|
Tips for trygg fiske og ferdsel på islagte elver, sjøer og
fjorder
[ Starts ] [ Opp ] [ Hundekjøring ] [ Fisketuren ] [ Fjellklatring ] [ Foring av hund ] [ Fotturen ] [ Gjennom skogen ] [ Jegerliv ] [ Kløvhunden ] [ Med barn på tur ] [ Naturfotografering ] [ Over fjellet ] [ Over breen ] [ Over elva ] [ Over isen ] [ Padleturen ] [ På hytta ] [ Ski og utstyr ] [ Skituren ] [ Sykkelturen ] Vi er heldige som har is. Isen muliggjør mange fine turer som på barmark er strabasiøse og som du ellers ikke ville gjort. På ski over isen slipper du omveier som kan bety flere timers gange i surklende seig myr på barmark. Ikke minst får du anledning til å oppsøke fiskeplasser på ettervinteren som ligger langt fra veien.
På skituren kan du spare krevende brøyting i dyp løssnø ved å skjære over isen på et langt vann. Med litt kunnskap er isen en trygg og rask ferdselsåre. På de fleste innsjøer med normalt isdekke kan det landes med store fly. Det er ikke uten grunn at både vestlige og østlige militære representanter jevnlig måler istykkelsen på våre innsjøer.
Tidlig på vinteren, før det blir noe snø av betydning, kan du gjøre fine turer på ski med metallkanter eller på skøyter. Slike skøyteturer er vanlige både i Sverige og Finland og har lange tradisjoner bakover i historien. I vikingtiden foretok man skøyteturer med skøyter laget av lårbeinet fra hest og hjort. I 1555 diskuterte man livlig om skøyter av bein eller nymotens konstruksjoner av jern var best. Bispen Olaus Magnus mente at modellen av lårbein var å foretrekke.
Ski med metallkant gir også god fart og har den fordelen at du kan fortsette turen på land uten videre. Marsjfarten blir god uansett om du velger ski eller skøyter. I snøfattige og kalde områder kan du gjøre turer fra oktober og til over romjula. Prøv å få tak i skøyter som kan skrus på stive og varme turstøvler eller skistøvler. Skøytene som selges i dag er ofte for
joggesko å regne, og du kommer lett til å fryse på beina på lengre turer. Is er et spennende medium. Ved null grader er den myk og seig, men ved 20 til 30 minusgrader er den sprø som glass. Styrken varierer mye. Ren frossen is er sterkest, mens is blandet med snø er seig. Sjøis er et kapittel for seg selv. Ren, frossen is kalles stålis og tåler store belastninger: 4 centimeter is tåler en mann 5 centimeter is bærer 100 kilo 10 centimeter tåler 400 kilo eller mann og hest 20 centimeter tåler en menneskemasse eller en bil 30 centimeter tåler tre tonns lastebil Ved vindstille vær uten snø på isen vokser istykkelsen med 2,4 millimeter pr. minusgrad pr. døgn. Ved -20 grader bli altså isen nesten fem centimeter tykk i løpet av ett døgn. Om det begynner å blåse etter at den første ishinnen har lagt seg, vokser isens tykkelse enda raskere. Tenk om ingeniørene kunne bygge bro like raskt!
Hogg hull i isen med en øks, et isbor, en kniv eller med å kaste sten på den. Kjenn ikke bare hvor tykk den er, men se også etter hva den består av. Stålis, snøis, flere lag med vann eller slaps i mellom. Er du ikke kjent i området, kan lokale isfiskere gi deg råd om isen. Den pleier å være lik fra år til år. På vårvinteren skjer en forandring i isen. Den består ikke lenger av mikroskopiske iskrystaller, men blir til lange hvite isnåler som til slutt faller fra hverandre som sørpe. Når denne krystallprosessen er kommet langt nok, bærer selv ikke en halv meter tykk is. Slik is bærer gjerne tidlig om morgen når det har vært kuldegrader, lengre utpå dagen tiner den igjen og brister. Isen krever respekt som alle andre naturtyper. - Snølaget er tynnere.
. - Isen knaker under deg.
. - Isen har mørkere flekker eller partier
. - Isen er melkehvit på vårvinteren.
. - Det blir overvann ettersom du går.
. - Isen gynger eller gir seg mens du går.
- For å få til et overskudd av elektrisk kraft som vi kan eksportere til svenskene for dumpingpriser i nedbørsrike år, har vi demmet opp en stor del av våre innsjøer. Disse sjøene tappes ned gjennom hele vinteren, og har alle forutsetninger for dårlig is. Særlig i nærheten av dammen og turbininntaket er isen uberegnelig. Isen kan ha vært sterk hele vinteren, men plutselig økes produksjonen på kraftverket. Dermed oppstår strømmer og sug som tærer på isen fra undersiden. Likeledes fører nedtappingen til at isen sprekker opp. Hvor slike isflater er farlige, er umulig å si. Nedenfor kraftverk, hvor vannet fra turbinen slippes ut, er isen minst like farlig. Vannet som slippes ut har som regel en temperatur på pluss fire grader. En økt produksjon på kraftverket kan dermed føre til at isen nedenfor demningen raskt svekkes. Kontakt ansatte på kraftverket hvis du på liv og død må ferdes i nærheten.
. - Langs myrkanter. Myrer oppmagasinerer store mengder vann som står stille. Selv om resten av innsjøen er avkjølt, slik at isen har lagt seg, kan det være så varmt langs myrkanten at isen ikke bærer deg.
. - Der elven eller vannet blir smalt, renner vannet raskere, og isen er gjerne dårlig. Gå på land der.
. - Utenfor fabrikker, boligfelt og kommunale vanninntak kan isen være dårlig. Noen ganger er utslippet eller inntaket et stykke fra land, andre ganger langs land. Rundt odder, utenfor brygger og moloer vet du aldri helt sikkert med isen. Er du i tvil, gå på land. Må du gå på isen, så hold deg langt fra land.
. - Innløp og utløp fra elver og vann. På vinteren kan du oppleve plutselig mildvær slik at vannføringen øker i elva. Da kan et parti som du trygt passerte for noen timer siden bli til en åpen råk. Generelt er elveos og sund utsatt for dårlig is.
. - Om våren er isen dårligst langs land. Kommer du utpå, holder den gjerne. Over grunne partier blir den også gjerne tynn, fordi bunnen suger til seg solvarme og reflekterer den mot isen.
. - På land har vi oppkomme hvor det pipler vann gjennom hele vinteren. Slikt oppkomme kan ha mange årsaker. Oppkomme som er i en sjø eller elvestrekning, merker vi kun når isen har lagt seg som et lokk. Slike undervannsoppkommer kan da skape varmehull i isen. Et varmehull med en tynn snødekket isskorpe på, er en våt overraskelse.
. - Virkelig råtten vårvinteris er minst svak der den er mørkeblå og ser tykk ut. Den er sørpeaktig på melkehvite områder. Slik is kommer du vanskelig opp av på egenhånd hvis du først faller i, fordi den blir til sørpe etter hvert som du prøver å bane deg frem.
Sjøisen skiller seg fra ferskvannsisen på mange måter. Sjøisen er aldri skikkelig landfast. Går du utpå isen ved fjære sjø kan du risikere at det er en flere meter bred råk når du skal på land på flo sjø. Sjøisen fryser først ved flere minusgrader og tiner også ved minusgrader, spesielt dersom det er mye snø på isen. Sjøis legger seg lettest i brakkvannsområder der det renner ut en elv. Ved springflo, når det kommer store mengder havvann inn, kan isen smelte igjen. Sjøisen påvirkes altså også av vannets saltinnhold. I motsetning til ferskvannsis er sjøisen alltid utsatt for strøm fra flo og fjære. Strømmens styrke varierer med månen. Sjøisen er som du forstår påvirket av langt flere faktorer enn ferskvannsisen, og er på mange måter lumsk. Sjøisen er heldigvis langt seigere enn ferskvannsisen, og du kjenner ofte at det begynner å gynge under deg som i en vannseng før den brister. Ofte brekker isen sakte, slik at du rekker å kaste deg bakover og holde deg tørr. Sjøisen krever lokalkjennskap i langt større utstrekning enn ferskvannsisen. Lag eller finn et naturlig hull i isen og kjenn på tykkelsen og konsistensen. Det siste er ikke minst viktig.
Sjøisen kan brekkes opp i flak ytterst mot havet og langs land på flo sjø. Dersom det står kraftig vind mot slik is, skal du unngå den. Du kan nemlig risikere at et flak vipper, slik at du kommer i vannet. Vind og sjøpresset mot isen gjør at du klemmes mellom flakene og sitter som i en skruestikke eller kommer under flaket. En ugunstig posisjon.
Sjøis på fjordene åpner ofte for et godt fiske på ettervinteren. År om annet hører en om fiskere som har tatt seg langt ut på slik sjø eller fjordis.
Etter en stund har vinden snudd, brutt opp isen i mindre flak og isfiskerne er blitt sjøsatt på et fartøy som stadig brytes opp i mindre biter. Også en lite misunnelsesverdig situasjon. Sikkerhetsutstyret erstatter aldri sunn fornuft, men kan være til nytte etter at uhellet har skjedd. En kniv hjelper deg langt. Skistaver med solide pigger kan også berge deg. På skøyter på høstisen kan en to til tre meter lang stav være løsningen. Isfiskeren kjøper eller lager seg et sett isbrodder som henger i en snor rundt halsen, i tilfelle. En redningsvest er heller ikke av veien. Er dere flere, kan et tau med lodd i enden være redningen, men hvem ferdes vel på usikker is? Sikkerhetsutstyret må kunne tas i bruk på kort varsel. I løpet av få minutter er den eller de skadet lammet av det iskalde vannet. På vårvinteren kan det være klokt å gå med åpne bindinger når du skal på og fra land. Isen er svakest der. Skulle du falle helt under isen, kan det være nyttig å vite at istaket over deg er hvitt, og hullet som du falt ned gjennom er svart. Går du gjennom så kast deg bakover slik at du forhåpentligvis kan unngå å gå under med hele kroppen. Hvert tørt plagg hjelper. Hadde du på deg ski, bør du prøve å komme opp sammen med skiene. Som regel brister isen når du belaster den. Bryt deg gjennom isen i den retning du kom fra. Er du nære land, kan du bryte deg mot land. Få tak i kniven, ispiggen, skistaven eller noe annet du kan hogge ned i isen og dra deg opp med. Spark fra med bena og dra deg inn på isen med minst mulig marktrykk. Du har ikke så lang tid til rådighet. Etter noen minutter mister du følelsen og kontrollen over fingrene, litt senere merker du at armer og bein dovner bort. Mye står og faller på din vilje.
Du skal, du må! Om iskanten er sterk kan du snu deg med ryggen mot isen, legge håndbaken på kanten og løfte og sparke deg opp. Ryker isen hele tiden kan du legge skiene på isen og løfte deg opp på skiene. Har du ryggsekk men ikke ski, kan du ta av deg ryggsekken legg den på isen. Klem den ned samtidig som du drar deg opp. Når første mann går gjennom, spre dere utover isen lengre bakover. Ikke hold dere sammenstimlet. Gå med myke glidende bevegelser for ikke å belaste isen mer enn nødvendig. Lag et tau ved å binde sammen buksebelter, tautamper, skistaver og rajer. Klarer dere ikke å kaste eller skyve det ut, må en hjelper forsiktig gå så nære som mulig med tauet, mens de andre holder igjen. Ski er det beste. Uten ski må du åle deg frem på magen. Ettersom isen ikke brast for den skadde før den gjorde, kan redningsmannen ofte krype ganske nære. Ikke glem tidsaspektet. Etter noen minutter får den skadde krampe. Når den eller de skadde er kommet opp, begynner den andre kritiske fasen. Ved lave temperaturer er den skadddes klær frosset til et ispanser på kort tid. Har dere en sovepose, må han kles naken og legges ned i posen. Den skadde har som regel ikke nok energi igjen til å varme opp posen så han må enten få med en varmeflaske eller en varm menneskekropp. Det står om minutter. Uten sovepose får resten av følget gi fra seg alt som er mulig å avse av tørre klær. Det er fånyttes å løpe varmen tilbake. Lag et godt bål på et vindstille sted. Sett opp vegger av presenning eller bar som reflekterer varmen og gir ly. Få den skadde raskest mulig i oppvarmet telt eller husvære, og få av vedkommende alt vått tøy. Tiden er knapp hvis temperaturen er lav. På vårvinteren vil et fall gjennom isen ofte bare være en utrivelig forfriskning, mens på kalde vinterdager, langt fra folk er det en kritisk og livstruende situasjon. Faren ved denne type skade er generell nedkjøling — hypotermi. Når kroppstemperaturen synker under 34 grader inntrer bevissthetsforstyrrelser og med en kroppstemperatur på 28 grader er det bare 50% sjanse for å overleve, selv om pasienten er på sykehus. |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her
Bokkilden
Natur
Magasinet
Vossevangen
Libris
HaugenBok
Norli
BokKlubben
Libris
Studia
Gnist
Ark
bokhandel
Bok&Media
Bok
anmeldelse
Google
|
