Friluftsliv og turer med kano og kajakk i elv, salt- og ferskvann

[ Starts ] [ Opp ] [ Hundekjøring ] [ Fisketuren ] [ Fjellklatring ] [ Foring av hund ] [ Fotturen ] [ Gjennom skogen ] [ Jegerliv ] [ Kløvhunden ] [ Med barn på tur ] [ Naturfotografering ] [ Over fjellet ] [ Over breen ] [ Over elva ] [ Over isen ] [ Padleturen ] [ På hytta ] [ Ski og utstyr ] [ Skituren ] [ Sykkelturen ]

Dersom du ikke kan svømme
og ikke føler deg trygg i vannet,
bør du hoppe over dette kapitlet.

Heldigvis er mange av de beste villmarksområdene fortsatt bortgjemte og utilgjengelige. Ofte kan kano og kajakk være den letteste måten å komme inn i disse terrengene på samtidig som man får med seg nok utstyr til å ha det bekvemt. I en kano eller kajakk kan du gjøre over 30 kilometer om dagen, selv med 100 kilo last. Vil du virkelig oppleve noen av våre store villmarksområder, kan den beste løsning være å padle inn, lage en hovedleir og så ta dagsturer til fots.

Kanadieren

Lukk øynene. Si ordet kano og rams opp ting du forbinder med ordet. Indianere, Alaskas og Canadas enorme ødemarker, bjørn, elg, speilblanke elver med stor fisk, flammende leirbål ved elvebredden. Bare ordet kano vekker villmarksromantikeren, ikke sant? En kanotur i små vassdrag er en fin blanding av skogstur og båttur.

Hvilken kano?

Indianernes kanoer var laget av tre og never. De fantes i alle størrelser fra enmannsfarkoster, store båter som rommet hele familien med alle eien
deler, til krigskanoer for 15 til 20 mann. Kanoen som pelsjegere brukte på sine ferder kunne ta opp til fire tonn last og ble manøvrert på månedslange ferder innover villmarka.
I dag er kanoer laget av tre og spesielt never, nærmest for kuriositeter å regne. I dag lages kanoen nesten utelukkende av glassfiber og aluminium. Aluminium er tilnærmet vedlikeholdsfri og det mest slitesterke. Som utleiekanoer brukes mest aluminiumskanoer. De fleste kanoer bygges av glassfiber fordi glassfiber er et byggemateriale som er lett å forme og fordi båtene blir rimelige.

Når du laster de tunge tingene foran i kanoen er det en grei sak å padle kano alene. Fangstfolkene i NordAmerikas villmark dro gjerne på fangst alene. Utstyret ble fraktet inn og fangsten ut med kano.

Kanoer av glassfiber har overflatebelegg som lett slites ned av sten og sand. Den påvirkes også av ultrafiolett lys fra sola som gjør glassfiberen sprø. Det er viktig å tette igjen sår og riper i overflaten på glassfiberbåter, slik at ikke vann trenger inn og skader båten.
Veritas driver godkjenning av kanoer. Dagens kanoer har ofte bedre stødig het, men mindre smidighet og dårligere manøvreringsegenskaper enn de kanoene som indianerne utviklet gjennom flere tusen år. Det finnes et stort utvalg av kanoer på markedet i dag. Det er store variasjoner i kvalitet og padleegenskaper. Dessverre er det langt mellom de riktig gode båtene selv om en kano først kommer til sin rett når den padles av en dyktig kanopadler.
De letteste kanoene er laget av forsterket glassfiber. En kano veier omlag 15 til 40 kilo avhengig av byggemateriale og størrelse.
Hvordan du padler kanoen er en hel vitenskap. Det blir alt for omfattende å beskrive det i detalj her. Padlestilling er sittende på kne, ikke på baken. Den sterkeste sitter foran i kanoen og padler jevnt fremover. Den svakeste sitter bak og padler og styrer kanoen i ett og samme padletak. Bakerste mann vrir på slutten av padletaket åren på tvers og korrigerer kursen ved å bruke åren som ror. Større kursendringer gjøres i fellesskap eller av fremre padler. Det tar gjerne en dag før dere blir et samstemt team som får kanoen jevnt og raskt frem. Kano bør som regel padles av to, men har du en retningsstabil båt og legger mye vekt foran, kan du også padle effektivt alene.

Stekende sol, stille sjø, bakende varme og gode venner — kan du ønske deg mer på kanoturen?

Sikkerhet

Det viktigste sikkerhetsutstyret til kanopadling er flytevesten og årene. Velg en vest som er myk og behagelig og som ikke hindrer kroppens bevegelser, gjerne en vest med lommer utvendig. En redningsvest har du lite glede av. Redningsvesten hemmer bevegelsene, slik at du ikke orker å ha den på. De ender derfor ofte opp som sittepute i stedet for det den egentlig er beregnet på. Når kanoen kantrer er det fort gjort å slå hodet, skade kneet, armen eller på annet vis få problemer med å svømme. Dersom du da ikke har vesten på deg, er du i en dårlig situasjon.
Som regel har du også en del klær på deg som prøver å trekke deg ned.
Uansett hvor god svømmer du er, klarer du deg ikke uten flytevest. På samme måte som sikkerhetsbelte er påbudt i bil, bør flytevest være påbudt i kano og kajakk.

Reparasjon av kanoen

Ha gjerne med reparasjonsaker på litt lengre turer. Med tekstiltape fikser du mindre sprekker og sår. Til større skader kan du få tak i egne reparasjonsett for glassfiberbåter hos fargehandleren. Litt tokomponent lim og en plast- eller aluminiumsplate kan også brukes som bot. Reserveåre trenger du på lengre turer. Med en øks kan du hogge til en ny åre, men denne blir som regel tyngre enn en ferdigkjøpt. Kanoen bør ha line slik at den kan fortøyes og dras langs land på grunne partier.

Pakk vanntett

Hver deltager har kun en ryggsekk og ikke mange løse kolli. Inne i sekken er det en vanntett sekk eller til nød en svart søppelsekk som alt pakkes i. Posen snøres igjen med et tau. Dermed er sekken vanntett og flyter om kanoen skulle velte. Kikkerter, fotoapparater, radio og annet ømtålig utstyr pakkes særlig vanntett. Vær klar over at forsikringen ikke gjelder for vannskader, dersom det ikke er spesielt angitt på polisen. Sovepose kan du bruke som sitteunderlag eller feste til sekken. Husk å pakke den helt vanntett. Det er vanskelig å sove når du er våt og kald. Til slutt kan du gjerne ha med en øse og en svamp til å holde farkosten tørr. Fest øsekaret til båten med et snøre. Padler du i raskt rennende vann er det klokt å surre fast alt løst i kanoen så det ikke forsvinner om du velter.

I områder med stier, klopper og veier, sparer kajakktrillen deg for mye slit.

Landtransport

På mange kanoturer er det nødvendig med bæring. Alt fra noen hundre meter rundt en foss til mange kilometer. Som regel tar landtransporten mye lengre tid enn du regner med. Skal du bære mange kilometer eller i gå vanskelig terreng, er det best å ha pakket alt utstyret i sekk og bære sekken først og kajakken etterpå. Da kan du ta ut den beste veien mens du går med ryggsekken. Skal du bære flere kilometer, er det ikke så lurt å bære sekken hele veien og så gå for å hente kanoen. Skulle du få bruk for førstehjelpsutstyr eller det blåser opp til uvær, og sekken ligger fem kilometer lengre fremme, står du i en kinkig situasjon. Bær heller sekken og kanoen etappevis.
Til bæring av kano kan du kjøpe et eget kanoåk dersom du ikke vil lage et selv.
Hvis du ikke har med en egen bæreanordning, er enkleste løsning å legge årene inne i kanoen mellom to tverrstag slik at det passer med din skulderbredde. Snu kanoen og legg den på skuldrene med bunnen opp. Med en åre på hver skulder kan kanoen bæres relativt komfortabelt. Polstres årene med en genser, kan du klare ganske lange etapper. Er dere to som bærer, kan andremann kutte noen rajer på samme lengde som årene. I veinære områder, hvis det er gode stier eller klopplagt, kan kanoen trilles på en kanotralle. Heldigvis er det ikke mange områder som er så siviliserte. Skal du ferdes i områder med mye bæring, kan den sammenleggbare kanoen være bra. Konstruksjonen består ofte av et aluminiumsskjelett som er overtrukket med gummiert lerret eller kunststoffduk.

Bratt vann

Mange av våre vassdrag er etterhvert regulert. Det kan medføre større eller mindre vannføring enn de naturlige forhold skulle tilsi. Områder som tidligere var skumle stryk, kan dermed bli til stille floder og omvendt. Studer ekvidistansen - høydekotene på kartet nøye og dersom du er det minste i tvil, legger du kajakken på land og undersøker til fots. Der elva er smal blir gjerne strømmen sterk, og er det kombinert med høydeforskjell på kartet, kan du være nesten sikker på at dette er et område som krever landtransport. Ta ikke sjanser på langtur. Våt sovepose, mat, fotoapparat og kart ødelegger som regel den gode stemningen. Langt fra folk eller vei ligger du dårlig ann med hull i kajakken. Kraftstasjoner kan også være skumle. Som regel er det både tømmerlense og wire som hindrer deg i å komme helt bort til demningen. Strømmen er gjerne sterk og vannet renner noen ganger fritt over damkanten med et mange meter høyt fall på den andre siden. Ved turbininntak kan suget være så sterkt at det suger ned både kano, utstyr og deg.

Det er uansvarlig å padle uten flytevest på raskt rennende vann. Padlevesten hemmer deg ikke når du padler og bør alltid være på i en kano.

Ikke bli smittebærer

Vis ansvar når det gjelder spredning av sykdommer. En våt kano som bæres fra ett vassdrag til et annet kan spre krepsepest og fiskesykdommer. Har du fått fisk, skal denne sløyes i samme vannsystem som den er fisket. Kajakken bør vaskes og soltørkes innvendig og utvendig, før den settes ut i et nytt vassdrag.

Vis leirkultur

Kanopadling er det mange som holder på med. Når du skal slå leir bør du se etter en leirplass som er brukt før. Da slipper du ofte å lage ny bålplass, rydde teltplass og klargjøre. Vær klar over at det som regel ikke er tillatt å gjøre opp bål i tiden mai til september. Derfor er gjerne kokeapparatet den riktige løsningen til koking.
Det er så mange som drar på kanotur, at dersom det stadig skal bygges nye bålplasser og leirplasser, blir våre populære turområder nedslitt og villmarkspreget forsvinner. Ikke gjør opp bål på et vakkert svaberg som naturen har brukt tusener av år på å slipe til. Det sprekker og står som et grelt miljøsår for hundrevis av kanopadlere, som kommer etter deg. Har du funnet en god leirplass som har vært brukt før, så sørg for at den er enda mer innbydende når du forlater den, gjerne med ferdighugget ved og flat og fin teltplass. Legg ikke igjen søppel, blikkbokser eller glass i bålet, under stener eller nedgravd i jorda. Ta med deg alt hjem. Ingen friluftsmennesker av rette slag vil være med på å slå spiker i friluftslivets kiste. Vis hensyn og tenk på dem som kommer etter deg.

Planlegging

Planlegg turen i god tid. Du finner mange nyttige tips og rutebeskrivelser i bøker som Turpadling i Norge, På tur med kano eller ved å kontakte Den Norske Turistforening (DNT) eller Norges Kano og Kajakkforbund.

Den siste virkelige store villmarka opplever du best med en havkajakk. Du kan laste omkring 100 kilo utstyr og kajakken er som regel bedre å padle med last enn uten. Vanlig fart er fire til åtte kilometer i timen og dagsturer på mellom 40 og 80 kilometer er vanlig.

Turkajakken

Padler du alene og klarer deg uten de store mengder med utrustning, er turkajakken rimelig og grei å bruke. Den er tre til fem meter lang og veier omkring 15 kilo. Kajakken er bedre egnet til store åpne elver og sjøer enn kanoen. Med sitteromstrekk og vanntett padleanorakk gjør det ikke noe om sjøen slår over deg eller vinden rufser litt. Kajakkens smekre profil, lave vannmotstand og gode retningsstabilitet, gjør den suveren til å krysse lange åpne vannflater. Du gjør lett fem til seks kilometer i timen, selv med litt sjø og vind i mot. Til å begynne med virker kajakken ustø og vinglete , men akkurat som en sykkel kommer stødigheten med trening. Farten stabiliserer kajakken og i litt bølger føler du deg tryggere og har bedre stødighet i kajakken enn i en kano. Dagsturer på 30 til 50 kilometer går greit og er fin mosjon for hele kroppen.
Den tobladede kajakkåra utnytter kreftene dine mer rasjonelt enn kanoåra, og på vindstille dager føles det nesten som å danse fram over vannspeilet. Uansett hvilken kajakktype du bruker, må du beherske eskimorulle godt før du legger ut på langtur. Etter en eskimorulle er du nesten like tørr. Dersom kajakken velter og du må forlate den, kan det bli vanskelig å komme inn i den igjen uten hjelp dersom det er høy sjø. På langturer eller over store åpne sjøområder, er det lurt å være svært dreven og trygg før du legger ut på langtur.
Sammenleggbare tomannskajakker er populære til langturer og ekspedisjoner. For omlag hundre år siden brukte Nansen en slik seildukskajakk på sin ferd i drivisen rundt Nordpolen. Ulempen er at de er dyre og det er fort gjort å få hull i duken ved landstigninger.

Elvekajakk

Liker du utfordringer, vann og fart, er elvepadling noe for deg. Vi har mange elver og vassdrag som er godt egnet for elvepadling når vannstanden er riktig. Elvepadling er risikofylt uten riktig og god opplæring. Kontakt en padleklubb eller et villmarkssenter som arrangerer kurs eller turer for uerfarne. Ting skjer fort under elvepadling, og hvis du velter må eskimorullen være drillet inn til den sitter i ryggmargen. Elvekajakken er fra halvannen til tre meter lang, bred og flatbunnet.
Under elvepadling er flytevest og hjelm påkrevet. Våtdrakt er gjerne nødvendig i vårt kalde klima. I vanskelige partier er det fort gjort å få seg en svømmetur. Skarpe stener slår fort en rift i den tynne huden i bunnen av elvekajakken. Hvert år kommer mange utenlandske elvepadleturister for å leke seg i våre elver og vassdrag.

Inne i havkajakken kan du laste alt du kan ønske deg av utstyr for å gjøre turen komfortabel. Vanntette luker og skott gjør at alt holder seg tørt selv i tung sjø.

Havkajakk

Havpadling er for sjøvante, og har mange fellestrekk med fjellvandring. Bortsett fra Oslofjorden og rundt de store byene, er våre kyster nærmest et
paradis for padlere med kajakker bygd for sjøen.
Havkajakken er ofte utviklet på bakgrunn av eskimokajakker. Denne profilen går igjen hos alle europeiske produsenter. Forskerne antar at eskimokajakken nådde sin nåværende form for omlag 2.000 år siden, så få konstruksjoner kan påberope seg å være mer utprøvd enn nettopp denne småbåttypen.
Havpadling kan være å tusle mellom holmer og skjær med kaffekjele og fiskestang, mens andre bruker kajakken som utgangspunkt for fotografering eller jakt. For mange er havpadling dristige turer over store, åpne havstrekninger eller lengre ekspedisjoner i arktiske farvann. Flere grupper har padlet rundt Svalbard, mens andre har gjort Norge på langs. Å legge ut på tur med en havkajakk er ikke risikofylt. Været skifter fort langs kysten og tidevannstrømmene kan noen steder være sterkere enn du makter å padle. Å padle havkajakk handler like mye om å vurderer og forstå havets luner, som å beherske kajakken under skiftende forhold. Havkajakkens fremste sikkerhetsmoment er sjødyktigheten. Over kortere distanser kan du holde en hastighet på over 10 km/t og berge deg raskt mot land hvis uværet kommer brått. Havkajakken er så sterk at den tåler brutale landinger på de fleste typer, mer eller mindre horisontale underlag.
Er du en trenet padler, gjør du lett fem til syv kilometer i timen, selv med motvind og 40 til 50 kilo last i kajakken. Dagsetappene ligger gjerne på 40 til 60 kilometer.
Frihetsfølelsen og naturopplevelsene kan i høyeste grad konkurrere med fotturen i fjellet. De lydløse lettbygde båtene fører deg på kloss hold av både havørn, kongeørn, forskjellige selarter og ikke minst en rekke typer hval. Havet er en enorm matprodusent for et variert dyreliv, og med en havkajakk får du dyrelivet kloss inn på båten.

Bygg båten sjøl

Det er ingen heksekunst å bygge hverken kano eller kajakk selv. På flere folkehøyskoler er det pensum først å bygge og så senere gjøre turer med sin egen farkost. Slike båter kan støpes i glassfiber men de triveligste båtene er laget på gamlemåten, med et treskjelett som er trukket med seilduk eller skinn. Skal du bruke skinn blir båtene kostbare, hvis du ikke jakter sel eller kjøper nyflådde skinn av elgjegere om høsten.

Kontaktskjema
Mob / SMS 48 14 92 14  |  Fax: 55 61 99 28
Org.nr: NO 959 194 785 MVA DUNS nr: 517963724
Direkte chat: