Råd for uråd. Tips og triks for kinkige og uforutsette situasjoner
[ Starts ] [ Opp ] [ Farlige dyr ] [ Forbindinger ] [ Førstehjelp ] [ Livredning ] [ Mygg klegg og knott ] [ Naturens legemidler ] [ Overleve om vinteren ] [ Råd for uråd ] [ Transport av skadde ] 
Finn vegen til deg selv.
Og vær deg selv.
Tenk selv — fritt og ubundet.
Se virkeligheten åpent og uredd i øynene, og innrøm ærlig egen svakhet og svikt — men gi ikke opp.
Gi aldri opp troen på livsverdier som skal være ukrenkelige.
Sett all din kraft inn på å leve ditt eget liv i ånd og sannhet,
og i godhet mot alle. Albert Schweitzer Den lykkeligste tiden i menneskets historie, var trolig stenalderen.
Da var vi fortsatt en sunn art, lite plaget av sykdommer og skavanker. Det var få mennesker og rik tilgang på føde. Vi behøvde ikke å bruke særlig mye tid på å skaffe mat, husly og hva vi ellers trengte til livets opphold. Stenaldermenneskets intellekt var trolig på samme nivå som vårt.
Kan hende er friluftslivet en måte å søke tilbake til denne glansperioden i vår historie. I stenalderen klarte vi oss uten så mange ting og kunne bruke størstedelen av livet til å leve uten stress, unødvendige reiser, skjemaer og alt annet som preger vår mer eller mindre meningsfylte hverdag. Prøv å få med minst mulig utstyr. Ta med det du strengt tatt trenger, og la resten ligge igjen hjemme. Mye av utstyret og tingene du må ha, kan du som regel enten improvisere i villmarka eller klare deg uten. Her er en rask og grov metode: Mål opp to meter på stammen, gå 10 til 15 meter vekk. Ta en blyant eller strå som du holder på strak arm. Plasser tommelen slik at det som er synlig på strået over tommelen akkurat dekker to meter på treet. Nå kan du telle hvor mange meter høyt treet er. Er treet svært høyt, får du mest nøyaktig avstand hvis du går 30 til 40 meter vekk, og måler opp tre eller fire meter på treet.
Hvis det er sol slik at treet kaster skygge, kan du måle opp på en mer komplisert og nøyaktig måte. Sett en 1 meter lang stokk loddrett ned i bakken. Mål hvor lang skygge treet kaster (T) og mål hvor lang skygge stokken kaster (S). Treets høyde (H) kan du regne ut slik : H=T/S Er det vindstille og stille vann uten strøm, kan du slippe en sten i vannkanten. Følg med en av ringene som beveger seg ut fra plasket. Legg merke til hvor denne ringen er på din side i det den når den andre siden. Mål opp langs stranden hvor langt det var fra stedet hvor du slapp stenen, til stedet hvor ringen var da den nådde den andre siden.
Du kan også ta geometrien til hjelp. Velg deg ut et høyt tre eller et merke i en fjellvegg (A) på den andre siden av elva. Gå 50 meter oppover elva og sett en pinne i bakken (C). Gå ytterligere 25 meter i samme retning og sett ned en ny pinne (D). Bryt av vinkelrett og gå parallelt med elvens bredde inntil du får merket (A) og (C) på en rett linje, sett da ned en ny pinne (E). Avstanden mellom pinnene D og E er nå akkurat halvparten av elvas bredde. Det forutsettes at vinklene ABC og CDE er 90 grader. Har du ikke klokke, men et godt kompass, kan du allikevel finne tiden med rimelig nøyaktighet. Sola står i sør kl 12.00. På et kompass med 360o sirkel flytter klokka seg med 15o i timen. På 400o kompass er forflytningen 17o i timen. Ta kompasskursen til sola, regn ut hvor mange graders forskjell det er mellom sola og sør, del på 15 eller 17 etter som hvilken type gradinndeling du har.
Resultatet er antall timer før eller etter 12. Det er vanskelig å stille inn kompasset mot sola. Sett derfor opp et strå på bakken og ta kompasskursen etter skyggen fra strået. Husk også å kompensere for sommertid. Om sommeren står vi opp en time tidligere enn om vinteren. Sett ned en stokk i bakken, regn ut de forskjellige vinklene til klokkeslettene og sett ned pinner. Dermed har du et solur. Vil du kontrollere det, så er skyggen fra sola kortest klokken 12.00.
Klokken 18.00 står sola i vest og klokken 06.00 står den i øst. Har du klokke med visere, men mangler kompass, kan du ta ut en grov kompasskurs. Hold klokka vannrett i hodehøyde. Rett inn klokka slik at timeviseren peker mot sola. Om du nå trekker en linje midt mellom kl 12.00 og timeviseren, peker den mot nord. Mest nøyaktig resultat får du ved å holde opp et helt tynt strå og rette inn timeviseren slik at den kommer under skyggen. Selv i gråvær fungerer denne metoden selv om skyggen da er mye svakere. Som naturens eget lim kan du bruke neverolje. Neverolje er fin til å lime porselen med og tette neverkrus og butter med. Med en neverbit og neveroljelim kan du reparere sprukne eller brukne treboller.
Harpiks og kvae av gran og furu kan du også varme opp og lime med. Kvae limer bra på tre og klær. Det eneste som skriver på rått og fuktig papir, er en gråblyant. Skriften forsvinner heller ikke når papiret blir vått. Never kan du ta av trærne hele året, men er lettest å arbeide med om våren. Lag et kremmerhus, brett inn den smale enden og tett til med en kløftet bjørkegrein. Varm neveren over varmen eller i vanndamp, så blir den lettere å forme. For å få det helt tett, må du som regel bruke neverolje som kitt.
 Til oppbevaring av smør, kaffe, kakao, sukker og andre matvarer er neverbutter både lette, tette og sterke. Sveiping av never er en teknikk som er lett om du tar deg tid til å lære den, gjerne med veileding av noen som kan det. Sveipede neverbutter passer liksom mye bedre inn i villmarkingens utstyr enn plast og blikk. Dekorative er de også. Jovisst har du noe å plukke i. Er det bjørk i nærheten, kan du lage deg store kremmerhus eller kurver av bjørkenever. Brett den slik du vil ha den. For å holde neverstykkene sammen, bruker du 10 til 20 centimeter lange tommelfingertykke biter av bjerkegrener. Kløv 2/3 av pinnens lengde og dermed har du en klype. Bruk de tynne røttene fra bjørka til å surre og låse klypa. Du kan også stikke hull i neverflakene og bruke røttene eller tynne skudd til å sy sammen sidene med. Til slutt lager du en hank til å bære i. Bjørka er vårt nasjonaltre, og neverprodukter er også heilnorske. Mangler du kokekar, kan du brette et tett kar av never. Tett smålekkasjer med lim av neverolje. Koke gjør du ved å varme opp knyttnevestore stener i bålet og legge dem opp i karet sammen med maten. Bytt stenene ofte så koker det raskt. Av einer kan du lage synål. Når eineren tørker, blir den hard som bein. Du kan også tvinne og bøye til en stoppenål av en ståltråd. Svir du eineren over bålet, blir den enda hardere.
En sikkerhetsnål bretter du av en sykkeleike. Spenn et papir stramt over ei bøtte. Midt på papiret skjærer du et korssnitt. Gni litt fleskefett på snittets hjørner. Nede i bøtta henger du kjøtt og ost i en tråd et stykke over bunnen. Fyll ti centimeter vann i bunnen av bøtta. Om vinteren blandes vannet med frostvæske. Sett en plankebit på skrå opp mot bøtta. Musa kommer opp på bøtta, kommer bort til korssnittet og faller ned i bøtta og drukner. Plassen du vil ha kuttet, surres med ullgarn som er godt fuktet med White Spirit, parafin eller bensin. Tenn på. Når flammen er brent ut, stikker du flasken raskt ned i kaldt vann. Vi du ha av bunnen, fyller du vann til det punktet du ønsker bunnen kuttet. Sett flasken ned i glohaugen. Bunnen ryker ved vannkanten. Bruk et bryne og rund av bruddkantene så du ikke skjærer deg. Har du ikke bryne, kan du bruke en sten. Du kan både drikke og koke i papir. Bare brett det slikt at det blir tett. Vannet i papiret avkjøler papiret slik at det ikke begynner å brenne og kan brukes til koking. Plastpose og brødpose kan
også brukes til koking. Legg varme stener opp i posen, eller kok over glørne i bålet.
 Et par aviser mellom buksa og lårene varmer og beskytter mot den isnende vinden. Har du problemer med klærne, kan det meste fikses med papir. Bruk gamle aviser, papirsekker eller papirposer. Klipp ut innleggsåler av gamle aviser eller papp. Du kan også lage deg sokker av aviser. Brett avisen ut på midten, sett benet midt på og brett avisen rundt foten som gamle tiders fotkluter. Har du glemt igjen vindjakka eller skjorta ikke er varm nok, lager du en vest av noen papirsekker som trekkes utenpå hverandre, eller på noen gamle aviser. Får du kraftig diaré og det ikke er flere underbukser igjen, er en bleie laget av dopapir, avispapir eller tørkerull løsningen for å unngå å bli så sår at du får problemer med å ta deg tilbake til sivilisasjonen. Lokk på syltetøyglass kan du holde en stund i varmt vann. Nytter ikke det, kan du spenne en lærreim rundt lokket og trekke i enden. Er det større ting som må vris av, kan du bruke en stokk og en tauende. Surr tauet rundt gjenstanden og legg stokken på tvers i en løkke i tauet. Vri stokken! Ønskekvisten og søkevinklene brukes i dag mest til søk etter folk som er tatt av snøskred.
Denne redskapen kan også brukes til å finne vann ved leirstedet eller på hytta, finne vannrør før det skal graves, finne ting som er forsvunnet i snøen og mye mer. En til to av ti får resultater med ønskekvist, mens syv av ti får resultat med søkevinkler. Som ønskekvist kan du bruke en kleshenger i plast, en kløftet grein av tre, eller en bøyd messingtråd.
Søkevinkler er to bøyde metalltråder. Du tar en i hver hånd Den ene lengden er omlag 20 centimeter lang, den andre omlag 50. Gå på samme måte som med ønskekvisten, men med trådene parallelle. Når trådene beveger seg mot hverandre og krysser, har du et eller annet under deg. Kroppen vår kan registrere forandringer i feltstyrken mellom ionosfæren og gjenstander under oss. Ønskekvisten er bare visere for måleinstrumentet som vi har innebygd. Med trening øker følsomheten med ønskekvisten og søkevinklene. Da kan du ofte avgjøre hva du får utslag på og hvor dypt under deg det ligger. Gå med albuene inntil kroppen og underarmene nesten rette. Ønskekvisten går du med i begge hendene og tommelene skal peke vekk fra kroppen. Spissen av kvisten peker litt opp eller rett fram. Når den av en eller annen grunn begynner å bevege seg nedover i hånden din uten at du kan forklare det, har du noe under deg. Noen ting gir kraftigere utslag enn andre. Prøv deg frem. Vi har som regel tilgang på vann som kan drikkes uten videre. Har du kommet til en ubrukbar drikkevannskilde, så se deg om etter en ny. Må du likevel bruke dårlig vann, kan du bygge et vannfilter selv. Bruk en bøtte, en trekasse som kles med plast innvendig, et 20 liters smørolje/malingspann eller en hul trestamme. Fyll det med ti centimeter svart trekull og ti centimeter ren sand lagvis til det er fullt. Grav ned apparatet i en skråning, slik at du også får avkjølt vannet. Apparatet har begrenset levetid, avhengig av hvor tilsmusset vannet er. Skal du på langtur i våte omgivelser, kan det være trygt å ha et kart som tåler variert bruk. Du får kjøpt ferdig laminerte kart, eller du kan kjøpe spesiell kartimpregnering.
Den enkleste løsningen er å kjøpe kontaktpapir å klebe på kartets begge sider. Ulempen er at kartet blir stivt, omfangsrikt og sprekker i sterk kulde. Klarer du deg med et utsnitt av kartet, er kontaktpapir imidlertid en god løsning. Laminerte eller impregnerte kart kan du tegne på med vannløslig tusj eller fettstift, som senere tørkes vekk. Praktisk til feltarbeid. Lut kan brukes til å fjerne bitter smak på planteføde og gjøre det mer spiselig. Gjelder særlig lav og en del røtter. Kan også brukes til å fjerne maling på båter og husvegger, til luting av tørrfisk og til koking av såpe. Bruk like deler grå bjørkeaske og vann.
Kok opp og la det stå i to timer. Sil vekk asken. Luten skal ha en glatt konsistens på huden. Aske fra alle løvtrær kan brukes 
Med en lærreim åpner du lokket på syltetøyglasset når det har kilt seg helt. Slipper du opp for såpe, kan du koke den, selv om du har tilgang til litt fett eller talg. Alt slags fett kan brukes, bare det ikke er råttent. Bland en del fett med to deler lut og kok det til det blir en tjukk grøt. Kan parfymeres med finnmarkspors. Husk å røre hele tiden, også etter at såpen er tatt av varmen og holder på å stivne. Vikingmelkboksen kan du stikke et lite hull på i kanten av lokket, og melke ved å trykke på bunnen av boksen.
Vanlig hermetikk kan du åpne med en vanlig kniv hvis du har glemt boksåpneren. Legg en pinne på lokket og stikk et hull i kanten. Med knivsryggen mot pinnen kan du jekke opp boksen som med en vanlig boksåpner. Kniven blir fort sløv når du skjærer blikk med den, så en boksåpner er å foretrekke. En bolt med to firkantede muttere kan du bruke som skiftenøkkel. Hvis du skal slå ned stolper som skal stå noen år, eller legge materialer rett på bakken, kan du impregnere dem ved å brenne de svarte på den siden som skal i bakken. Menneskenes første fiskeredskaper ble laget av bein og treverk. Bein er fortsatt utmerket til å file og spikke fiskekroker av. Kroker av tre kan også fiske godt. Einer er velegnet fordi det blir så hardt når den tørker. Bøy en sikkerhetsnål og du har en fiskekrok, uten mothaker. Det stiller større krav til deg når du skal kjøre fisken. - 1 liter vann veier 1 kilo.
. - Et skritt er 85 cm og 100 meter er 118 skritt.
. - Mål opp og merk av de mest alminnelig målene på buksebeltet, skistaven eller på skia.
. - For eksempel 10 cm, 25 cm, 50 cm, 1 meter og 2 meter.
| 
