|
Turkniv, turøks, tursag og andre nyttige redskaper for friluftsliv
[ Starts ] [ Opp ] [ Fottøy ] [ Havreposen ] [ Kart og kompass ] [ Klærne ] [ Turproviant ] [ Redskaper ] [ Så få ting ] [ Soveposen ] [ Termosen ] [ Tørking av sko ] [ Uten kompass ] [ Ryggsekken ] [ Pakking av turmat ] [ Så få ting ] [ Soveposen ] [ Termosen ] [ Tørking av sko ] Jeg fryser når jeg ikke har en god kniv på baken Gammel skaukar Du er godt hjulpet og langt berget med en god kniv. Det er også noe av det første en friluftsmann trenger. Den beste kniven er og blir den norske tollekniven. Får du tak i et hjemmesmidd eksemplar fra en god knivsmed, har du ofte et stykke brukskunst av beste klasse.
Den billigste typen er den med rødt treskaft, rødt eller blått plastskaft og plastslire. Den er ikke serlig pen, men er den som blir mest brukt av skogsarbeidere, bønder, reingjetere og fiskere. Det skulle borge for kvalitet og holdbarhet.
Såkalte speiderkniver, amerikanske jaktkniver, Rambo kniver og andre rare saker med sidesøm, nagler, trykknapper, kompass og hele verktøykasser i knivskaft og slire, kan du med fordel klare deg uten.
Kniven må sitte fast i slira. Sett på en sikringsrem, som tegningen viser. Er det ingen knott, så skru inn en øyeskrue i enden av treskaftet. Vettuge folk har kniven i slira når de ikke bruker den. Tørk av kniven før du stikker den i slira. På mange knivskaft står det rustfritt stål, men det er som regel en sannhet med grove modifikasjoner. Kniven er redskap, et verktøy, og ikke noe leketøy. Kniven er farlig i en klossete neve. Spikk alltid fra deg, aldri mot deg. Vis knivkultur. Hvis du ikke er vant med å bruke kniv, kan du kjøpe en kniv med parerstang. Sene og leddbåndskader gror sakte og det er fort gjort å skjære seg når man er glatt på fingrene, mens du for eksempel sløyer fisk. Kniven er villmarkingens viktigste verktøy og ikke minst bør du ha med en kniv av rent sikkerhetsmessige årsaker. Med en kniv kan du lage deg en krykke hvis du skader kneet, gjøre opp varme, skaffe deg mat, bygge en provisorisk bivuakk, slakte vilt og reparere ødelagt utstyr. Du er godt hjulpet og langt berget med en god kniv.
En god brukskniv har som regel bladlengde på mellom fire og ti centimeter. Omlag tre tommer, eller syv og en halv centimeter, mener mange er det ideelle. Liker du lengre og tyngre kniver går den i klasse med samekniven, som egentlig er en mellomting mellom kniv og en liten øks.
Mange foretrekker foldekniven med lås for bladet, såkalte Buck kniver. Lommekniver bestående av hele verktøyskrin med saks, tannpirker, skrutrekker, fil, forstørrelsesglass og så videre, er også populære, men bør betraktes som et supplement til tollekniv eller foldekniv.
Vær også klar over at det er kommet en lov som regulerer hvor du kan bære kniv og hvilke knivtyper som omfattes av loven. Bruker du fly på vei til en tur, må du pakke kniven i ryggsekken og ikke ha den i beltet. Sikkerhetskontrollen på flyplassen tillater bare de aller minste lommeknivtypene. Knivblad leveres i forskjellig stålkvalitet. Kniver i mykt stål er lette å få skarpe, men eggen holder ikke særlig lenge. Til denne gruppen tilhører de billigste knivene som kan fåes kjøpt for noen få tikroner. Denne knivtypen er kanskje å foretrekke til allround bruk hvor eggen brukes til litt av hvert. I kontrast til disse knivene står de dyre forseggjorte knivene med virkelig seigt og hardt stål. Disse kan brukes lenge før de blir skikkelig sløve. Ulempen med disse, er at den høye stålkvaliteten fordrer at det brukes virkelig gode bryner og ofte en jigg for å få dem virkelig skarpe. En annen ulempe er at det kan være lett for at det spretter ut biter av eggen, i stedet for at det blir hakk. Mange liker å ha en kniv med høy kvalitet på materialer og det håndverksmessige arbeidet, men slike kniver bør du ikke bruke ukritisk som pirke og skrapeverktøy. Samekniven eller finnkniven er blitt en fast del av felthabitten hos mange villmarkinger. Kniver med fem og åtte tommers blad er mest populære (15 og 20 centimeter). Samekniven brukes både som lettøks for hogging, kvisting og kapping av materialer til leire og til ved. Den er også egnet til å skjære brød, smør og pålegg med, samt åpne bokser og skrape og rote i jorda med.
Til reparering av utstyr, slakting og spikking av kopper eller annet finarbeid er tollekniven å foretrekke. Sameknivens popularitet skyldes nok dens fortreffelighet som turkniv og solide grovredskap.
Jaktkniver og Rambo kniver med bladlengde på 15 centimeter og lengre, har gjerne samme bruksområde som samekniven, selv om de ikke alltid er like funksjonelle. Det er lettvint å lage en rimelig kniv med personlig preg. I sportsforretninger og i jernvareforretninger får du kjøpt løse knivblad i flere kvaliteter. Lettest er det om du får gjenget opp enden på bladet og skrudd på en mutter, gjerne en kronemutter.
Finn bjørkebark (never) uten hull og porer. Det er lettest å ta barken på våren og forsommeren. Skjær barken opp i firkanter som du slår små hull i midten på. Tre først inn en stoppskive, deretter fylles skaftet opp med neverflak som presses godt sammen, gjerne med litt lim i mellom. Øverst settes stoppskiven på og kronemutteren skrues så til.
Etterpå tar du en skarp kniv og spikker neveren forsiktig til. Ta det med ro, det blir lettere etter hvert. Snart har du et pent, glatt skaft med fine tverrstriper etter neverlagene. Mens du skjefter kniven bør du pakke inn bladet og tape det god, slik at du ikke skjærer deg under arbeidet. Et godt knivkskaft skal ligge godt i hånden. Et riktig tolleknivskaft skal ikke gli i hånden, selv om det er sleipt av spekk og olje. Impregner skjeftet med kokt linolje.
Lager du skaftet av tre, bør du se etter småknudret valbjerk. Det finner du i røttene og av og til i stammen på bjørk, men det er ikke godt å si på forhånd hvilke trær som har valbjørkmønster, det må du lete deg fram til.
Skjær ut en passe stor kloss. Bor hull gjennom og lim fast treklossen. Når det har tørket og du har beskyttet kniveggen, kan du med kniv, rasp, fil og sandpapir forme grepet til det passer eksakt i hånden din. Vil du ha det ekstra fint, kan du sette på holker i begge hender av skaftet. Du må da i så fall vente med å lime fast grepet til den innerste holken er på plass. Vil du vite mer om hvordan du kan lage din egen kniv, finnes det flere bøker om kniver samt en egen norsk forening for kniventusiaster.
Sliren kan du lage av et stykke lær. Lag først en modell i papp eller papir, for godt lær er dyrt.
Som tråd bruker du bekatråd, tanntråd eller spesiell sennatråd som selges i husflidbutikker. En sløv kniv er en farlig kniv. Den glipper lett og du må bruke uforholdsmessig mye kraft på jobben. En ukvass kniv er ingen kniv, den er som en gitar uten strenger. Med en slipesten eller et grovt bryne sliper du kniven. Bruk rikelig med vann eller olje når du sliper. Etter grovslipingen bryner du kniven med stadig finere bryner til den blir så kvass som du ønsker. Husk å bruke rikelige mengder olje eller vann. Synes du det er vanskelig å få kniven skarp, er det som regel fordi du ikke holder samme vinkel på brynet hele tiden. Dette kommer med trening og øvelse. Du kan også få tak i et eget slipesett hvor du spenner fast kniven og lar brynet slipe kniven i en ønsket vinkel. Med slikt verktøy kan hvem som helst få skarp kniv.
Om du bruker kniven mye og fordrer en skarp kniv, er beste hjelpemiddel en båndsliper. Det er maskin med bånd av smergelpapir som går rundt med stor hastighet. Med en slik maskin får du kniven raskt meget kvass.
En måte å teste om kniven er skarp nok på, er å holde et papirark i et hjørne og med kniven skjære arket vertikalt i to, midt på.  . Sammenleggbart kombinasjonsverktøy slik som Leatherman og sveitserkniven er tilstrekkelig verktøy for de fleste turer. Bildet over viser den sammenlagt og bildet til høyre viser alle verktøyene som den har. Setter du opp kniven med en egg som er kort og bratt, er den egnet til å hugge og kappe, altså til grove jobber, som ikke krever så skarp kniv. Du får da en egg som det ikke så lett blir hakk i, og som holder seg passe skarp lenge.
Vil du ha en virkelig kvass kniv, bør eggen ha en slak vinkel. Ulempen med denne eggen er at den raskere blir ukvass og at den lett får hakk og kutt. Kniver med godt knivstål kan du gjerne gi en slakere vinkel enn de billige arbeidsknivene med dårlig stål. Grunnen til at en kniv med førsteklasses knivstål holder seg skarp lenger enn billigkniven. Det er utrolig hva du kan lage med en god kniv. En sjøllaget bjørkekopp er en god anbefaling for en ekte villmarking. Du finner en knuter, kåte eller rikule på stammen og på rota av bjørka.
Du kan klare deg uten annen redskap enn en kniv. Skav koppen etter formen på knuten, puss med sandpapir. Med glødende ståltråd kan du dekorere koppen og brenne inn navnet ditt. Kåtene, rikulene på gran og furu er fulle av tjære, derfor er det oftest de fra løvtrær som brukes til kopp. Jo tynnere veggene i koppen er, jo bedre er håndverket. Det er fort gjort å lage seg lærreimer til sko eller utstyr. Lag til et rundt lærstykke av god kvalitet og spikk til en pinne. Sett den kvasse kniven godt fast i en planke eller stubbe. La kniven helle litt forover slik at lærbiten ikke begynner å klatre på kniveggen. Skyv pinnen over læret så hakket står så langt fra knivbladet som du vil ha remmen bred til. Er kniven kvass nok er det bare å dra i den lille lærtampen så får du en alle tiders skorem. Sitter du inne i dårlig vær kan du lage ting av bjørkenever (bjørkebark) og tæger (de tynne røttene fra bjørka). Du kan flette, brette og sy kurver, bokser, krus og esker. Innsamling av røtter og never bør helst foregå på forsommeren. Da er de mykest og lettest å arbeide med. Never kan tas hele året, også i mildværsperioder midtvinters. Tipper kanoen rundt i villmarka, så la børsa gå, men redd øksa» Gammel skaukar 
Øksa bør være like skarp som kniven. Derfor er det lurt å sette på en beskyttelse på eggen mens du har den i sekken. Med en god øks og tørre fyrstikker greier du deg lenge. Med øksa kan du skaffe deg mat gjennom fangstredskaper og feller, bygge deg hus, og lage klær og varme.
Turøksa skal ha skaft av seigt kvistfri virke eller metall. Fibrene eller åringene i treet skal gå mest mulig i skaftets lengderetning. Gjerne bjørk ask eller hickory, men skaft av kunstfiber og metall er også bra. Best balanse og minst vekt får du med en øks med treskaft. Du bør alltid ha en eggbeskytter på øksa, den kan du sy av lær som forsterkes med en trebit, eller av gummi eller filler som surres rundt øksehodet. En skarp øks kan skjære stygge hull i ryggsekken din dersom den ligger ubeskyttet i sekken. Turøksa veier mellom ½ og en hel kilo.
Du kan gjøre skaftet seigere ved å sette øksa noen timer i vann, før den skal brukes. Skaftet sveller ut slik at øksehodet ikke løsner og treverket blir seigere og mykere. Økseskaftet ryker av og til. Slå ut det gamle skaftet med en trebolt. Ikke brenn ut restene av det gamle skaftet, da ødelegger du herdingen og får aldri noen brukbar øks igjen. Økseskaftet kan du gjerne spikke sjøl i stedet for å kjøpe et nytt. Når skaftet er ferdig tilpasset, lager du et spor for kilen i den delen av skaftet som skal inn i øksehodet. Den beste kilen lager du av einer. Den suger seg fast i skaftet hvis du lager noen tverrstriper i den og legger på et tynt lag med trelim før du banker den ned. Til slutt skjærer du vekk overskytende treverk som stikker ut av øksehodet med ei baufil. I stedet for å lage kile av einer kan du også få kjøpt ferdige kiler i metall. En annen løsning er å lime fast øksehodet med tokomponent epoksylim, eksempelvis aralditt. Det er mange knær og legger som har arr etter uvøren bruk av øks. Legg deg til en god teknikk når du bruker øksa. Hugg alltid fra deg og plasser bena dine slik at det ikke kommer i veien for øksa når denne preller av stammen, for det gjør den før eller siden. Ei skarp øks preller ikke så ofte av.
Bruk ikke øks med ei hånd.
Alt for mange fingre har løsnet fordi vedhuggerne bruker øksa med den ene hånden og holder kubben med den andre.
Hogger du på et liggende tree står du på motsatt side av stammen. Den klassiske feilen er å stå med ett ben på hver side, da kan du ikke unngå å hugge mot deg, og før eller siden treffer du ditt eget ben når øksa preller av. De fleste kubber kløyver du best på høykant. Lange kubber må du som oftest bruke kiler på. Du kan også legge kubben ned og kløyve den i lengderetningen. Hugg da mellom kvistene og ikke på. Ofte må det brukes kiler for å lykkes. Det er viktig at øksa slipes riktig. Øksa skal skjære trefibrene, ikke knuse og bryte dem. Slip øksa ofte og la den være kvass som kniven. Ei kvass øks preller ikke så lett av stammen som en sløv. Øksa slipes best med en slipesten og mye vann. Etterpå kan du finpusse den med et godt bryne og olje. Fil kan også brukes om det er mye som skal tas. Bruker du smergelskive kan du fort ødelegge herdinga i øksa slik at stålet blir blått. Unngå at hjørnene på bladet blir for tynne, da ryker de lett. Til vedkløyving er ei bred og tykkslipt øks best. Den gir best sprengvirkning i kubben, mens til hogging er det bedre med et mer tynnslipt blad som skjærer fibrene. Formen på bladet bør vær buet med høyeste punkt på midten. Knivstål og øksestål blir hardt og sprøtt i kulde. Er temperaturen -20º C eller kaldere og du hugger hardt treverk, kan du oppleve at store biter av eggen brekker av. Dersom du må bruke øks mot hardt treverk i streng kulde kan det være lurt å varme opp øksa jevnlig i en bøtte med varmt vann. . Om du må velge er sagen å foretrekke framfor både samekniv og øks. Ta gjerne med et ekstra blad og husk bladbeskytter. Med en kniv og en sag er du godt berget selv på langtur. Saga kan erstatte øksa i nesten alle sammenhenger. Saga er sikrere i bruk fordi det er vanskelig å hugge eller skjære seg på en sag. Det finnes tre typer sag som er egnet for turbruk.
Den lille buesaga med omlag 50 centimeter blad. Slike brukes mest til slakting og i hager. - Tursagen er enten en sammenleggbar buesag eller en bredbladet sammenleggbar stikksag.
- Snorsagen som bare veier noen få gram og er best egnet som reserveverktøy. Snorsagen er en ståltråd med pigger på til å sage med.
Ønsker du å bære lettest mulig, er snorsagen et godt alternativ, men du kan også ta med deg et buesagblad, to ståltrådbiter og lage resten av sagen av en einer-, vier- eller ei bjørkegrein.
Skal du felle storvilt er sag langt å foretrekke til partering og til kutting av store knokler, eller kløyve dyret langs ryggsøylen med, fremfor øks. Det leveres eget sagblad til buesagene som egner seg til å skjære kjøtt med. Bruker du øks på slakt blir det som regel en rekke beinslintrer i kjøttet til ergrelse og fare for middagsgjestene.
Det er som regel raskere å sage opp tørr ved enn å hugge med ei øks.
Dagens sagblad har herdede tenner, slik at de ikke kan kvesses og vigges (bøye tennene i riktig vinkel). Når sagbladet blir sløvt eller skadd er eneste løsningen å bytte til et nytt. Du kan ikke lage hull i isen med en øks, men bortsett fra det, er den lille buesaga overlegen øksa på alle områder. Sagblad er for kvasse å ha liggende ubeskyttet i sekken. En gammel sykkelslange som du bukspretter gir deg en fin bladbeskytter. Baufil er en fintannet sag til å skjære metall med. På langtur er det lurt å ha med et baufilblad og litt ståltråd. Dersom skibindingen, staven, kanoen eller noe annet av metall må repareres, kan du lage en baufil av ei bøyd grein og baufilbladet. Vær klar over at det finnes eiere til samtlige busker og trær i Norge. I Nord-Norge og i store fjellområder er det gjerne Statskog SF som eier og forvalter skogen. På de fleste steder er det lite populært med felling av bartrær uten grunneierens tillatelse. I noen områder i Nord-Norge blir det ikke tatt nådig opp om du feller lauvtrær i områder med storvokste trær. For å unngå anmeldelse og erstatningskrav, bør du derfor alltid avtale med grunneieren dersom du har behov for å felle trær for å lage en leir eller en hytte.
Små trær og busker hugger du over med noen få hugg ved roten. Om vinteren graver du deg først ned til bakken før du hugger. Å felle større trær krever litt planlegging og forberedelse: - Sørg først for at det ikke er folk, dyr eller utstyr innenfor treets rekkevidde, selv om det skulle falle i motsatt vei av det du hadde planlagt. Rydd vekk kvist og greiner rundt treet slik at du får en trygg arbeidsstilling.
- Vurder hvilken vei treet naturlig vil falle. Har treet mer greiner på den ene siden, er det skjevt, eller står det på skrå? Ta også hensyn til vinden. Trær utgjør ofte et stort vindfang og noen ganger skal det ikke store brisen til før det tvinger treet i feil retning mens du hogger.
- Lag et styreskår på den siden du vil at treet skal falle. Felleskåret bør være mellom en femdel og en tredjedel av stammens tykkelse og ha en vinkel på 45º. Styreskåret skal styre treet i riktig retning og hindre spjæring i rota.
- På motsatt side av treet skjærer du deretter felleskåret. Felleskåret skal være litt høyere på stammen enn styreskåret. Når treet begynner å sige over ende, tar du ut sagen og går noen meter til siden. Ofte vil rotenden av treet gjøre et hopp idet treet treffer bakken. Mange er blitt skadd av dette hoppet.
- Kvisting gjør du lettest fra rotenden og opp mot toppen.
Vær varsom når du feller et tre mot andre trær. Det har skjedd mange tragiske ulykker ved at man først har felt ett tre som har kilt seg mot et annet. Når det andre treet ble felt, ble hoggeren drept eller ille kvestet av det første treet. Særlig tørre bartrær med sprikende greiner kan være lumske. |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her
Bokkilden
Natur
Magasinet
Vossevangen
Libris
HaugenBok
Norli
BokKlubben
Libris
Studia
Gnist
Ark
bokhandel
Bok&Media
Bok
anmeldelse
Google
|
