Index

Startsiden

Papir bok

NaturTIPS

Jeger

Friluftsliv

New Zealand

Innhold

Mat på tur

[ Starts ] [ Opp ] [ Kokeboka ] [ Plukking av måsegg. ] [ Molte og moltebær ] [ Sopp ] [ Ville matplanter ] [ Villmarksteking ]

Moltebærfeber
.
Lange tradisjoner
.
Ustabil produsent

Forskning
.
Fargerikt sexliv
.
Lovverket

Moltebærfeber

Med faste skritt går Johan mot snekkerbua. I baklomma ligger en brei vannfast tusj som er kjøpt på Samvirkelaget. I bua henter han fram vannfast finer på 50 x 30 cm som spikres på 1½» lekter. Med feit skrift skrives:

Adgang forbudt - Privat.

Johan er rett i ryggen og stiv i blikket når han går ut på myra. Skiltet plantes solid ned i piplende myrtorv. Hagla henger nypusset og oljet bak kjøkken-døra. Det er kommet noen nye haglepatroner i år. Amerikanske og dyre, men det er skjær-andes godt driv i dem. Setter fart på en moltebærtjuv helt ut til 300 meter.
Det forplikter å ha ei moltemyr!
Vidar ligger og myser på Sportsrevyen mens han koker sammen årets moltebjørnhistorie. — Ingen, nei ingen skal tørre å nærme seg godmyra i år.
Moltebærfeberen er i anmarsj. Den begynner når kronbladene på multeblomstene faller av og blir bare verre og verre.

Lange tradisjoner

Molta har dype røtter i vår kultur. Vi har arabiske vitnesbyrd om at nordmenn, som de møtte på Sicilia, førte tønnevis av molter med seg på skipene. Molter inneholder store mengder C-vitamin og har vært brukt som skjørbukmiddel meget langt tilbake i tiden. Skjørbuk var tidligere en meget alvorlig sykdom både til lands og til sjøs, så moltas popularitet opp gjennom tidene skyldes ikke bare at den smakte godt. Molter fantes i store mengder i områder hvor andre bær var sjeldne.
Av våre viltvoksende bær, er det ingen som er så populær som molta. Molte har en enorm utbredelse. Den finnes rundt hele Polarkalotten, unntatt Island. Innenfor det meste av dette området er det ellers smått med spiselige bær og frukter, men i gode molteår får folk og dyr rikelig kompensasjon.

Ustabil produsent

I Nordland, Troms og Finnmark er det beregnet at det kan høstes opptil 16.000 tonn molte i året!
Molteproduksjonen varier mye fra år til år. Særlig hunnblomsten ødelegges lett av dårlig vær under blomstringen. Hunnblomsten trenger også muligens en hvileperiode etter å ha båret rikt.
Hannblomsten er større og gildere enn hunblomsten og enkelte år finner en bare hannblomster i store områder. Molte sprer seg i liten grad gjennom frø. I stedet brer den seg effektivt gjennom utløpere som kan bli opptil fire meter lange.

Forskning

Siden 1920 har det vært forsket på hvordan vi bedre kan utnytte Norges molte ressurser. Formålet med forskningen er å bidra til en mer sikker og større bæravling.
Molteplantas røtter går en til to meter ned i bakken. Gjennom dypgjødsling kan bæravlinga økes med opptil 10 ganger!
Molta trives best i temperaturer på 12-18 grader og i fuktig jord/myr med surhetsgrad med en Ph-verdi på 3½ - 4½. Undersøkelser har vist at skyggefulle myrer gir de beste avlingene. Gode moltemyrer er relativt tørre. Allerede i 1904 opplyste Det Norske Myrselskapet at man ved å grøfte myrene, kan få bedre bærproduksjon. Et grunnvannsnivå på 30 cm synes å være optimalt.

Fargerikt sexliv

Som en hovedregel kan en si at det finnes hann- og hunnblomster. Imidlertid forekommer det kjønnskifte og tvekjønnede blomster. Her er både støvbærere og grifler fullt utviklet i en og samme blomst. For øvrig finnes blomster som verken har utviklet mannlige eller kvinnelige organer. På sett og vis kan en si at molta har et farverikt sexliv.
Hvordan molte bestøves er det forsatt usikkerhet om. De fleste heller til teori en om at bestøvning med insekter er mest effektivt, men at vindbestøvning også kan ha en viss betydning.
De fleste forskere virker allikevel enige om at vind, luftfuktighet og temperatur har stor betydning for bestøvning av hunmolta.
Moltefrøet spirer oftest året etter og det tar seks til syv år før frøformerte molteplanter blomstrer.En har foreløpig sett på stiklingsformering som den mest effektive reproduksjonsmetoden for molte. Dermed kan formering foregå nesten uavhengig av dårlige bærår og vanskelige spiring- og oppvekstforhold. I England har man funnet en enkelt plante som har dekket hele 300 m² gjennom stiklingsformering. Man kan faktisk risikere å finne ei myr full av hannblomster som stammer fra samme plante. Normalt finner man flere hannplanter en hunplanter.
Det arbeides nå med å utvikle metoder for å plante molte gjennom bruk av stiklinger og utløpere. Også andre miljøeffekter enn klima og næringstil
gang kan virke inn på molteproduksjonen. På grunn av sterke angrep fra moltebillen, uteble blomstringen nesten totalt enkelte steder i NordFinland i årene mellom 1972 og 1975.
Tiden fra begynnende modning til fruktmodning varierer fra 25-70 dager. I Pasvikdalen tok det i 1974 bare 25 dager fra begynnende blomstring til begynnende bærmodning.

Lovverket

Molte er og har vært så viktig i vår økonomi, at det gjelder andre og strengere lovregler for allmennhetens rett til å utnytte moltemyrer på annen manns mark, enn de regler som gjelder for vanlige ville bær. I Finnmark er moltemyrene også skjermet mot utlendinger og nordmenn bosatt utenfor fylket.
Bortsett fra på inngjerdede områder kan du plukke molter som du spiser på stedet over hele Norge, helt uavhengig av din nasjonalitet og bosted i Norge.
Først når du plukker molte for å spise dem et annet sted kommer problemene. Bare les:

Sør for Nordland fylke kan du plukke alt du ønsker uansett din nasjonalitet og boplass i Norge.
I Nordland, Troms og Finnmark kan du ikke plukke molter for å ta med hjem på privat eiendom dersom eieren uttrykkelig har forbudt det.
I Finnmark må personer bosatt utenfor fylket samt utlendinger ha lensmannens tillatelse for å plukke molte.

Friluftsboka1.gif (9780 bytes)