|
Overlevel vinterstid i villmarka uten medbragt utstyr, vann og mat
[ Starts ] [ Opp ] [ Farlige dyr ] [ Forbindinger ] [ Førstehjelp ] [ Livredning ] [ Mygg klegg og knott ] [ Naturens legemidler ] [ Overleve om vinteren ] [ Råd for uråd ] [ Transport av skadde ] Overleve vinterstid i Norge uten egnet utstyr, inntil 10 døgn på snødekket mark i tiden mellom september og mai. Survival — å overleve i kritiske situasjoner — er blitt et moteord. Det kan bety alt fra å overleve etter en atomkrig, til å bli overrasket av sterk vind og snø 300 meter bortenfor der du bor. Målet i begge i tilfeller er å komme levende fra det. Om survival — å overleve — ikke blir plassert innenfor definerte rammer, virker det mer forvirrende enn forklarende. Jegere, fiskere og friluftsfolk ferdes gjerne utenfor allfarvei. Når du kommer ut for kritiske situasjoner, er du overlatt til deg selv og to muligheter. — Å gjøre noe — eller ikke gjøre noe. Velger du det siste, er det ingen som kan overprøve valget du har gjort. Det kan være godt, mindre godt eller skjebnesvangert, men valget er ditt, og ingen kan kritisere det i ettertid. Her er fem scenarioer du kan komme ut for. Det presenteres ingen løsninger for hva som er riktig og galt, men her er noen momenter du bør ta med i din vurdering. Erkjenn at du står med begge bena i en situasjon som kan få kritisk utfall om du ikke takler den riktig. - Hvor er vi i forhold til folk, hus, hytter, telt og andre hjelpemidler?
. - Hvor mye tid har vi til rådighet?
. - Hva har vi av kunnskap, erfaring og utstyr?
. - Hvilke muligheter og begrensninger har vi?
Som regel ender en slik idédugnad opp med tre, fire mulige løsninger som kan føre deg ut av situasjonen. Deretter kommer den vanskelige prosessen med å finne gode og dårlige sider ved de forskjellige løsningene. Du ender opp med èn løsning, og ikke minst — en alternativ løsning dersom den første ikke virker. Hvis du møter noen som sier de aldri har gått seg vill, så ikke tro på dem. Alle som har vært ute mye, har opplevd en halvtimes eller times kribling i magen der de ikke har vært hundre prosent sikker på hvor de er. For egen del har jeg opplevd slike situasjoner som har vart i fire, fem timer.
Det å gå seg vill en stund er ingen stor sak så lenge det ikke varer i dagevis, eller at det samtidig skjer en ulykke.
To valgmuligheter
Hva gjør du når du har erkjent at du har gått deg vill? Du kjenner den litt kriblende ubehagelige følelsen av å ikke ha styring på situasjonen. Du har to muligheter: - Bli der du er, og vente på redning.
. - Å finne fram til et sted som kan fortelle deg hvor du er.
Løsning a) er kanskje grei om det er blitt mørkt og du mangler lys til å se kart og kompass, eller du er i et om råde med mye stup eller farlige myrer. Velger du løsning b), er det noen momenter her: Har du kart og kompass og rimelig bra sikt, er det mulig å se seg om etter en oppfangningslinje. En vei, en stor fjellformasjon, et vann, en elv eller noe annet stort du ikke kan bomme på. Ta sikte på dette punktet, å gå dit. Kanskje er det en enorm omvei i forhold til hvor du er, men du er nødt til å finne et sted som du kan bruke som utgangspunkt for å komme deg til folk. Som regel er det greieste løsningen å komme seg raskeste veien til et sted du kjenner igjen. Derfra til et sted hvor det er folk, slik at du kan varsle folk, og unngå at politiet setter i gang en leteaksjon.
Om ikke snøen er for hard eller det fyker snø, vil det som regel være greiest å følge skisporene tilbake, selv om det tar mye tid.
En feil jeg selv har gjort er å glemme å ta med lommelykt, slik at når det ble mørkt, var det ikke lenger mulig å lese kartet eller se kompasset. Pinlig, ikke sant?
Har du ikke kompass, har mistet det, eller det er for mørkt til å se kart og kompass, har du fortsatt muligheter. Se kapittelet om orientering uten kompass. 
En lommekniv med et utvalg verktøy, Silivia minikompass og en lighter kan være lurt å ha som et fast innhold i bukselommen. Det tar liten plass og kan redde deg ut av ubehagelige situasjoner. MEN — utstyr hjelper deg lite, om du ikke har trening og erfaring i å bruke det. Har du ikke opplevd hvor raskt dårlig vær kan komme, kan du neppe forestille deg det. Kommer været fort, forsvinner det ofte like raskt igjen. Er det skikkelig uvær, er det bare tull å fortsette. Finn et sted med ly, og hold deg i ro der. Varer uværet lenge, bør du prøve å komme til en hytte eller et hus, eller til et sted hvor det er ved til å gjøre opp varme. Har du nok utstyr, og er i et område med stup og bratte skrenter, er det lurt å holde seg i ro. Er du så skadd at du ikke klarer å komme deg hjem for egen maskin, er det kun en ting å gjøre. Holde deg i live inntil letemannskapene finner deg. Prøv å komme deg til en sti, en vei eller en hytte. Det er her de vil lete først. Den største trusselen er at du fryser i hjel. Om du ikke kan gå, klarer du neppe å samle nok ved til å holde deg varm og smelte vann til å drikke. Derfor er det å holde seg tørr det viktigste, nest etter å komme seg til en hytte med ved. Har du med sovepose, så vær nøye med å ordne til et underlag, slik at posen ikke blir våt mens du ligger i den og venter på redning. Er dere tre eller flere, er saken grei. En mann blir hos den pasienten, mens den andre går etter hjelp. Problemet kommer når dere er to, slik vi ofte er på jaktog fisketurer. Skal jeg bli hos den skadde kameraten inntil vi blir funnet av letemannskapet? Skal jeg bære den skadde til folk? Skal jeg lage en skikjelke og dra kameraten til folk? Skal jeg legge igjen kameraten, og gå etter hjelp? Skal jeg lage en skikkelig leir til den skadde kompisen, og deretter gå etter hjelp? Skal jeg frakte kompisen til nærmeste hytte, fyre opp hytta og sørge for at han har det bra, før jeg går etter hjelp?
Her er det mange løsninger, men ingen svar. Alt avhenger av hvor langt det er til folk, og hva slags skade kompisen har. Er han bevisstløs, eller er i fare for å bli bevisstløs, bør du tenke deg nøye om før du forlater ham.
Den største trusselen for den skadde, er senking av kroppstemperaturen — generell nedkjøling — hypotermi. Selv ved mindre skader, er kroppen uhyre utsatt for generell nedkjøling. Hva gjør du hvis kompisen, hunden eller du selv, blir tatt av snøras? Hvordan unngår du å bli tatt av snøras? Sjansen for å overleve et skikkelig snøras er svært små hvis du er alene. Det favner langt utenfor rammene i denne boka å ta opp det du må vite om snøskred, og hvordan du forholder deg når kameraten eller hunden er tatt. Hvis du ikke har tid til å sette deg inn i disse tingene, bør du holde deg unna fjellet vinterstid! 
Bruk av kart og kompass krever trening og erfaring. Det hjelper lite at du har det i ryggsekken i finvær og først tar det fram når været er blitt dårlig. Da blir det gjerne til at du orientere feil. Feilorientering med kart og kompass er årsaken til mange leteaksjoner. Gutta på skauen under andre verdenskrig, såvel som folk som må overleve under ekstreme forhold i vår tid, har et fellestrekk. De bruker innbrudd i hytter som det viktigste survivalhjelpemiddelet. Å la være å bryte seg inn i en hytte i en situasjon hvor det står om livet, er som å sulte i hjel foran brødboksen.
Det er ikke mange steder i Norge hvor det er mer enn 15 km i luftlinje til nærmeste hytte, gamme eller hus. Særlig nord for polarsirkelen er det rikelig med godt utrustede buer, hytter, koier og naust. Hytteinnbrudd er det viktigste, og oftest det eneste sikre hjelpemiddelet for å overleve vinterstid i Norge! Følg med i media, så ser du. De som overlever, har som regel kommet seg inn i ei hytte.
I hytta er det som regel ovn, tørr ved, mat, redskaper, fiskeutstyr og alt hva du trenger i en kritisk situasjon. I tillegg vil letemannskaper i en tidlig periode i søket, se etter deg i alle hytter i området. Etisk sett er dette helt akseptabelt under forutsetning av at du gjør opp for deg etterpå. 
Hytteinnbrudd er det sikreste hjelpemiddelet for å komme deg ut av en kritisk situasjon. Selvfølgelig må du kontakte eieren i ettertid og gjøre opp for deg på en skikkelig måte. Svært få av oss har vært i en situasjon der vi har behøvd å gjøre innbrudd i en hytte. Nå du gjør innbrudd, er det viktig at du gjør det slik at det ikke reduserer hyttas funksjon. Etter innbruddet må du kunne varme opp hytta slik at du kan hvile og holde deg varm.
Den greieste måten er å bruke kniven til å fjerne kitt eller lister som holder vindusglasset på plass. Deretter bøyer du stiftene og løfter glasset forsiktig ut. Sett det forsiktig fra deg.
Åpne vinduet og kryp inn. Deretter åpner du døra eller åpner et vindu fra innsiden, så går du ut og setter glasset på plass igjen i vindusrammen, slik at du kan fyre opp i hytta og få varme i kroppen.
Dersom du knuser vinduet, vil ikke hytta isolere så godt lengre, og om det er uvær, kan hytta fylles av snø. Altså - når du gjør innbrudd, ødelegg hytta så lite som mulig.
Har hytta vinduslemmer som er låst fra innsiden, har du et problem. Hvis du ikke klarer å løsne disse, kan du prøve å løsne inngangsdøra fra hengslene, gå inn gjennom gulvet, eller inn gjennom ei loftsluke og så ned gjennom himlingen.
Er du på jakt og har med et haglegevær, kan du skyte vekk slåen i dørlåsen på døra. Plasser munningen på geværet omlag fem centimeter fra dørsprekken og skyt rett inn i dørsprekken, slik at den blåser vekk slåen som går inn i vinduskarmen. Dersom det ikke nytter, kan du skyte i stykker hengslene på døra. Denne frem gangsmåten reduserer hyttas funksjon så mye at det er siste utvei.
Mindre hengelåser kan du klemme opp ved å banke en metallkile med en hammer ned i bøylen. Forsvarets trekantede teltplugger er utmerkede.
Det viktige er at du ikke påfører hytta så mye skade at du ikke kan få varmet den opp skikkelig etterpå. Når du først har kommet inn i hytta er det en livsviktig ting du må gjøre før du fyrer opp i ovnen. Kontroller at det ikke er snø i pipa eller ovenpå pipa. Om du fyrer opp ovnen med snø i pipa, vil hytta bli fylt av røyk og være ubrukelig inntil du har luftet ut og fjernet snøen. Det verste er om det ligger snø opp på pipa. Det som da kan skje, er at du får fyrt opp, laget mat og sovnet i hytta. Plutselig raser snøen som har ligget opp på pipa ned i pipa og tetter igjen, slik at hytta på få minutter er fylt av røyk og karbonmonoksyd. Dette dreper deg! Nesten hvert år dør hytteturister i slike tragiske dødsfeller. La det ikke bli deg, når du først er kommet så nær redningen. Samme gjelder selvfølgelig ved bruk av gasskokeapperater eller primuser som er i hytta. Legg deg aldri til å sove med kokeapparatet på.
Etter at du er kommet i sikkerhet tar du selvfølgelig kontakt med hytteeieren og gjøre opp for deg. Er de to viktigste hjelpemidlene du har for å kunne klare deg. Innbrudd i hytter er det viktigste. Å varsle lens
mannen om at du har det bra, og at det ikke er nødvendig å sette i gang leteaksjon, eller melde fra at du trenger hjelp, er nummer to. En NMT 450 som veier under 300 gram, har dekning over store deler av Norge når du står på et høyt punkt med fri sikt til basisstasjonen. Pass på at du går med telefonen avslått, og at du har nok batterier. Du tar den kun frem og slår den på når du trenger hjelp. Du må ofte regne med å gå en times tid opp på en fjelltopp eller på et høyt punkt i terrenget for å få den til å virke. Derfor er ikke mobiltelefonen noe akutt hjelpemiddel som du kan stole på at virker når som helst. Det kan også være lurt, hvis du har nok batterier, å teste ut hvor du får forbindelse og hvor du ikke får det. 
En nødpeilesender veier bare noen få hundre gram. Den sender ut nødsignaler som oppfanges av satellitter og fly. Signalene videresendes til landbaserte stasjoner som tolker signalene og alarmerer redningsstyrker Nødpeilesender er påbudt i en rekke sammenhenger til sjøs. På land er det imidlertid ikke vanlig. Merkelig egentlig. En nødpeilesender er i en del situasjoner en langt bedre sikkerhet enn en mobiltelefon. I tillegg virker den over hele verden. Nødpeilesenderen virker slik: Aktiver nødpeilesenderen ved å trekke ut splinten. Senderen er aktiv i minst 24 timer.
. Nødpeilesenderen sender ut radiosignaler i morsekode som identifiserer brukeren.
. Signalene fanges opp av satellitt og fly og videresendes til nærmeste redningssentral. Nødpeilesenderens posisjon peiles med omlag 200 meters nøyaktighet.
. Redningssentralen sender ut redningsmannskaper og helikoptre.
En nødpeilesender kan være på størrelse med en mobiltelefon og veier godt under en ½ kilo.
Etter et døgn vil det ofte bli satt i gang leteaksjon etter deg. Du kan gjøre mye selv, for raskest mulig å bli funnet. Letemannskapene vil prioritere letingen slik: - Langs den ruta du har oppgitt at du vil gå.
. - Veier, løyper og stier.
. - Hytter og tomme hus, buer, gammer og høylåver.
. - Langs gjerder, kraftledninger og telefonledninger.
. - Langs vann og vassdrag.
Klimaet er den største trusselen i en overlevelsessituasjon. Det er den som tar flest liv. Klarer du å unngå vesentlig varmetap, er sannsynligheten stor for at du vil klare å holde deg i live til du kommer i sikkerhet eller blir funnet av letemannskapet.
Hode
Går du uten lue i 15 grader bruker du 50% av varmeproduksjonen din til å varme opp blodet som skal til hodet. Synker temperaturen i hodet med èn grad blir du sløv og mister mye av evnen til å ta avgjørelser og gode vurderinger. Det behøver ikke være mange minusgradene før det kombinert med vind, kjøler ned skallen din tilsvarende 15 minusgrader. Du merker nedkjølingen i form av en gryende hodepine. Tar du på lue og dekker til hodet, vil hodepinen gi seg nesten momentant.
Når du slutter å skjelve
En overlevelsessituasjon handler om en ting, energiøkonomisering. Frysing er sløsing med energi. Prioriter å holde deg varm og tørr.
Skjelving er kroppens måte å få opp varmen i kroppen. Musklene settes i bevegelse slik at de produserer mer varme. Når du slutter å skjelve, har kroppen enten lykkes med å gjenopprette temperaturbalansen — eller den har gitt opp å prøve.
Har den gitt opp, er du ille ute. Du sløves mer og mer, og glir etterhvert inn i bevisstløshet. Er du oppmerksom på faren, er det ikke så ille, så fremt du ikke er skadd. Er du skadd, brukket en arm med åpent brudd eller har mistet en liter blod, er hypotermi — generell nedkjøling — en overhengende fare som ofte koster liv. For noen år tilbake ble et par på scootertur i NordSverige overrasket av dårlig vær, samtidig som scooteren stoppet. De ble funnet i hjelfrosset sittende inntil scooteren dagen etterpå. På scooteren var det 60 liter bensin!
I overlevelsessituasjoner er handlingslammelse og mangel på kunnskap alt for ofte den indirekte dødsårsaken. Skal du overleve en kritisk situasjon er det en forutsetning som må være til stede: Du må ville overleve. Høres det paradoksalt ut? Usannsynlig? Dumt? Alle vil jo overleve - eller?
Resignasjon, det å gi opp, mental utmattelse — alt det som kalles å psyke ut — er en vanlig indirekte dødsårsak. Når du føler at det ikke finnes en gnist igjen av energi igjen i kroppen, har du i realiteten bare brukt 40% av ressursene dine. Si til deg selv — høyt _ tydelig — klart: — Jeg skal klare det. Skrik det ut med dine lungers fulle kraft.
Si aldri: —Jeg skal prøve å overleve dette, slike holdninger dreper deg. Den eneste lovlige holdningen er —Vi/jeg skal klare det. Har du kommet så langt at du mestrer det mentale, at du erkjenner at du har evne og vilje til å påvirke, kanskje til og med kan styre situasjonen, da handler resten om å heve smerteterskelen, samt om kunnskaper og teknikk.
De tyngste bitene i overlevelsessituasjoner handler om frykt, angst, smerte, sult og å fryse. 
Aviser varmer og beskytter mot vinden. I en nødsituasjon kan du lage skosåler av gamle bildekk, isolerende klær av aviser og yttertøy av plastsekker og presenning. De fleste av oss har en eller flere fysiske reaksjoner på frykt. Oppkast, diaré, sommerfugler i magen, hjertebank, kraftige magesmerter, sterk svetting, svettetokter, tap av tidsfølelse, frysetokter, leddsmerter, høy skingrende latter, tynn stemme, aggresjon, irritabilitet, stamming, smerter i nakken, smerter i hodet eller følelsen av å være svært sliten. Eksemplene er mange og varierte. Disse fysiske reaksjonene er helt ufarlige i seg selv. Det er kroppens måte å fortelle at ting ikke er som de skal være. Det er først når disse reaksjonene ikke er der, at noe er alvorlig galt med deg. Du kan lære å mestre disse fysiske reaksjonene (psykosomatiske reaksjoner) og mestre dem slik at du likevel kan fungere. Det er gjerne disse fysiske reaksjonene på frykt som er med på å få oss til å handle irrasjonelt i overlevelsessituasjoner. Du kan bevisst påvirke deg selv til å mestre frykten. Vi vet at de som mestrer ekstreme påkjenninger best, er de menneskene som sørger for å påvirke sin egen situasjon. Selv om de ikke har kontroll over det som skjer, har de sørget for å skaffe seg en posisjon slik at de kan påvirke hendingsforløpet. Slike ting kan ved første blikk virke håpløse, men aktivitet skaper initiativ. Initiativ skaper optimisme, stå-på-vilje, og det forteller underbevisstheten at det nytter. Dette gir igjen signaler om at du kan påvirke din egen situasjon — kontroll — det motsatte av resignasjon og håpløshet. Følelsen av kontroll reduserer virkningen av frykt og angst. Du kommer deg ikke ut av en overlevelsessituasjon uten fleip og humor. Humøret hjelper deg i å distansere deg fra situasjonen, sette ting i perspektiv, og hjelper deg til å overleve mentalt. Står du som leder i en overlevelsessituasjon sammen med flere som ikke har like gode forutsetninger som deg, blir du trolig verdsatt høyere for ditt gode humør, optimisme, og din uhøytidelige oppførsel, enn for ditt register av nøktern kunnskap.
Det at du klarer å fleipe, skape en glad tone, vise humoristisk sans og utstråle en positiv stemning, gir andre signaler om at du mestrer situasjonen. Du signalerer at du er så oppegående at du kan tillate deg å vise følelser — positive følelser. Situasjonen er ikke så kritisk likevel. Dette er signaler du sender til din egen underbevissthet og til menneskene rundt deg. Uten humør og positive signaler ligger du/dere dårlig an i en overlevelsessituasjon — på alle måter.
Humor, fleip og glede er det viktigste overlevelseshjelpemiddelet, sammen med hytteinnbrudd og kunnskaper om naturen. Med hjelp av humor og fleip kan du skape en stemning og gruppeånd blant dem som er med deg. Slik forebygger du følelsen av håpløshet, hjelpeløshet, resignasjon, selvmordstanker og utpsyking, eller tilsvarende smittsomme og dødelige holdninger i denne situasjonen.
Det hjelper lite om du kommer ut av overlevelsessituasjonen med den fysiske helsa i behold, hvis hodet ditt slutter å fungere som det skal. Må det høyre benet og den venstre armen din amputeres, kan du få proteser som setter deg i stand til å leve et bra liv etterpå. Skulle psykiske problemer sette tankevirksomheten din ut av funksjon, finnes det ikke proteser eller medikamenter som gjør det mulig for deg å leve et menneskeverdig liv etterpå. Humør, optimisme, det å kunne spøke og fleipe i en overlevelsesituasjon, er like viktig som å finne mat. Når kroppen er i aktivitet mye av døgnet, blir den øm og sliten. Du får som regel alltid vondt i fotsålene, leddene og ryggen. Dette er en normal reaksjon. Redselen og frykten du opplever i en overlevelsessituasjon, gjør at du går og spenner deg. Det fører gjerne til smerter. Hvis du er kald, kombinert med stor aktivitet, gir dette også smerter. Som regel er dette ufarlig, og det gir deg ikke varige mèn. Det er politiet som organiserer og står for hjelpe- og redningsaksjoner og det blir ofte satt inn store ressurser for å finne deg. Dette koster samfunnet store summer og du/dere kan bli presentert for regningen dersom myndighetene finner at det er opptrådt uaktsomt. Du har et moralsk ansvar både for deg selv og andre som du er på tur med. Tenk også på belastningene som familien utsettes for, og eventuelt hjelpemannskaper som må utsette seg for fare for å søke etter deg. Å ferdes i naturen er en allemannsrett, men det er du som har ansvaret. 
Vann er som regel et stort problem om vinteren dersom du ikke
har ved eller kokeapparat med rikelig med drivstoff. Uten drikke klarer du deg ikke mer enn et par døgn. For Nansen på hans ferd over Grønland, var vannmangelen den største plagen. De løste det gjennom å bære små metallflasker på brystet som de jevnlig etterfylte med snø. Overskuddsvarmen fra kroppen smeltet snøen. Likevel var de alltid tørste. Uten kokeapparat er vann i vinterfjellet et kjempeproblem. Hvorfor? Du må ikke spise snø eller drikke null graders vann fra elver, innsjøer eller myrer. I en overlevelsessituasjon bør vann varmes opp før du drikker det. Hvorfor? Det krever mer energi å
smelte en håndfull is/snø,
enn å varme samme vannmengde fra 0°C til 99°C! Kroppen kan ikke transportere vann gjennom blodet fram til muskler, hodet og andre viktige organer før det er varmet opp til 37 grader. Å varme opp vann krever energi. Energi som du trenger for å overleve. For å varme opp vannet må kroppen først ta av fettreservene i kroppen for å få energi. For å omdanne fett til energi trenger kroppen vann, som du allerede har for lite av.Har du noen gang drukket sprit, har du sikkert merket at du blir tørst etterpå. Kroppen forbruker mye energi og vann på å forbrenne alkohol. Prøv å spise snø. Du merker også da at du etter kort tid er mye tørstere enn du var før. Ta med en vekt og en plastpose ut. Vei opp tre kilo snø i posen. Se hvor mye det er! Tre kilovann er et minimum av hva du trenger i en overlevelsesituasjon hvert døgn, dersom du er i aktivitet. Tre kilo tilsvarer tre liter. Du vil trolig bli alvorlig syk før du har spist en fjerdedel av innholdet i posen
— og uhyggelig tørst. Drikker du vann rett fra bekken eller spiser snø/is, forbruker du mye mer vann til å varme opp smeltevannet, enn du får igjen! Med andre ord, det finnes behageligere måter å dø på enn å spise snø/is, eller drikke null graders vann.
Har du ikke andre muligheter, så gjør som Nansen over innlandsisen på Grønland. Ha en flaske med kaldt vann eller snø innerst mot kroppen, slik at du bruker av overskuddsvarmen til å varme det opp.
Har du litt bensin, white spirit, motorolje eller noe annet som brenner, smelter du vann og varmer det opp til 40 grader før du drikker det. Mangler du kokekar kan du bruke en plastpose, papirpose, plastbeger, eller hva du ellers har for hånden. Har du en beholder du ikke kan ha over åpen ild, kan du varme opp stener i et bål og legge varme stener i beholderen. Drikk to til fem liter vann pr. døgn. Har du tilgang til nok vann kan du klare deg uten mat i over en uke selv om du er på marsj. Holder du deg i ro, kan du klare deg en måned uten mat. Det er smertefullt både fysisk og psykisk, men du får neppe varige skader.
Det er ikke lett å drikke tre, fire liter vann i døgnet. For å få litt mer smak på det, kan du plukke skudd av gran eller furu og gi det ett oppkok i vannet. Det gir vannet en frisk og god smak, slik at det er lettere å drikke tilstrekkelige mengder. Du kan også bruke knopper av bjørk, gamle tyttebær eller krekebær som du finner under vidfall i skogen eller på snaublåste felter på fjellet. På denne måten får du også en ørliten mengde næring — ikke mye — men kanskje nok til å berge livet. En forutsetning for å komme seg ut av en overlevelsessituasjon, er å holde seg frisk. Noe av det verste som kan skje, er at du spiser noe som gir deg diaré eller gjør deg syk.
Spiser du for første gang noe du ikke er vant med, så spis kun en liten mengde slik at du ikke blir ille syk. Har du ikke spist på mange dager, bør du kun spise små mengder de første måltidene. Ellers kommer alt sammen opp igjen. Dersom du har litt mat, så spis litt hver dag.
Bruk minimalt med tid og energi til å skaffe mat. Det er viktigere å bruke tiden på å holde deg varm og frisk, samt å komme deg til folk.
Spis det du snubler over av mat, og som du er helt sikker på ikke vil gjøre deg syk. Det er det psykiske ubehaget som kommer med det å ikke spise, som er verst, nest etter suget som kroppen har etter mat. Matmangelsmertene kombinert med de fysiske reaksjonene du har som følge av redsel og angst, er den verste biten i en overlevelsessituasjon. Om du vet at dette ikke er farlig, og at det er en helt naturlig reaksjon fra kroppens side, er du kommet et godt stykke på vei. Mestring av smerte og fysisk ubehag er langt enklere når du vet årsaken. Kroppen vil under store belastninger, på ett eller annet tidspunkt, gå over fra å forbrenne sukker, til å forbrenne fett. Jo bedre trent du er, jo større intensitet klarer du å holde under fettforbrenningen. Aerobic handler om langvarige belastninger med middels intensitet for å forbrenne fett. I en overlevelsessituasjon ønsker vi å utnytte samme effekten med motsatt hensikt. — Å få kroppen til å holde ut lengst mulig. De fleste av oss har rikelig med fettreserver rundt på kroppen. Næring nok for mange uker. For å kunne nyttiggjøre seg fett, trenger kroppen karbohydrater. Kroppen har små karbohydratreserver. Derfor er karbohydrater første prioritet næring. Karbohydrater finner vi i alle typer kornprodukter. Brød, makaroni, spaghetti, osv. Vi finner det ikke i fett, kjøtt og andre matvarer som vi skulle tro kroppen egentlig hadde trengt i en slik overlevelsessituasjon. Huskeregelen er: Fettet brenner i karbohydratenes flammer. Kroppen bruker blodsukker som brennstoff. Om blodsukkernivået synker, synker også prestasjonsevnen raskt. Dersom dette nivået synker for raskt, og kroppens magasiner tømmes, kan du kollapse. Etter en stunds hvile, og om mulig noe å spise og drikke, produserer kroppen nye forråd av blodsukker og du er på hugget igjen. Om du ikke kjenner til denne funksjonen, kan det skremme deg ille. Når du har spist eller drukket mye, samles store blodmengder i bukhulen for å fordøye og transportere næringen ut dit den trengs. Du begynner da gjerne å fryse, føler deg skikkelig slapp, trøtt og ille til mote. Etter en stund er den viktigste delen av fordøyelsesprosessen gjort, og du føler deg på ny opplagt, og humøret kommer tilbake. Særlig hvis du har spist eller drukket noe som er kaldt, samles det mye blod i mageregionen, slik at du føler deg uvel. Om vinteren er det lite å finne som gir deg næring av betydning. Hensikten med å spise, er å døyve smertene fra fordøyelsessystemet. Dessuten virker det å spise angstdempende og beroligende. Det er en av årsakene til at vi får mat på fly. I tillegg er det en viktig grunn for å spise, nemlig å gi magen noe å jobbe med, slik at den er i stand til å utnytte næringsrik mat når du kommer over det. Har magen vært tom en stund, tar det tid før den kommer i drift igjen og kan suge opp næring.Du må ikke bruke mye energi og tid på å finne vomfyll. Spis det du kommer over under veis, eller bruk ledig tid til å sanke. Ikke forsak viktige ting for å finne vomfyll. Vomfyll kan være knopper på bjørk, den brune skjegglaven på trær, ørelav og islandslav. Islandslav er som regel skjult under snø, så den finner du neppe. Lav inneholder minimalt med energi, og må kokes i lut for å ikke gjøre deg syk. Skjegglav er arbeidskrevende å samle. Ørelav kan spises i moderate mengder uten å lutes ut. Ørelav minner mye om å spise noe imellom rått potetskrell og smergelpapir. 
Snarefangst og jakt bør du ikke tenke noe særlig på i en overlevelsesituasjon. Det krever optimale forhold og at du har nødvendig erfaring, kunnskap og utstyr. Disse fire forutsetningen er sjelden til stede i overlevelsessituasjoner. Jakt, fiske og fangst kan du nærmest se bort i fra i en overlevelsessituasjon. Du vet sikkert hvor vanskelig det er å livberge seg på jakt, fiske og fangst under ordinære forhold. Mest sannsynlig kommer du til å bruke ti ganger så mye energi på å skaffe deg mat gjennom jakt, enn fangsten din kommer til å gi deg i form av næring. Spesielt om du prøver deg på snare- og fellefangst. Våre forfedre, som drev med jakt som en viktig del av levebrødet for å få mat, konsentrerte dette til våren og forsommeren. Da har du store muligheter for å lykkes, men ikke om vinteren. Forfedrene våre drev med pelsdyrfangst om vinteren for å skaffe seg penger og byttemiddel. Ikke matauk. Fangstmennene som drev med snarefangst etter ryper, drev ikke med dette for å få mat. De spiste ikke rypene! De fangstet for å bruke rypene som byttemiddel og for å skaffe seg penger! Derfor bør du bruke energien din til helt andre ting i en overlevelsessituasjon vinterstid.
Dersom du har erfaring som jeger, og har våpen med deg, skal du selvfølgelig legge ned det som dukker opp foran deg. Likevel bør du ikke bruke tid på å jakte, dersom det betyr merarbeid eller en omvei for å komme nærmere folk. Naturligvis jakter du helt uavhengig av jakttider og jaktloven for øvrig. Det er bedre å risikere å miste jaktretten i fem år, få våpenet beslaglagt og få tyve tusen i bot, enn å dø — ikke sant? 
Kommer du deg ned til kysten, finner du alltid et velfylt spisskammer. På fjellet, og i skogen, skal du ha bra mye flaks for å klare å dekke næringsbehovet ditt vinterstid. Det er kun en naturtype som alltid kan gi deg mat om vinteren - KYSTEN. Her finner du ved som kan gi deg varme, smelte vann og koke mat. Du kan plukke skjell på fjære sjø. Blant søpla på stranda finner du ting som kan brukes som kokekar, og mer eller mindre fordervet mat som har drevet i land. Med rett utstyr kan du fiske sandskrubb, småfisk og flyndre. Plukke ørelav som gir deg karbohydrater. Ørelav behøver du ikke lute ut slik du må med all annen lav. Den bør likevel forvelles (gis et oppkok) slik at kroppen lettere kan nyttegjøre seg næringen.
Der kan du felle måker, ærfugl, skarv, havelle og andre uredde sjøfugler det meste av vinteren. 
Skrubbe, rødspette og annen flatfisk kan du fiske effektivt med line langs hele kysten. En sikker måte å skaffe seg mat i en krisesituasjon.
Oskjell og blåskjell finner du langs hele kysten. De kan spises rå i små mengder. Du må rense dem riktig før de spises. Ellers blir du syk. Best er de dampet over bålet. I hytter du bryter deg inn i finner du ofte garn, line eller annet fiskeutstyr du kan bruke til å fiske skrubbe, småsei og flyndre. Som agn kan du bruke skjell som du plukker på fjære sjø. Der det renner ut en bekk i en lun vik, finner du ofte skjell. Skjell kan spises rå, men det frarådes på det sterkest i en overlevelsessituasjon. Magen din tåler høyst sannsynligvis ikke store mengder rå skjellmat. Det er stor mulighet for diaré og magetrøbbel. Vinterstid er det ikke farlig å spise skjell. Spis bare små mengder kokt skjellmat de første dagene. Magen din trenger tid til å venne seg til den nye kosten. Noen av oss er også allergiske mot skjellmat, og kan bli alvorlig syke. Du må også vite hvordan du renser skjell. Spiser du magesekken, blir du syk. Dine viktigste venner i en overlevelsessituasjon er ravn og kråker. De forteller deg med stor iver hvor det er mat å få. Du hører og ser dem på stor avstand.
Funn av kadavre, mat som andre har mistet eller satt igjen på hytter du bryter deg inn i, er den sikreste måten å skaffe seg mat på i en overlevelsessituasjon.
Ravn og kråker er dyktige veivisere når det gjelder å finne kadavre. Om åtselfuglene nylig har funnet maten, kan du bare jage dem vekk og maten er din. Åtselfugler følger også rovdyr, og under jakta forekommer det at ravnen følger elgen som jegeren jakter på. Den vet at når jegeren har fått sitt, er det rikelig igjen til den.Viser åtselfuglen vei til dyr som har bukket under om vinteren og har frosset ned i løpet av timer etter at de døde, kan du trygt spise kjøttet etter en times koking. Unngå å spise innvoller og deler av kjøttet som har vært i kontakt med tarminnhold. Spis det som ravnen og kråka ikke klarer.
Hjernen er ofte en del av kadaveret som ikke kråker og ravn kommer så lett til. Den inneholder mye fett og er grei næring. Selv om kadaveret er helt reinspist av åtselsfugler, slik at det bare er beingrinda igjen, er det fortsatt mat til deg! Du kan spise beinmargen. Beinmargen finner du inne i de store knoklene. Dit kommer som regel hverken rev eller åtselfugler til. Knus de store knoklene, pirk ut den geléaktige fettsubstansen og kok den. Beinmargen er feit og næringsrik, gir deg en fin metthetsfølelse, hever humøret, skaper optimisme og gir deg verdifull næring, selv om det egentlig er karbohydrater du vil ha.
I fjæra kan du fisnne fiskeslo, døde fisk, skjell eller matvarer som har drevet i land. Som regel er dette spiselig etter en time eller to med koking. Unngå å spise fordervede innvoller. Det kan gjøre deg syk selv etter lang koketid. Fiskehoder, og særlig hjernen, er fin mat. |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her
Bokkilden
Natur
Magasinet
Vossevangen
Libris
HaugenBok
Norli
BokKlubben
Libris
Studia
Gnist
Ark
bokhandel
Bok&Media
Bok
anmeldelse
Google
|
