|
Ski, skistøvler, skifeller
og skiutstyr tips, valg og bruk
[ Starts ] [ Opp ] [ Hundekjøring ] [ Fisketuren ] [ Fjellklatring ] [ Foring av hund ] [ Fotturen ] [ Gjennom skogen ] [ Jegerliv ] [ Kløvhunden ] [ Med barn på tur ] [ Naturfotografering ] [ Over fjellet ] [ Over breen ] [ Over elva ] [ Over isen ] [ Padleturen ] [ På hytta ] [ Ski og utstyr ] [ Skituren ] [ Sykkelturen ] Ordet ski kommer fra det germanske ordet skidh som betyr kløyvd trestykke. Ingen sport ligger vårt hjerte nærmere, og ingen sport gir oss bedre høve til å oppleve vintereventyret i vårt vakre, hvitkledde land. Skisporten er også vår nasjonalsport. Det finnes en rekke typer ski på markedet i dag. Mange typer er så spesialisert at de bare kan brukes i oppkjørte løyper som opparbeides like avansert som en vei. Andre typer kan kun brukes i skiheiser og oppkjørte løyper. De fleste kan klare seg med et par allround ski. Det er ikke utstyret som gjør opplevelsen, men skigleden. En god ski for friluftsliv og allroundbruk må i større eller mindre grad tilfredsstille følgende krav: - Skia må ha dobbeltspenn og sintretsåle slik at skismurningen skal sitte.
- Skia må være lett, men samtidig solid.
- Skia må være retningstabil og ha gode styreegenskaper.
Dobbeltspenn er nødvendig for å redusere smøringslitasjen. Om skia har dobbeltspenn kan du kontrollere på følgende måte: Legg såle mot såle og press skien sammen mot midten med jevn belastning. Klarer du å presse skia sammen på denne måten har skia ikke dobbeltspenn. Må du derimot legge betydelig mer krefter til for å presse skiene sammen de siste par centimeterne, da har skia dobbeltspenn.
Det siste spennet, dobbeltspennet, danner en vokslomme under midten av skia som du utnytter når du sparker fra. En glassfiberski med sintret såle holder bedre på skismurningen enn en treski dersom voksen smeltes på. Den sintrede sålen inneholder masser av små porer som voksen trenger inn i og klorer seg fast til. For å få best utbytte av en sintret såle bør du bruke smørejern.
En ekstrudert såle er en helt glatt såle som brukes på ski for alpinanlegg og koster omlag det halve av en sintret såle. Denne såletypen er helt glatt slik at smurningen raskt slites vekk.
Vekt og styrke er en selvmotsigelse og vil alltid bli et kompromiss. Ski av laminert tre er det enkleste og var det vanligste, frem til plastalderen gjorde sitt inntog. Laminert tre sammen med glassfiber er fortsatt vanlig innhold i en moderne ski, selv om den er pakket inn i romaldermaterialer. En kunstfiberski er ofte i virkeligheten en komposittski av tre og plastmaterialer. Det er fortsatt mulig å få tak i rene treski, selv om det er få produsenter og liten produksjon. Treski lages både som helvedski og som laminerte ski. Dagens treski er gjerne lange, brede skogski og kortski for bruk i tett kratt, i forbindelse med fotografering eller jakt.
Retningsstabil og gode styreegenskaper får skiene via innsvingen og midtranden under skiene. Midtranden under skia gjør at skia holder retningen både i og utenfor løypa. En ski med innsving er bredest foran, smalest under midten og litt bredere igjen bakerst. Ski med denne profilen kaller vi ski med innsving. Innsvingen bør ikke være under ti millimeter og skiene bør ikke være smalere enn 54 millimeter. Skal skiene brukes på fjellet eller i alpinanlegg, er det nødvendig med stålkanter. Du kan klare deg med en meter på innsiden av hver ski, men det mest vanlige er at stålkanten er på begge sider av skiene og i full lengde.
Innsvingen stabiliserer skiene når du kjører utfor og er en nødvendighet for å kunne kjøre telemarksstil på hardt underlag. Telemarksstilen er en svingteknikk som ble utviklet av Sondre Nordheim fra Morgedal i Telemark i begynnelsen av forrige århundre. Tresålen er mer motstandsdyktig mot riper enn plastskien og er miljøvennlig. På kaldt føre kan treskia brukes uten smurning. Treskia blir tung på fuktig snø, og er heller ikke så sterk som en kunstfiberski. Treskia kan du lage selv. Det finnes en rekke typer ski med såkalt smørefri såle. Noen med murstensmønster, andre med fiskeskjellsmønster.
En tredje type har fastlimt nylon eller mohairpels under midten av skiene. De smørefrie sålene fungerer best på våt snø, og gir aldri særlig god gli. Noen typer slites fort, men alle typer bråker og skurer ille i løypa. I løssnø er den smørefrie skia en brukbar løsning, men sitter dårlig i helt løs snø. På isete løype er den heller ikke særlig god. Under ugunstige forhold kan du smøre en smørefri såle, men da er jo mye av vitsen med konseptet borte.
Ski som skal brukes i løyper får ikke plass nede i sporet dersom de er bredere enn omlag 65 millimeter. Vanlige ski har lengde som tilsvarer lengden fra gulvet og opp til brukerens oppstrukne arms håndledd. Andre sier kroppshøyden pluss 20 til 30 centimeter, avhengig av kroppsvekt, skitype, styrke og bruksområde.
Når du går med pakning, kan du med fordel smøre med varmere skismurning enn du ellers ville gjort. Det er både irriterende og kraftkrevende å slite seg oppover motbakker mens skiene stadig glipper.
Å komme seg på bena igjen med en stor sekk, er ikke alltid lett i dyp løs snø. Bruker du skismurning som er ett nummer varmere enn det temperaturen tilsier, går det ikke så fort i nedoverbakkene og det koster mindre og komme opp motbakkene.
Skismurningen slites vekk og må fornyes med jevne mellomrom.
Når du har gode ski, trenger du også solide og stødige bindinger. Bindingen må gi sidestøtte. Både tåbinding og hælbinding tilfredsstiller disse kravene. Lange brede ski yter sitt beste med helbinding eller kabelbinding.
 For helt løs snø og for helt råtten snø finnes det en spesiell type ski som er mellom 2½ og tre meter lange. Det spesielle med dem er at tuppen er myk som ei bjørkegrein, slik at den alltid flyter ovenpå snøen. Kunstfiberski har en ulempe i forhold til rene treski. Når det blir hull på sidekantene eller topplatene på skiene, slik at det renner vann inn i kjernen, går skiene ofte i oppløsning. Vann trenger inn i kjernen og når dette fryser, sprenger det skiene i stykker. Får du skader gjennom sideplaten på skiene kan dette tettes med epoksylim eller hardplast. Med telemarkski kan du komme deg ut i skog og fjell, gå langrenn, kjøre slalåm og hoppe, med ett og samme skipar. Dagens skisport har ellers sporet av, og vi er belemret med krav om spesialsko til nær sagt alle slags aktiviteer.
Sondre Nordheim som levde i Morgedal i Telemark, utviklet telemarkskia og telemarkteknikken i midten av forrige århundre. På begynnelsen av 1980-tallet ble Telemarksstilen populær i USA, og etterhvert kom denne sporten tilbake til Norge. Denne trenden har ført til at sportsforretningene på nytt selger beksømsydde støvler, staver med store trinser og ikke minst solide ski og bindinger. Ringen er sluttet. Skifellene er trolig like gamle som skienes egen historie. De tidligere typene ble laget av forskjellige slag skinn som ble festet under skiene. Når skiene ble ført fremover, la hårene seg, og når man sparket fra reiste hårene seg og låste skiene. Det beste systemet var et hylster av selskinn
som ble trukket over skiene når en skulle oppover lange stigninger. Før utforkjøringer ble hylsteret tatt av og man fikk god gli. I dag lages skifeller av nylonhår og mohairhår. Skifellene festes til skia med en bøyle rundt tuppen og limes til skiene med et særskilt lim som ikke fester seg til skisålen. Når du skal oppover lange stigninger bruker du skifellene. På toppen tar du skifellene av med et enkelt håndgrep og bretter limside mot limside. Dermed er du klar for en spennende utforkjøring på glatte ski. Limet på skifellene svekkes hvis det er voks under skiene. Limet kan lett fornyes og et par skifeller har en levetid på mange år. Skifeller av mohairhår har best gli og feste i løs snø, men de trekker vann og må tørkes etter bruk. Skifeller med nylonhår passer best til allroundbruk og kan også brukes på våt snø. Skifellene har dårlig gli og er fine til skiturer i bratt og ulendt terreng med børse, kamera eller tung sekk. På slike turer vil du helst ikke ha så god gli i nedoverbakken, men gjerne feste i bratte stigninger. Vanlige ski med skifeller er ofte et bedre valg enn ski med smørefri såle. Skifeller er ikke egnet på treski. Fellelimet limer så godt til skia at deler av treverket i sålen kan følge med når du tar av fellene igjen. 
I høyfjellet kan snømangel være et problem. Da trenger du et par skistøvler som det også er mulig å gå store distanser til fots i. Bry deg ikke så mye med ditt vanlige skonummer når du kjøper skistøvler. Støvlene bør være så romslige at du får plass til såle og to raggsokker, og samtidig kunne vinke med tærne. Med trange støvler fryser du lett på beina.
Kjøp heller ikke støvler med fôr. Slike er det umulig å få tørket over natta når du er på tur. På langtur vil de etterhvert begynne å lukte surt.
Det fine med lærstøvler er at de kan gåes til og formes etter eierens fot. Inngåtte støvler er som regel den beste garantien mot gnagsår.
Nettopp lærets egenskap, det at den kan være både motstandsdyktig mot vann og i tillegg slippe ut svette og fuktighet fra kroppen, gjør lærstøvelen uovervinnelig.
Fryser du lett på bena og mener at du burde ha et par fôrede støvler, bør du heller ta på et par ekstra sokker i støvlene. De kan du nemlig ta ut om kvelden og tørke i løpet av natta. Støvlene bør være myke i lengderetningen slik at du får god bevegelsesfrihet, men samtidig må de være stive sideveis. Du vil ellers oppleve at støvelen vrir seg vekk fra skiene, når du kanter under utforkjøringer. Unngå hullforsterkere og andre saker av metall på sålene, de leder bare bort verdifull varme fra føttene. Til friluftsbruk snakker vi om skistøvler i betydningen støvler. En del av fottøyet som omsettes i dag, kan ikke karakteriseres som annet enn skisko, joggesko eller tøfler for skibruk.
Helhetsinntrykket av en skistøvel skal være solid. Solid tykk såle samt solide sømmer og malier. Læret må være tykt, er det for tynt blir det ikke vanntett.
Nå er det igjen vanlig at sportsforretningene fører solide turski, kraftige bindinger og beksemsydde skistøvler med kraftig såle, som også kan brukes til korte fotturer.
Vær nøye med hvor sømmene ligger på støvelen når du skal bruke tåbinding. Et vanlig problem er at bøylen på tåbindingen gnager over sømmen i tuppen av skoen. Sømmer er alltid vanskelig å få tette. Derfor skal du se etter støvler med færrest mulige sømmer og fartsstriper på siden, som leder vann inn i skoen.
En måte å tette sømmene på er å lime dem med lim. Det finnes spesiallim til dette formålet, men vanlig lim kan også brukes. Det er vanskelig å få limet til å sitte på grunn av fettet i skokrem og impregnering. Dersom du vil lime sømmene, skal du vente til støvlene er tørre og noenlunde fettfrie etter en lengre tur. Tørk dem grundig og masser limet godt inn i sømmene. Etter to til tre påføringer med lim med tørking inni mellom, kan du på nytt impregnere og pusse skoene.
Til vanlige skistøvler trenger du ikke regulerbar binding ettersom alle nye støvler er tilpasset 75 millimeter Nordic Norm. Ønsker du i stedet å bruke en filtfôret gummistøvel eller en eldre type skistøvel, må du basere deg på en regulerbar hælbinding. Den vanligste er forsvarets modell som leveres i flere versjoner, men det finnes også andre alternativer. Dersom du har skistøvler med såle som er temmelig myk sideveis, bør du bruke hælbinding. Med beksømsydde fjellskistøvler eller telemarkstøvler, er tåbindingen like stødig eller stødigere enn hælbindingen. Hælbindingen støtter opp og stiver av en myk såle. Du kan også få kjøpt sidebeslag og kabelbinding i tillegg for tåbinding, slik at du får en enda stødigere binding. 
Tørking av støvler med telys. Impregnering av støvler bør gjøres for hånd. Den varme hånden som kjærlig masserer impregneringen inn i læret fungerer best. Varmen fra fingrene gjør impregneringen mer lettflytende slik at den kan trenge dypt inn.
Etter at støvlene er impregnert, bør de stå natta over og deretter pusses blanke med vanlig voksbasert skokrem.
Impregner støvlene i god tid før du skal på tur. Nyimpregnerte støvler er kalde fordi mye av varmeproduksjonen din går med til å få løsemidlene i impregneringen til å fordampe. Løsemidlene stjeler varmen din med andre ord.
Ikke impregner støvlene mer enn noen få ganger i løpet av året. Silikon på lær burde vært bannlyst. Silikon gjør riktignok læret vanntett for en stund, samtidig som det trenger inn i læret og løser det opp. Når silikonimpregneringen etter en tid vaskes ut, følger lærets eget fettstoff med. Over tid fører silikonet til at støvlene blir myke og gir dårlig støtte. Læret blir svampaktig, slafsete og nærmest utvasket.
For å holde støvlene tørre og tette bør du daglig, gjerne flere ganger om dagen, pusse dem med vanlig voksholdig skokrem. Prøv å få støvlene helt blanke. Den harde, blanke overflaten er ganske kraftig vannavvisende for en stund.
Et par tre ganger i året kan du impregnere med støvelimpregnering som er basert på voks og eventuelt fett og tjære. Du blankpusser støvlene for å få vann og snø til å prelle av. Skistøvler av lær er kostbare, men kan vare i mange år. Lær er et enestående materiale for skistøvler, men det krever vedlikehold.
Støvler må ikke tørkes i høyere temperaturer enn 40 grader. Da ødelegges læret, og du kan risikere at støvelen sprekker. Lær som har tørket ved høy temperatur kjennes som sandpapir og trekker fuktighet som en svamp. Tenk på det når du henger dem til tørk i taket av teltet, eller i nærheten av ovnen i hytta. Er du på en turisthytte med tørkerom, skal du ikke sette støvlene på det badstuevarme tørkerommet dersom du har flere dager igjen i fjellet og ikke har spesielt god økonomi. Du risikerer nemlig at sålen løsner fra skoene eller at læret sprekker.
Innleggsåler av ull isolerer godt mot kulde fra kalde såler og kan anbefales på det varmeste.
Den beste måten å tørke støvlene på etter èn dags skitur, er å fylle dem med løst krøllet avispapir kombinert med varme på 30 til 35 grader. Skift avispapiret jevnlig.
Puss støvlene før du setter dem bort for sommeren. Lær er et levende materiale, og det har ikke godt av å bli oppbevart i uttørket tilstand.
Enhver vandringsmann må ha det godt med sine undersåtter. Vi glemmer ofte at det er føttene som bærer
 En beksømsydd skistøvel med færrest mulig sømmer er et godt valg for turer utenfor skiløyper i fjell og skog. |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her
Bokkilden
Natur
Magasinet
Vossevangen
Libris
HaugenBok
Norli
BokKlubben
Libris
Studia
Gnist
Ark
bokhandel
Bok&Media
Bok
anmeldelse
Google
|
