Bla i boka

Gratis e-bok

Startsiden

NaturTIPS

Jeger

Friluftsliv


New Zealand

Innhold

Bruk RSS til å abonnere på og lese naturTIPS nettstedet RSS naturTIPS

Førstehjelp og friluftsliv Nyttig om livredning og drukningulykker

Starts ] Opp ] Farlige dyr ] Forbindinger ] Førstehjelp ] [ Livredning ] Mygg klegg og knott ] Naturens legemidler ] Overleve om vinteren ] Råd for uråd ] Transport av skadde ]

 

Livredning

I mønsterplanen for grunnskolen står det at alle tredje- eller fjerdeklassinger skal kunne svømme. Allikevel er det mange mennesker som drukner årlig. Den vanligste årsak er utmattelse i kaldt vann, panikk som følge av skader man får når en faller i vannet, problemer med å svømme på grunn av tunge klær eller fordi den personen er påvirket av alkohol. En del helt unge drukner også.
Før du legger ut på kanotur, kajakktur eller på vann og tjern med småbåt, er det fornuftig å snakke om hva dere gjør når båten velter. Skal dere på langtur, koster det lite å bruke noen timer på å øve og teste ut forskjellige rednings- og selvredningsteknikker.
Aktiv livredding krever god vannfølelse. Det er ikke nok at du kan svømme 1.000 meter, du må også beholde roen selv om du får åndenød, vann i nesen eller hodet under vann en stund. Vannfølelse er evnen til å føle seg trygg i vann under skiftende forhold og situasjoner. Vannfølelsen øves opp og vedlikeholdes ved jevnlig å bade, svømme, dykke og leke i vann.

Båt som kantrer

Er du i en farkost som kantrer langt fra land og ikke lykkes å komme ombord igjen og tømme den for vann, har du valget mellom å svømme til land, eller bli ved kanoen, kajakken, flåten eller båten. Er vanntemperaturen under 17 til 18 grader, og du ikke er en gjennomtrenet svømmer, bør det ikke være lange biten igjen til land for at du skal velge å svømme. Får du krampe i bena eller i overkroppen, klarer du ikke rare farten, og drukner
når du etter kort tid blir utmattet. Bli heller ved båten og vent på hjelp eller til du driver til land. Er temperaturen over 20 grader og det bare er noen hundre meter til land og du har flytevest, kan det være aktuellt å svømme. Som hovedregel bør du holde deg i ro ved båten i kaldt vann. Kroppens varmetap er stort når du svømmer og når den synker til mellom 34 til 35 grader, da drukner du!

Berging av drukningsoffer

Kameraten din kaver og gurgler. Han er litt over og litt under vann. Kanskje knuste han kneskålen eller brakk håndleddet da han falt uti. Nå har skrekken og panikken overtatt. Tiden er knapp. Du må handle kjapt og riktig:
Hva gjør du?
Kast ut en flytevest, redningsbøye, stokk eller annet som han kan gripe tak i og holde seg flytende med.
Går ikke det, kan du kaste ut et eller annet som han kan gripe tak i og draes inn etter; et tau, en lang grein eller tre skistaver som er tredd sammen i håndløkken.
Nytter ikke noen av disse løsningene, må du vasse eller svømme ut og hente ham. Vass ut så langt det går og strekk ut en raje til den personen.
Er det snakk om et lite barn og du er stor og sterk i forhold, kan du våge å svømme borttil. Svøm innpå bakfra, ta tak rundt kjevepartiet, få vedkommende på ryggen og svøm mot land med den skadde på slep. Denne måten å svømme på går sakte og er slitsom. Særlig når både du og den skadde er påkledd. Om han ikke er helt utslitt, vil han gjerne fortsette å bakse og slåss for å komme opp av vannet. Om du på forhånd har innøvd frigjøringsgrep, kan du lykkes med å løse situasjonen. Ellers får du gi ham et hardt slag i ansiktet. Dersom du ikke lykkes med å frigjøre deg, vil dere begge kunne drukne.

Berging av voksne

En person i panikk vil bruke hva som helst for å holde hodet over vann, selv deg. Det kan være lurt å trene på frigjøringsgrep i tilfelle han skulle få tak i deg. Personer med panikk blir gjerne uhyggelig sterke, og har høy smerteterskel. Det sikreste er å holde seg litt på avstand, dersom du ikke er den sterkeste.
Svøm ikke bort til vedkommende, men rekk ham en plankebit, gren, raje eller bøye som du kan buksere ham til land med. Forsøker han å komme inntil deg, slipper du greinen og svømmer en meter vekk. Få tak i pinnen igjen eller rekk ham en ny, og forsett bukseringen til dere får fast mark under bena. Det beste er selvfølgelig hvis du kan rekke ham noe han kan flyte på, vente til han gjenvinner fatningen, og dernest buksere ham til land. En person som har vært nær drukningsdøden, er svært oppskjørtet. Selv om han/hun ikke har fysiske skader, har han/hun et stort behov for omsorg, trøst og støtte de nærmeste dagene.

Henting av en bevisstløs

Du kan oppdage en livløs person under en brygge, på bunnen av et basseng eller han/hun har sunket før du har rukket ut. Hvis du har nok vannfølelse, kan du dykke ned og gripe tak rundt brystkassen på ham/henne. Så kommer det viktige momentet:
Plasser begge bena på bunnen, klem ham/henne godt inntil deg og spark kraftig fra slik at dere får god fart mot overflaten. Med god sats i frasparket glir dere nå opp til overflaten, selv om dybden er tre til fem meter. En druknet er overraskende tung og vanskelig å svømme med under vann. Om vedkommende er like stor eller større enn deg, vil du gjerne slippe opp for luft før dere når overflaten, dersom du ikke får skikkelig fraspark fra bunnen. Denne teknikken krever litt sinnsro og trening under kontrollerte forhold, men når den først er innøvd kommer den helt naturlig.

Munn til munn metoden bør du starte med i samme øyblikk han/hun bryter vannflaten. Hvert sekund teller.

Førstehjelp

Henter du en bevisstløs person må du starte kunstig åndedrett så snart dere bryter vannoverflaten. Har du en bøye å holde dere flytende med, gir du munn til munn mens du med bena sparker dere mot land. Du bruker sikkert fem til seks ganger så lang tid på å svømme til land, men det er viktigere at pasienten får oksygen til hjernen. Når dere kommer på land, er det å sette i gang med hjertekompresjon hvis det er nødvendig.

 

 


Hvor lenge skal jeg holde på med munn til munn og hjerte- kompresjon?

Du/dere skal holde på med kunstig åndedrett og hjertekompresjon til lege kommer til skadestedet og overtar, eller til dere er så utmattet at dere ikke klarer å fortsette.
Det er flere eksempler på at folk har holdt på en stund, ikke merket noen bedring og gitt opp. Senere viser det seg at den han/hun var i live inntil førstehjelpere sluttet med gjenopplivingen.

 

Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de

kan bli enda bedre

Dette nettstedet er et utdrag av boka "Friluftsliv året rundt"
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her

ISBN nummer:
9788292520017


Bestill boka fra
din bokhandler her

Bokkilden

Natur
Magasinet

Vossevangen
Libris

HaugenBok

Norli

BokKlubben

Libris

Studia

Gnist

Ark
bokhandel

Bok&Media

Bok
anmeldelse

Google

 

 Lavpris domenenavn. Fra kr 71,- pr år +mva. http://:www.

Liker du innholdet på denne nettsiden ?
Liker du artiklene og sakene her? Kunne du ønske deg  mer og bedre innhold?
Vil du ha mere tekst, flere foto, video, podcaster, e-bøker, lydbøker og flere nyttige tjenester?
Send gjerne tips om hva du kunne ønske at blir gjort for å videreutvikle denne tjenesten.
Bruk gjerne kontaktskjemaet for å gi tips, råd og forslag til temaer, saker og artikler.

Takk for at du gir noe tilbake.
Du kan gjerne:
- Handle domenenavn og andre IT-tjenester i nettbutikken
- Bestille papirversjonen av boken "Friluftsliv året rundt" gjennom din bokhandel eller direkte.
- Gi en sum gjennom å bruke "Donate" knappen nederst til høyre på siden.

Kontaktskjema
Mob / SMS 48 14 92 14  |  Fax: 55 61 99 28
Org.nr: NO 959 194 785 MVA DUNS nr: 517963724

Direkte chat: Chat med en brukerstøtte tekniker direkte nå

© Tekst Bilde Trykksak AS og Per Ulrich Kristiansen
Strandgaten 197, 5004 Bergen   |   P.O.Box 1802 Nordnes, 5816 Bergen
FaceBook  |  Twitter  |  LinkedIn  |  Xing  |  MySpace  |  RSS  |  Plaxo  | 

Ring oss med Skype: Ring oss med Skype og få svar på din henvendelse med en gang
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre