Naturfotografering
- en lek med lyset
- en lek med naturopplevelser
- en lek med historiefortelling

[ Starts ] [ Opp ] [ Hundekjøring ] [ Fisketuren ] [ Fjellklatring ] [ Foring av hund ] [ Fotturen ] [ Gjennom skogen ] [ Jegerliv ] [ Kløvhunden ] [ Med barn på tur ] [ Naturfotografering ] [ Over fjellet ] [ Over breen ] [ Over elva ] [ Over isen ] [ Padleturen ] [ På hytta ] [ Ski og utstyr ] [ Skituren ] [ Sykkelturen ]

Å fotografere er å leke med lyset. Fotografering er også å formidle og dele en fin opplevelse eller stemning med andre. Det er ikke alltid bildet formidler situasjonen slik den var der og da, men når du ser bildet minnes du, og det er vel det viktigste?
Sjansen for gode bilder øker med antallet bilder du tar. La kameraet være en like naturlig del av turutstyret som skjorte og bukse. Moderne kompaktkamera er små og lette. På mørke høstkvelder er det trivelig å sitte i sofakroken å mimre over fotoalbumet med et kakestykke og en god tekopp. Naturfotografering er fotografering av natur, planter, dyr og friluftsliv.

Ett motiv om gangen og andre tips

Planlegg bildet. Med moderne automatiske kameraer skjer selve belysningen av filmen automatisk, slik at du kan bruke all din kreativitet på det som virkelig er viktig — å komponere bildet.
Her som ellers gjelder det å gjøre det enkelt. Nøy deg med ett motiv på hvert bilde. Mange detaljer virker bare forvirrende. Motiv omkranset av store, jevne flater gir et behagelig inntrykk og en helhetsopplevelse. Prøv ikke å skildre både kameraten, den flotte himmelen og den vakre utsikten på ett og samme bilde. Skal du fotografere en person, så gå så nær at vedkommende fyller mesteparten av bildeflaten. Skal du gjengi skyer med fine farger, bør du la himmelen fylle brorparten av bildet. Ta to bilder, gjerne ett med motlysknappen og ett uten.

Det oppmerksomheten rettes mot

For å skildre et vakkert landskap, bør det fylle mye av bildeflaten. Det skaper mer liv hvis du får med mennesker eller dyr på bildet. La personen rette oppmerksomheten mot landskapet og ikke mot fotografen, hvis det er landskapet som er det egentlige motivet.

Vi betrakter bilder på samme måte som vi leser i en bok; fra venstre mot høyre. Skal du lage et godt landskapsbilde kan du la kameraten stå i venstre hjørne og peke utover landskapet. Slikt kaller vi billedspråk. Det betyr at du forstår bildet intuitivt.

Det gyldne snitt

Hvis du har en stor ensformet flate med et lite motiv på, eksempelvis et barn på en stor sandstrand, kan du komponere bildet ut i fra regelen om det gyldne snitt. Denne regelen brukes av såvel billedkunstnere som fotografer. Del bildet i tre, horisontalt og vertikalt. Der hvor de to første linjene krysser legger du motivet.

Bruk en målestokk

Perspektiv skaper dybde og mer innhold i bildet. Plasser derfor en person foran en stor bergvegg eller ved siden av en stor foss. Da får den som ser på bildet et bedre forhold til hvorfor du likte akkurat dette stedet, og de får en målestokk som illustrerer fossens eller bergveggens størrelse.
Det er en hel rekke velprøvde komposisjoner som behager øyet og som intuitivt vil oppfattes som et godt bilde. Når du komponerer et blide, kan du tenke på samspillet mellom farger, høylys og skygger, og matche det med former, rom og linjer, slik at det blir en helhetlig enhet. Når du møter naturfotografier eller malerier som du synes godt om, så still deg selv spørsmålet:
— Hvorfor liker jeg akkurat dette bildet?
Fotograferer du mennesker eller dyr, så pass på at øynene er skarpe. Det er ikke alltid mulig å få hele bildet skarpt, men er øynene i fokus, blir gjerne resten av bildet oppfattet som skarpt.

Ta mange bilder

Kommer vi over et motiv som vi synes er virkelig flott og gjerne vil ha et godt bilde av. Da bør du ta mange bilder fra forskjellige vinkler og ikke minst med forskjellige eksponeringer. Dersom du har et kompaktkamera, kan du ta bilde med og uten blitz, og med og uten motlyskompensering. Dermed har du fire forskjellige alternativer. Hvis ett av bildene er vellykket, har du nådd målet. Et bilde koster ikke mer enn noen ganske få kroner, og hvis du tar mange bilder, kan du kaste de dårlige og beholde de gode. En av Norges mest fremgangsrike fotografer hevder at det mest krevende med fotografering ikke er å ta bilde, men etterpå å kunne sortere ut de beste. De som arbeider med fotografering tar mange
bilder og kaster de fleste. Sorter ut de beste og vær ikke redd for å kaste resten.

Kamera om vinteren

En skulle nesten tro at fotoutstyret ligger i dvale fra høsten og frem til påskeferien. Langt er det i alle fall mellom ekte vinterbilder. Påskestemning med blå himmel, skareføre og brune fjes mangler det ikke på. Derimot er det lengre mellom skikkelig kalde november-, desember- og januarbilder. Hvorfor ikke gå på snøkrystalljakt en dag som rimet har lagt seg eller når store snøfjoner laver ned? Hva med den fjærlette snøen som har pakket seg og formet trærne til spennende troll og nisser? Kameraene fungerer gjerne ned til fra 10 til 15 minusgrader, men da er det ofte bråstopp. Årsaken er gjerne at batteriene blir kalde og bare yter halv effekt. Problemet kan løses på flere måter. Oppbevar kameraet i en tett plastpose som du bærer innenfor jakka slik at det holder seg varmt. Plastposen gjør at dugg og rim legger seg utenpå posen og ikke på kameraet. En annen løsning er å oppbevare et ekstra sett batterier i lomma og så skifte til ferske batterier når du skal fotografere, eller når de gamle ikke vil mer. Slik har du hele tiden ett varmt batteriskift klart.
Til noen kameraer får du kjøpt en løs batteriholder som du kan ha i lommen og som forsyner kameraet med strøm gjennom en ledning. Om vinteren bør du bruke batterier av Lithium. De klarer seg bedre i lave temperaturer.

Landskapsfotografering

Hvor ofte er du ikke blitt betatt av et vakkert landskap? Kanskje har ønsket om å formidle og ta vare på dette vakre, vekket lysten i deg til å fotografere. Landskapsbilder gir deg god tid til å stille inn kameraet og til å vurdere komposisjon og eksponering. Et gradert gråfilter kan mørke ned himmelen slik at både himmel og bakke gjengis naturlig. Mange gode landskapsbilder mangler noe levende. Få med et menneske, en rev, elg eller rein som passer inn i komposisjonen, det forandrer landskapsbildet fra å være et vanlig vakkert bilde til å bli noe mer. Sol opp- og nedganger er alltid populære foto-objekter som gjerne blir vellykkede. Har du bestemt deg for at motivet er godt, bør du ta flere alternative eksponeringer med forskjellig innstilling av kameraet.

Pattedyr

Naturfotografering forbindes, med rette, med store pattedyr og vakker natur. Allikevel er det mange arter hvor gode artsbilder er en sjeldenhet. Særlig er rovdyr et vanskelige motiv og det er ytterst sparsommelig med bilder av levende gaupe, ulv, jerv og bjørn i vill tilstand. Elg og andre hjortedyr er det vanligste motivet, og det kan være vanskelig nok å lure seg usett inn på disse dyrene. Dyrene er som regel mindre sky jo større bestanden er. Du kan enten forsøke å smyge deg på fotohold eller sette deg til å vente på at de skal komme til deg. I begge tilfeller tilfaller resultatene den som har gode kunnskaper om arten, som er godt kjent med dyrenes vaner og som er lokalkjent. Du kan få gode bilder med et vanlig kompaktkamera, men
ofte trengs et objektiv med seks til åtte ganger forstørrelse.

Fuglefotografering

Både fugler og pattedyr er sårbare i forplantningstiden. Respekter viltlovens bestemmelser og forstyrr ikke viltet unødig selv om du bare skal fotografere. Vi bor i et land med uvanlig mange varierte muligheter for å fotografere både sjeldne og mer ordinære fuglearter. Oppsøk våtmarksområder og fuglefjell i den perioden hvor det ikke er ferdselsforbud. Å komme i posisjon, slik at du får til et godt bilde, er langt vanskeligere enn du egentlig er klar over før du har prøvd.
Selv med et objektiv med seks til åtte gangers forstørrelse, må du inn på ti til tyve meters avstand. Lær fugleartene å kjenne. Les deg til kunnskap, snakk med andre fugleinteresserte i ditt distrikt og oppsøk fuglen i dens naturlige biotop. Å vente i et kamuflasjetelt er kjedelig og ensformig, men gir raskere resultat enn å vandre omkring i håp om å lykkes i å smyge på hold.
Fuglene mangler luktesans, men har syn og hørsel som vanskelig kan overvurderes. Om våren er fuglene ofte mindre sky enn ellers. Du kan møte på en tiur eller røy med hormonforstyrrelser som kommer helt opp i fanget på deg. Som regel er store fugler temmelig sky, slik at det er nødvendig med teleobjektiv.

Nærfotografering

Både zoomobjektiver og avanserte kompaktkameraer har nærfotograferingsmuligheter. Vil du spesialisere deg på nærfotografering, kan du skaffe et makroobjektiv til et speilreflekskamera. Blomster, insekter og små dyr, har et mangfold av farger og former som du først kan studere ordentlig på gode bilder.

Planter

Et fortrinn med å fotografere planter er at de ikke rømmer. Du har god tid på deg.
Ulempen kan være at det er lite lys nede i skogbunnen. På fjellet kan du bli plaget av vinden som får blomstene til å vibrere, slik at det ikke er mulig å fotografere dem med tilstrekkelig dybdeskarphet. Det ideelle været er vindstille gråvær med høy luftfuktighet og gjerne litt yr. Dugg eller regndråper på en sopp eller blomst gjør det bare mer spennende. Når det er overskyet slipper du problemer med harde skygger. Vi kan skille mellom to typer plantebilder; artsbilder, hvor du konsentrerer deg om planten eller en del av denne, og miljøbilder, der motivet er planten i sitt rette miljø.
Fotograferer du blomster, kan det være lurt å bruke så stor blenderåpning at bare selve blomsten kommer i fokus og bakgrunnen blir diffus. Det fremhever blomsten og gjør bildet mer ryddig. Bruker du et kompaktkamera har du ikke så mange innstillingsmuligheter, men vil allikevel få gode resultater.
Til miljøfotografering av planter er et vidvinkelobjektiv å foretrekke. Da kan du ta bildet skrått ned og få hele bildefeltet skarpt, og fortelle om miljøet hvor denne planten trives. Du kan også legge kameraet på bakkenivå og fotografere omgivelsene rundt. Har du manuelt kamera bør du bruke blender 22 eller 16 for å få størst mulig dybdeskarphet.

Insekter

Insekter som sommerfugler, øyestikkere, biller og andre smådyr, er ganske sky, så det stilles store krav både til din tålmodighet og artskunnskap. En god teknikk er å stille inn alt på forhånd og å nærme seg forsiktig med kameraet klart til skudd. Idet insektet er i ønsket positur, tar du bildet. Noen ganger stikker insektet av før du kommer på skuddhold, andre ganger ikke. Prøv å fange bildet av dyret i sitt naturlige miljø. La jorda, stubben eller planten som gir dyret mat og husly, utgjøre en vesentlig del av komposisjonen.

Valg av utstyr

Det er ikke så nøye hva slags kamera du har. Det viktige er at du har det med deg og at det er skuddklart på kort varsel. Ett kamera som ligger på bunnen av sekken eller hjemme, tar ikke gode bilder. Velg kamera først og fremst etter hvordan du virkelig prioriterer fotografering.
Et stort og tungt kamera med mange knapper, brytere og innstillingshjul, blir gjerne liggende hjemme. Tar du mindre enn ti filmer i året, får du heller ikke erfaring og blir fortrolig med et kamera med mange innstillinger. Du glemmer detaljene om hvordan du bruker det fra gang til gang.
Velg et enkelt kompaktkamera. Selv om slike kameraer har få innstillingsmuligheter, kan de ha motorisert zoom slik at du kan variere fra 2/3 forstørrelse — vidvinkel til tre gangers forstørrelse. Alle kompaktkameraer har en søker med to søkerammer. Det ene er til vanlig fotografering, det andre til nærfotografering slik at du skal unngå å klippe av hodet på motivet på kloss hold. Blitz, automatisk fokusering, eksponeringskontroll og motorisert filmframtrekk er også nesten standard.

Film

135-film er praktisk talt enerådende innen amatørfotografering. Filmen leveres i lengder på 12, 24 og 36 bilder. Du kan velge mellom lysbilde - dias, negativ farge og svart-hvitt film. Hvert bilde er 24x36 millimeter.
Svart-hvit film brukes mest av aviser og fotografer med eget mørkerom.
Lysbilde eller diasfilm kan projiseres på et lerret med en projektor. Tidsskrifter og blader brukes nesten utelukkende dias. Den største ulempen med dias er at den krever nesten eksakt eksponering for å gi godt resultat. Lysbildefilm bør ikke brukes i de aller rimeligste kompaktkameraene, fordi de ikke har tilstrekkelig nøyaktig eksponering. Det er rimeligere å arbeide med lysbildefilm, og lysbilder er også lettere og mer oversiktlig å arkivere. Du kan lage papirbilder og svarthvite bilder fra lysbildefilm.
Negativ fargefilm er mest brukt til amatørfotografering og om få år vil også aviser, tidsskrifter og forlag gå over til negativ fargefilm. Du behøver ikke å treffe så nøyaktig på eksponeringen når du fotograferer med negativ fargefilm. Av negativ farge kan du få laget lysbilde og svarthvite bilder.
Alle byer, og mange tettsteder har time-laboratorier som fremkaller og lager papirkopier av negativ fargefilm på kort tid. Prisen er heller ikke så ille. Har du et godt bilde, men har mistet negativen, kan du allikevel få laget
forstørrelse. Kvaliteten blir god, selv om den ville blitt bedre hvis du hadde hatt negativet.

Filmens lysstyrke

Alle filmer har en målbar følsomhet for lys. Målenheten kalles ISO eller ASA. Filmen graderes i verdiene 25, 50, 100, 200, 400, 800, 1600 og 3200 ASA/ISO.
En 200 ASA film har dobbelt så stor lysfølsomhet som en 100 ASA film. Det betyr at du med samme innstilling på kameraet kan fotografere i dårligere lys med 200 ASA enn med 100 ASA. Til gjengjeld har en 100 ASA film bedre skarphet og fargegjengivelse enn de mer lysfølsomme filmene. 100 ASA film regnes som en god allround film. Om vinteren og under dårlige lysforhold kan du bruke 400 ASA. Med en 1600 eller 3200 ASA film kan du fotografere innendørs uten blitz. Resultatet blir grovt, kornete og har ikke samme toneomfang i fargene som hvis du hadde brukt eksempelvis 100 ASA. Vil du gjengi farger og former så skarpt og nøyaktig som mulig, kan du prøve 25, 50 eller 64 ASA film. Disse filmene krever så mye lys at du ofte må bruke stativ for å holde kameraet rolig under den lange eksponeringen.
Film er ferskvare akkurat som grønnsaker. Den er best før datoen står stemplet på esken. Film bør oppbevares i kjøleskapet og tas ut noen timer før den skal settes i kameraet for å unngå kondens. Filmen sendes til fremkalling så snart den er ferdig eksponert. Blir den liggende lenge og på en varm plass, vil fargene endre seg.
Du kan også ha i bakhodet at venner og kjente gjerne vil ha kopi av et godt lysbilde. Da er det langt rimeligere å ta flere originaler enn å lage kopier. I tillegg er alltid en original bedre enn kopien. Filmprisen er lav i forhold til hva kameraet og turen ellers koster. Det er derfor ingen grunn til å være gjerrig med film.

Blitz

Kompaktkameraer flest er utrustet med blitz. Blitzen fjerner stemningen i bildet men kan av og til være påkrevet for i det hele tatt å få tatt bilder. De fleste kompaktkamerablitzer er beregnet til bruk på en avstand fra to til tre meter, og over fem meter kan du som regel ikke vente at du vil ha noe særlig glede av en innebygd blitz. Slå opp i bruksanvisningen for å finne maksimal rekkevidde for ditt kamera.
Røde øyne unngår du ved å tenne mest mulig lys i rommet slik at lysforskjellen mellom blitzen og det eksisterende lyset blir minst mulig. Hvis du ber modellen om ikke å se rett inn i kameraet, reduseres også sjansen for røde øyne. Hjelper ikke det, kan du øke avstanden til motivet.
Unngå flere motiv i forskjellig avstand fra kameraet. Det blir da ofte det nærmest motivet for lyst og det bakerste for mørkt. Hvis det er glass eller vindu bak motivet, blir det reflekser i det. Trekk gardinene for vinduet og unngå glass. Det blir også lett reflekser i brilleglass. Mennesker med briller bør ta av seg brillene.
Blitzen er mest verdifull til utendørs fotografering på dager med sterk sol. Motiver som består av både skygge og sol vil bli fort mørke i skyggepartiene fordi kameraet bare kan gjengi en lyssituasjon. Blitzen vil som regel ikke fjerne skyggen, men myke den opp slik at bildet blir mer naturlig. Bruk blitzen hvis motivet har sola i ryggen eller når du fotograferer partier med både sol og skygge.

Motlysknappen

De fleste kameraer har innebygget motlyskompensasjon. På kompaktkameraene er den merket med en knapp eller bryter som det står 2x på.
Når du fotograferer en person som ikke fyller brorparten av billedflaten, og personen er omgitt av himmel, snø eller vann, vil bildet gjerne bli for mørkt. Årsaken er at kameraets lysmåler blir lurt fordi den er kalibrert etter en flate som er langt mørkere. Ved å bruke motlysknappen, kompenserer du for denne feilen, og bildet blir mer riktig.

Fotografering med speilreflekskamera

Først når fotografering er blitt en sentral del av turen, er speilreflekskameraet løsningen. Denne kameratypen er ofte tung og stor i forhold til kompaktkameraene. Innstillingsmulighetene er så mange at dersom du ikke legger en del arbeid i å sette deg inn i funksjonene, og bruker kameraet jevnlig, vil du nok ha mest utbytte av et avansert kompaktkamera.
Speilreflekskameraets fordeler er mange. Du kan skifte objektiv og bruke den brennvidden og konstruksjonen som er mest hensiktsmessig. Du kan også kontrollere eksponeringen av filmen i detalj. Speilreflekskameraets største fortrinn er at det du ser i søkeren, alltid er det du får på filmen.

Kamerahus

Speilreflekskamera får du i alle prisklasser og til ethvert behov. Velg automatikk og finesser som du synes passer din måte å fotografere på. Automatikk lærer deg ikke å ta gode bilder, men kan være tidsbesparende når du først har lært å eksponere riktig. Lær deg først å fotografere manuelt. For å utnytte alle avanserte muligheter må du på forhånd ha kunnskaper om fotografering. Et speilreflekskamera bør kunne brukes helt manuelt. Fokusering-, blender- og lukkerautomatikk er vel og bra, men i noen situasjoner har du behov for å overprøve automatikken. Speilreflekskameraet må ha mulighet til å løfte opp speilet, for å unngå kamerarystelser under fotografering med tunge teleobjektiver. Trives du ute om vinteren, bør kameraet også ha store batterier eller løs batteriboks som du kan bære på kroppen.

Stativ

Et stødig trebent stativ er som regel nødvendig. De mest innbitte naturfotografene med store teleobjektiver, bruker landmålerstativ for å få kameraet tilstrekkelig stødig. Du kan klare deg med enklere versjoner, men vær klar over at et 300 til 400 millimeter objektiv ikke tåler rare bevegelsesvibrasjonen før det gir uskarpe bilder. Vipp opp speilet i kamerahuset og bruk snorutløser eller den innebygde timeren. Det hjelper godt. På mørke dager og når du ønsker størst mulig dybdeskarphet med lyskrevende film, er det som regel nødvendig med stativ selv ved de minste brennviddene.

Et speilreflekskamera med ett eller to zoom-objektiver dekker de fleste situasjoner for hobbyfotografen.

Objektiver

Originalobjektiver fra kameraprodusenten gir ofte de beste resultatene, men koster også deretter. Det finnes et utall piratobjektiver på markedet.
De mest kjente av disse er til naturfotografering kvalitetsmessig like gode som originalobjektiv. Prisen derimot er gjerne langt hyggeligere på piratobjektivene. Hvilke objektiver du velger er mye en smakssak og avhenger ikke minst av tykkelsen på lommeboka. På et godt allround objektiv er brennvidden 28-300 millimeter eller 35-210 millimeter. En gangs forstørrelse tilsvar er 50 millimeter brennvidde, slik at et objektiv med 200 millimeter brennvidde forstørres fire ganger, mens 28 millimeter er ½ gangs forstørrelse og dermed en ganske kraftig vidvinkel. Disse zoomobjektivene har som regel også nærfotograferingsinnstilling, slik at du kan fotografere små blomster eller dyr.

Spesialobjektiver

Vil du avbilde ville dyr og fugler, trenger du gjerne enda kraftigere forstørrelse. Du går til anskaffelse av en telekonverter som monteres mellom kamera og objektiv som dobler brenn-vidden. Brennvidden på ett 200 millimeters objektiv, med fire ganger forstørrelse, øker altså til 400 millimeter brennvidde. Det er åtte gangers forstørrelse. Telekonverteren gjør også at du kan fotografere enda nærmere med kameraet stilt på makro. Ulempen med mellomring er at det blir dårligere lysstyrke enn om du hadde brukt et ordinært teleobjektiv.
Liker du å fotografere blomster, insekter, små dyr og små detaljer, er et makroobjektiv et godt verktøy. Makroobjektivene deles inn etter hvor nære du kan avbilde en gjenstand. Om avbildningen er 1:1 kan du fotografere et motiv som er like stort som filmen og få den gjengitt i naturlig størrelse. Teleobjektiv finnes i alle prisklasser og kvaliteter. Mest vanlig er 300 millimeter og 400 millimeter. De har henholdsvis seks og åtte gangers forstørrelse. 300 millimeter kan du fotografere med på frihånd, ved lukketider helt ned til 250 dels sekund og med skulderstøtte, helt ned til 1/125 sekund. 300 millimeter er et populært objektiv både til natur-, sport- og journalistisk virksomhet. Du kan også få objektiver med både 500 millimeter, 800 millimeter, 1000 millimeter og 2000 millimeter brennvidde, men de koster mer enn mange er villig til å investere i en hobby. En spesiell type objektiver som er korte, lette og rimelige er speilteleobjektivene.
De er egnet til landskapsfotografering. Til dyrefotografering er dybdeskarpheten dårlig, og det blir fortegning i områder som kommer i motlys og som samtidig er ute av fokus.

Bruk filter

Filter settes foran objektivet og påvirker lyset som går gjennom linsa og treffer filmen. Naturfotografer burde bruke langt mer filter. Vi kan dele inn filtre i tre grupper etter hva de brukes til:

• Korreksjonsfiltre
  .
• Kontrastfiltre
  .
• Effektfiltre

Korreksjonsfiltre brukes til å kompensere for missfarging av filmen av ultraviolett lys, eller hvis du vil fotografere med dagslysfilm i kunstig lys. Et filter som fjerner ultraviolett lys bør sitte på objektivet hele tiden. Det verner linsa og hindrer at bildet blir for blått på grunn av det ultraviolette lyset. UV-lyset er særlig sterkt på snøkledde flater i høyfjellet.
Kontrastfiltre bruker du for å dempe forskjellen i lysstyrke mellom himmelen og bakken. Ofte er et godt landskapsmotiv en kombinasjon av lyset, landskapet og skyene. Med et gråfilter eller/og et polarisasjonsfilter demper du ned lyset fra himmelen uten å endre fargene. Polarisasjonfilteret endrer ikke fargene, men gjør dem ofte klarere.
Effektfiltre fargelegger, skaper stjerner rundt lyskilder eller skaper andre effekter. Etter mange fotografers mening er bruk av filter juks. Fargede filtre som er gjennomsiktige nederst og sterkt farget øverst kalles graderte filtre. De settes i en spesiell filterholder slik at du kan endre fargene på himmelen men ikke på bakken. Graderte filtre gir best effekt når de brukes til å forsterke en farge som allerede er der. Eksempelvis kan du forsterke rødfargen i en rød solnedgang med et oransje filter. Gråblå himmel blir enda mer spennende med et blått filter. Vil du skape pastelleffekt over bildet kan du bruke et pastellfilter.

Krydder for filmen

Et filter kan forsterke de visuelle høydepunktene i bildet, men kan også ødelegge hvis du ikke bruker det med finesse. Ønsker du å forsterke en dis eller tåke, kan du bruke et tåkefilter. Et solnedgangsfilter gir en lite troverdig effekt hvis du bruker det mitt på dagen, men gir et meget spennende resultat hvis du bruker det til å forsterke en solnedgang.
Et tåkefilter fungerer også best hvis du bruker det til å gjøre tåke eller dis tykkere. Når du opplever et vakkert landskap, opplever du det med hele kroppen og alle sansene. Den som betrakter bildet i ettertid er begrenset til å bruke synet.

Kontaktskjema
Mob / SMS 48 14 92 14  |  Fax: 55 61 99 28
Org.nr: NO 959 194 785 MVA DUNS nr: 517963724
Direkte chat: