedisjonene, er det nemlig vokst fram en veritabel søppelplass. |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her
Bokkilden
Natur
Magasinet
Vossevangen
Libris
HaugenBok
Norli
BokKlubben
Libris
Studia
Gnist
Ark
bokhandel
Bok&Media
Bok
anmeldelse
Google
|
