|
Turproviant og mat til friluftsliv
[ Starts ] [ Opp ] [ Fottøy ] [ Havreposen ] [ Kart og kompass ] [ Klærne ] [ Turproviant ] [ Redskaper ] [ Så få ting ] [ Soveposen ] [ Termosen ] [ Tørking av sko ] [ Uten kompass ] [ Ryggsekken ] [ Pakking av turmat ] [ Så få ting ] [ Soveposen ] [ Termosen ] [ Tørking av sko ] De gamle garvede ishavsskipperne mente at den viktigste mannen i besetningen ikke var skipperen, men kokken. Spiser du ikke riktig og skikkelig, blir du sløv, uvøren og tar feilaktige avgjørelser. Frihet er sentralt i friluftsliv - frihet til å lage sin egen mat, frihet til å lage sunn, næringsrik og velsmakende mat som du selv har skaffet råstoffene til. Å lage mat over åpen ild er en treningssak, akkurat som å gå på ski, klatre i fjell eller padle kano.Vi drar på tur for å få en fin opplevelse, leve enkelt og nære naturen. Men - det er ikke ensbetydende med at vi skal spise kjedelig mat. På tur bruker vi gjerne mer energi enn vi gjør til daglig, og følgelig bør du legge mer omtanke i hva du putter i kroppen. Mat er en viktig humørstimulans. Provianten bør derfor være: - velsmakende
. - innbydende
. - næringsrik
Føler du deg sulten og matt i kroppen, forsvinner gjerne mye av turgleden. En bekjent fikk for noen år tilbake en lys idé. Han hadde oppdaget at marsipan inneholdt alle nødvendige næringsstoffer for en fjelltur. Han dro til fjells med flere kilo marsipan til en to ukers fjelltur. Etter en uke kom han hjem og har siden aldri smakt marsipan! På fotturer er problemet ofte at du må bære alt utstyret på ryggen. Dermed er du naturligvis interessert i holde vekt og volum så lavt som mulig. Samtidig vil du gjerne spise både god mat og nok mat. Det lønner seg som regel å legge arbeid i å planlegge menyen. Bær ikke vann, glass eller metall. Har du med kjøtt, kan det med fordel stekes eller kokes på forhånd. Du får da vekk en del vann, samtidig som holdbarheten blir bedre og du slipper å bruke tid og brennstoff til langvarig tilberedning. Maten skal være god og energirik. Viktigst er det med karbohydrater. Karbohydrater får du lettest gjennom kornprodukter som brød, havregrøt og pastaprodukter. Fett og proteiner klarer du deg lenger uten. Av fett kan du velge mellom animalsk og vegetabilsk. Smør er en fin fettkilde. Proteiner får vi fra kjøtt og fisk. Dersom vi sammenfatter dette til en setning er vi ute etter: Lett, kompakt, energirik mat som krever lite tilberedning og smaker godt. Her var det mange motsetninger, men det er viktig å definere målsetningen. Velg en meny som ikke fjerner seg alt for langt fra det du spiser til vanlig. Det er fort gjort å gå matlei. Frysetørket mat og suppeposer er den type næring som mange mener er best egnet som turproviant. Det er lite i volum, fri for vann og lett i vekt. Slik mat selges i sportsforretninger og spesialforretninger for fjellutstyr, men prisene er svært høye. Ta heller med deg en notatblokk og gjør et besøk hos en velassortert kolonialforretning eller supermarked, der bugner det av frysetørkede gryteretter og supper. På baksiden står innholdet av proteiner, karbohydrater og fett spesifisert. Noter ned dataene og lag din egen oversikt over vekt, energi innhold, til beredning og pris. Vel hjemme kan du så komponere en variert og spennende meny. De frysetørkede rettene inneholder ikke kjøtt og som regel lite fett. Under hardt arbeid er en ulempe med posesuppene at du kan drikke deg mett før du har fått nok energi. I hvert fall hvis du ikke spiser kjøtt ved siden av. Fenalår og tørket kjøtt er framifrå turmat. Bare synd at det er så kostbart.
Kjøtt kan du skjære i løvtynne skiver og tørke i varmeskapet på komfyren, med døren på klem. Sett varmeskapet på middels eller høy temperatur. Plasser ei tresleiv i døra, slik at det blir utlufting. I løpet av natta er kjøttet ferdig tørket. Om sommeren kan du eventuelt legge det noen timer i saltlake før tørking. Det øker holdbarheten vesentlig. Frukt og grønnsaker kan du også tørke på samme måte. Skjær epler i tynne skiver og la de ligge i tørkeskapet natta over. Samme prosedyre kan brukes på kjøttkaker, pølser og bananer. For en ukes fisketur eller hyttetur holder det med vanlig hverdagskost, mens en lengre skitur eller fottur krever større omtanke. Det er ikke nødvendig å bekymre seg for mineraler og vitaminer på en tredagers snøhuletur. Under harde anstrengelser kan du få redusert matlyst, og da er det bare god mat som hjelper. Når du sliter hardt, er det avsporende å kunne se fram til et godt måltid mat mot slutten av dagen. Tungt fordøyelig mat med fett og proteiner bør du spise på kvelden, slik at du slipper å bli slapp og døsing midt på dagen. Når du spiser om kvelden, har du hele natta til å fordøye på og kan dra nytte av næringen neste dag. På turer som bare varer noen få uker, behøver du ikke tenke på sporstoffer, mineraler og vitaminer Rikelig med drikke er viktigere enn mat på dagsturer. På vinterturer er det vanskelig å finne vann, slik at du som regel må ha med deg drikke eller kokeustyr. Det skal ikke store væsketapet til før du kjenner deg slapp og uopplagt. Du må aldri spise snø eller is for å dekke væsketapet. Det kan være fatalt i en kritisk situasjon. Det kalde vannet som kommer ned i magen krever så mye energi for å varmes opp at du forbruker betydelig mer vann og energi, enn du vinner på å spise snø eller is. Da Nansens ekspedisjon krysset innlandsisen på Grønlan var et av deres største problem vann. Paradoksalt nok kan vann være et problem i vårt hvite snørike. Under hardt arbeid bør vi drikke en halv liter i timen. Menneskekroppen er treg til å varsle om at vi bør drikke. Når vi føler oss slappe og kraftløse på tur, er det ofte fordi vi holder på å tørke ut. Drikk ofte og helst før du blir tørst. Norge er et av de få gjenværende plasser hvor det fortsatt er mulig å drikke vann rett fra bekken eller elven. Du kan overleve uten mat i over en måned, men uten drikke berger du bare noen få dager. Allerede ved en prosent væsketap føler du deg uvel og redusert. Ved fem prosent underbalanse på vann klarer du ikke lenger å prestere noe særlig. Under hardt arbeid avtar ofte tørstefølelsen, derfor bør du bevist gå inn for å drikke. Drikk ikke så mye om gangen, men drikk ofte. Unngå iskaldt vann. Kroppen din bruker for mye energi på å varme det opp. Normalt må kroppen tilføres 1½ liter pr. døgn i tillegg til det som er i maten. Under hardt arbeid kan du svette flere liter i timen, og dette er væske som må erstattes. I varmere strøk er regelen at dersom du ikke har behov for å late vannet om morgenen, er du i underskudd på væske. Du bør drikke vann, svak saft, ikke for sterk te eller det som du generelt liker. Du skal ikke engste deg for salttapet i forbindelse med sterk svetting. Du mister riktignok noe salt, men du mister mye mer væske. Saltkonsentrasjonen kan derfor faktisk bli for høy. Salttapet får du erstattet gjennom vanlig kosthold. 
Å drikke jevnlig er enda viktigere enn å spise. Om kroppen kommer i underskudd på vann, hjelper det ikke hva du spiser. Uopplagt er du uansett. Energien i maten måles i joule. For å redusere på sifrene bruker vi kilojoule, som altså er 1.000 joule. 100 gram fett har 3.860 kilo Joule, mens 100 gram proteiner inneholder 1.850 kJ og karbohydratene har 1.720 kJ pr. 100 gram. For at kroppen skal fungere må den tilføres både fett, proteiner og karbohydrater. Kroppen omdanner karbohydratene til glukose eller blodsukker. Når du sliter tungt, forbrenner kroppen nesten bare blodsukker. Du har et reservelager av blodsukker i leveren. Hjernen og sentralnervesystemet er helt avhengig av blodsukker for å fungere tilfredsstillende. Dersom du bruker opp reser-vene av blodsukker, kan du få blodsukkerkolaps. Du merker det først ved generell trøtthet, slapphet og redusert konsentrasjonevne. I verste fall suser du bare omkring uten mål og mening. Letteste måten å fylle opp igjen blodsukkerreservene på, er å spise eller drikke sukkerholdige matvarer. Drue sukker tas i så måte særskilt lett opp i kroppen. Dersom kroppen arbeider hardt og bare forbrenner blodsukker, kan vi holde det gående noen timer. Dersom vi senker tempoet slik at vi også kan forbrenne fett, er vi i vigør i dagevis uten tilførsel av annen næring enn drikke og karbohydrater i form av noen brødskiver. Når vi tusler rundt på tur, forbrenner kroppen også fett. Fettet er enten fettholdig mat vi har spist, eller fett som er forhåndslagret i kroppen. For å forbrenne fett må det også blodsukker være tilstede. Blodsukker produseres av karbohydrater. Som huskeregel bruker vi å si: Fettet brenner i karbohydratenes flamme. Over halvparten av kroppens næringsbehov kan dekkes av karbohydrater. Karbohydrater finner vi i kornprodukter som brød, knekkebrød, tørket frukt, spaghetti, makaroni, ris, sukker og havregrøt. Omlag en tredjedel av behovet er fett og omlag en sjettedel er proteiner. Fett finner vi i smør, margarin, olje, flesk og i fett fra kjøtt og fisk. Noen av oss er også så heldige at vi har forhåndslagret fett på ribben, mage og lår. Proteiner er det i kjøtt, fisk, egg, erter og soya. På en moderat tur bruker vi omlag 15.000 kJ for dagen. Her utgjør: Karbohydratene 9.000 kJ Fett 4.000 kJ Proteiner 2.000 kJ Under ekstremt harde opplevelser, kan du bruke helt opp til 20 til 30 000 kJ. Under slike forhold utgjør karbohydratene brorparten av energiforbruket. Vær klar over at kroppen ikke klarer å utnytte næringen dersom du ikke drikker tilstrekkelig. Karbohydrater Sukker 2.100 Brød 1.000 Knekkebrød 1.400 Mel, havregryn, ris, gule erter, spaghetti og potetmel 1.400 Poteter 420 Fett Smør og margarin 3.400 Bacon og flesk 2.100 Fet ost 400 Halvfet ost 1.100 Brunost 1.900 Kjøtt og fisk Oksekjogøtt 570 Svine- og lammekjøtt 1.100 Høns 850 Kjøttdeig 850 Pølser og leverpostei 1.400 Torsk, sei, kolje etc 400 Tunfisk på boks 970 Laks og makrell 1.100 Frukt Appelsin 210 Banan 420 Blåbær, bringebær,jordbær 170 Multer og tyttebær 210 Svisker 1.000 Tørket fersken 1.000 Rosiner 1.300 Melk Helmelk, kefir, yoghurt 300 Skummet melk 150 |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre

Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her
Bokkilden
Natur
Magasinet
Vossevangen
Libris
HaugenBok
Norli
BokKlubben
Libris
Studia
Gnist
Ark
bokhandel
Bok&Media
Bok
anmeldelse
Google
|