| Mat på tur [ Starts ] [ Opp ] [ Kokeboka ] [ Plukking av måsegg. ] [ Molte og moltebær ] [ Sopp ] [ Ville matplanter ] [ Villmarksteking ] 
Bruk en sag og skjær minst seks til åtte kutt i stjerneform halvveis ned i en ¾ meter høy kubb. Lag en liten senkning i stjernens sentrum og fyr opp et lite bål der. Etterhvert brenner flammen seg nedover i kubben. Slik lager du deg en førsteklasses kokeplate. God middag. Maten er halve føda. Gammelt ordspråk Sikkert er det at mat er mer enn næring. Grisefôr nummer to inneholder alle de næringsstoffene som kroppen trenger. Rent rasjonelt skulle vi klare oss på et vanlig tørrfôr.
Dårlig tilberedt, ensformig og kjedelig mat, virker inn både på kropp og sinn. På tur er det ingen grunn til at vi skal leve dårligere enn hjemme. Vi har tross alt ferie og skal trives. En stekepanne og to kjeler med lokk er tilstrekkelig, hvis du ikke har de helt store ambisjonene. Velg kjeler i stål eller jern. En finsk undersøkelse kreditterer mat tilberedt i aluminiumskjeler for tidlig senilitet, en utbredt folkesykdom også i Norge. Hold kjelene rene både utvendig og innvendig. Et utvendig sotlag på en millimeter, forlenger koketiden med 50%. Boksåpner, kniv, gaffel, skje og teskje hører med. Skikkelige turfolk har trekopp som de selv har hulet ut av en kåte fra en valbjerk. Koppen bør romme omlag en ¼ liter, være uknuselig og ikke bli varm mot munnen når du drikker gloheit suppe. Tallerkener og krus i papp samt plastbestikk hører ikke friluftslivet til. De er hendige og kan brennes etter bruk. Papp og plast krediterer kokken dårlig og symboliserer et bruk og kastsamfunn som vi ikke skal dra med oss ut i villmarka. Tallerken av tre, metall, porselen eller til nød hard plast går bra. Ta med dyp tallerken så klarer du deg med èn. Sopelime og kost lager du av tynne bjerkegrener, einerkvister eller lyng. Skrubb får du av stivt gress, eller teger av gran, einer eller lyng.
Hjulvisp til å piske krem og vispe andre ting med, lager du av et toppskudd fra ei lita gran som du flekker barken av. Ta toppen fra et skadet tre, ikke fra et plantefelt.
Rasp lager du av en blikkboks som du slår huller i med en spiker. Nuppene som peker ut blir rasp. Ikke så effektiv, men den gjør nytta.
Sil lager du også av en blikkboks som du slår spiker gjennom bunnen og sidene på, slik at det blir tett i tett med små hull. Primusen er dyr i innkjøp, men rimelig og effektiv i bruk. Du bør ha med deg noen reservedeler og gjerne litt teknisk innsikt for å reparere den under feltforhold. Hvis du ikke får brenneren til å fungere skikkelig, kan den fort ose. Det kan gi hodeverk om du bruker den inne i teltet. Primusen brenner parafin og er det kokeapparatet som gir størst varme og er billigst i drift. På lengre turer er det primusen som er lettest og som har minst volum når du ser drivstoff og brenner under ett. Primusen kan brukes til å varme opp teltet. Legg en sten på primusen og du har en fin varmeovn. Primusen og andre kokeapparater må stå støtt, for teltbrann kan fort få tragiske konsekvenser. Skulle den velte uten at du umiddelbart får skrudd den igjen, så kast den ut av teltet og kast snø eller jord over den. Vann hjelper lite. - Sett primusen på et støtt underlag som tåler varme og som er helt fritt for trekk.
. - Skru opp rensenålen i brennerens dyse og rens den. Skru så motsatt vei og steng brenneren.
. - Fyll skålen under brenneren med rødsprit. Tenn på og la det brenne ut.
. - Fyll skålen med rødsprit enda en gang til, og la den brenne ut. Det er som regel nødvendig med dobbel dose forvarming om vinteren, og når det er litt vind der du holder på.
. - Kort før rødspriten har brent ut, pumper du trykk på parafintanken og holder en fyrstikk eller lighter klar.
. - Skru reguleringshendelen ¾ omdreining opp. Tenn på den hvite gassen som strømmer ut med en fyrstikk eller lighter.
. - Tilpass flammen etter ønske.
Når du skrur opp flammen vil du se at den først øker. Når du har skrudd over halvveis, begynner flammen å avta igjen. Det skyldes at du er i ferd med å skyve rensenålen opp i dysen. TIPS: Hvis du bruker primusen med rensenålen oppe i dysen, vil du snart brenne i stykker dysen. Primusen er da ubrukelig inntil du har fått skiftet dyse. - Legg justeringsrattet i lokket på boksen når du er ferdig med å justere flammen. Det vanligste problemet med primuser er lekkasjer som følge av bøyd spindel.
. - Etter hvert som flammen blir svakere, pumper du mer trykk på tanken.
. - Dersom brenneren brenner ujevnt eller dårlig kan du prøve å rense den, slik det beskrives under slokking av primus.
. - Primusen er laget av myk messing. Den er lett å ødelegge, spesielt reguleringen for flammen. Bruk den forsiktig.
- Skru igjen slik at flammen slukker.
. - Skru opp gassen igjen mot CLEAN slik at du ser rensenålen kommer opp gjennom dysen på brenneren, mens parafingassen strømmer ut med stor kraft. Om du bruker primusen inne i teltet, bør du gå ut. Parafingassen er giftig og kan gi deg smerter i hodet.
. - Beveg rensenålen raskt opp og ned gjennom dysen fire til fem ganger mens den uforbrente parafingassen blåser vekk forurensningene.
. - Skru igjen brenneren mot «CLOSE» slik at gassen slutter å strømme ut og rensenålen står i nedre stilling.
. - Slipp trykket ut av parafintanken.
- Dysen brennes skjev og flammen blir ujevn, fordi dysen er skadd av rensenålen eller av annen grunn er brent oval. Prøv først å rense dysen med rensenålen og strømmende parafingass.Stram til dysen med det medfølgende verktøyet som sitter i lokket, eller skift dyse.
. - Lekkasje rundt dysen eller flammereguleringspindelen. Stram først til med det vedlagte verktøyet. Dysen kan skiftes. Lekkasjer på reguleringspindelen kan skyldes at blypakningen er ødelagt eller at reguleringspindelen er bøyd. Skift skadde deler.
. - Primusen mister trykket raskt slik at du må pumpe ofte. Som regel skyldes feilen ventilen i bunnen av brønnen hvor pumpa ligger. Denne ventilen kan ha skrudd seg løs. Med et spesialverktøy strammes den til. Hjelper ikke det kan du skifte den.
. - Det kommer parafin inn i brønnen for pumpa. Skyldes samme problem som ovenfor.
. - Får du dårlig trykk uansett hvor hardt du pumper, er det enten pakningen på pumpa som ikke tetter, eller filteret som sitter i røret mellom tanken og brenneren som er tett. Det kan en sjelden gang også være pakningen i påfyllingslokket eller sikkerhetsventilen i påfyllingslokket.
Du trenger ikke alt dette utstyret for småturer. For turer av lengre varighet, særlig om vinteren når du er helt avhengig av at kokeapparatet virker, er det trygt å vite at de fleste skader kan repareres. Eldre primuser har ikke innebygget rensenål. Da kan du kjøpe løse rensenåler som brukes på samme måte, bare fra utsiden. Dette reparasjonsutstyret bør du ha med:
Rensenål, dyse, blypakning, spindel for justering av flammen, ekstra komplett brenner, pakning for pumpe, ekstra lokk til tanken, ekstra ventil til bunnen av pumpebrønnen og verktøy for å skifte denne ventilen.
Det minste letteste og mest brukervennlige kokeapparatet er gassapparatet med engangsbeholder. Åpne skruen og tenn på. Stort enklere får det ikke blitt under feltforhold. Vern flammen mot trekk og vind, så koker det raskere. Gasskokeapparater selges i en rekke versjoner fra små engangsbeholdere til store tyve liters flasker. Den eneste fare og det eneste problemet er gasslekkasjer. Husk å stenge gassen etter bruk og kontroller at den virkelig er stengt, før dere forlater hytta. Vanlige propangassapparater virker ikke ved minusgrader. Det finnes spesielle gasskokeapperater med engangsbeholdere som fungerer ned til relativt lave temperaturer. 
MSR-kokeapparatene har ¼ av vekten og volumet av Optimus primusen. MSR har grovt sett ellers samme kokeegenskaper. Stormkjøkkenet er et kokesett som inneholder alt du trenger. Vindskjerm, kokekar og en liten messingboks som du fyller rødsprit i og tenner på. Deretter setter du kokekaret over flammen og koker. Lett og hendig på kortere turer, ettersom kjeler, vindskjerm og brenner er integrert i en pakke. Pass på å ikke miste eller ødelegge gummipakningen til lokket på brenneren, da kommer den til å lekke rødsprit. Prøv heller ikke å blåse ut flammen når du er ferdig med å koke, da svir du panneluggen og nesa. - Vær renslig
. - Tilbered maten godt
. - Varier kosten
. - Ta vare på matrestene
. - Vask opp etter hvert måltid
. - Grav ned organisk avfall eller ta det med hjem. Alt annet avfall tar du naturlighvis med hjem.
Når du skal koke eller steke kjøtt og fisk, legges det i fosskokende vann eller i en brennheit panne med brunet smør. Porene lukker seg og kjøttsaften blir igjen i kjøttet.
Koker du suppe og vil ha kjøttsaften ut av kjøttet, legger du kjøttet i kaldt vann og varmer det opp.
Hermetikk bør du ta ut av boksen før det varmes opp. Du kan også legge det i en kjele med varmt vann og koke hele boksen, bare du har åpnet lokket først. Hvis ikke, kan du risikerer, at den eksploderer. Setter du en åpnet hermetikkboks rett på varmen, vil innhol det alltid brenne seg fast og smake deretter.
Sett over oppvaskvannet mens du spiser. Vask med såpe og så varmt vann du klarer å holde fingrene i. Fastbrent mat skrubbes med stålull, aske, sand eller torv. Håndklær, glass og bestikk kan du med fordel soltørke. Det dreper bakterier og fjerner effektivt vond lukt. Må du rasjonere på såpe og varmt vann, kan du vaske med torv og mose og skylle i en bekk før du legger oppvasken til tørk i solen. Vask opp etter hvert måltid.
Diaré er noe dritt. Ta deg tid til å spise frokost. Det er frokosten du skal gå på utover dagen. Få frokosten unna i rimelig tid så du kommer opp og ut. Frokosten kan for beredes kvelden før. Grøten kan kokes i høykokekasse, og varmt tevann kan stå klart på termosen. Gjør klar mest mulig av frokosten om kvelden. Legg ved i ovnen slik at det bare er å stikke en fyrstikk bort i den iskalde morgentimen.
Det er en kunst å få gjort unna frokosten og morgenstellet tidlig, slik at du kommer deg ut.
Havregrøt er den klassiske norske turfrokosten. Kok den opp og sett den i høykokekassa om kvelden. Brødskiver med brunost, syltetøy, kjøttpålegg og ett egg, er heller ikke av veien. Lag ikke noe stort nummer av frokosten. Det viktigste er at du har noe å gå på utover dagen, og samtidig kommer deg tidlig avgårde. 500 gram firkorn
400 gram havregryn
250 gram nøtter
250 gram rosiner
250 gram tørrmelk
Dette tilsettes vann og er klart. Er nok til ti frokoster og gir ca 6.000 kalorier. Er holdbart i ett år hvis det dypfryses, eller to måneder hvis det pakkes tørt og kjølig. Kaffe smaker godt på tur, men det bør være skikkelig kaffe og ikke hurtigkaffe eller filtermalt. Smaken teller mest, og på tur stresser vi ikke. Sjokolade kan du lage av kokesjokolade, av melk og kakaopulver og av ferdig blandet hurtig sjokolade. Den absolutt rimeligste og enkleste løsningen er å kjøpe sjokoladepulver og tørrmelk hver for seg og blande, når det skal brukes. Melk og sjokolade er den ideelle grobunn for en livlig bakterieflora, så husk å vaske kopper og kar grundig etterpå. Særlig kan termoser som det har vært sjokolade på, bli den reneste giftflasken hvis du ikke er nøye med renholdet.
Te behøver du egentlig ikke å ta med deg. Blåbær, bringebær, finnmarkspors, knopper av gran og furu, bjørkeblad og en rekke andre planter og urter gir fin te.
Buljong er enkel og fin drikke. Løs opp terningen eller pulveret i varmt, gjerne kokende vann, så er det klart.
Rett i Koppen er blitt en bestselger på markedet. Det er en frysetørket drikk eller suppe, akkurat nok til en kopp. Praktisk, hendig og smakelig, men det blir mye søppel og prisen er temmelig ublu om du skal bruke større mengder. 
Bensin- og parafinkokeapparater må forvarmes nøye. Er det selv den minste trekk, bør du forvarme to eller tre ganger. Forvarm aldri primusen inne i teltet i eller i nærheten av noe som er brennbart.
Kok maten og tilbered den så den smaker godt, men kok ikke så lenge at den mister utseende, aroma og konsistens. Fisk, pølser og mange grønnsaker skal ikke koke, men trekke. Kok opp vannet og legg maten i, før du tar kjelen vekk fra varmen. Krydre og salte først når maten er ferdig til servering. Krydderet utnyttes da bedre og maten blir sunnere og smakeligere.
Poteter skrubbes og kokes med skallet på. Da bevarer du næringen best, og du slipper å dra med deg potetskreller på tur.
Ta en tur innom et supermarked eller kolonialforretning og se etter turmat. Altså mat som: - Smaker godt
. - Inneholder nok og riktig næring
. - Tar liten plass
.
Du vil oppdage et bugnende utvalg. Frysetørkede retter finnes i nesten alle variasjoner. Det eneste som trengs er melk, fløte og/eller kjøtt. Tar du med tørrmelk og koker eller steker kjøttet på forhånd, slik at det får mindre vekt, volum og bedre holdbarhet, kan du ta med samme mat på tur som du ellers serverer på søndager hjemme. Kjenner du til naturens egne grønnsaker og matplanter, vil ikke ganen merke at du lever mer primitivt enn ellers.
Vil du ikke servere poteter hele tiden, gir hurtigris, spaghetti og makaroni kjærkommen variasjon.
Til fiskesuppe trenger du fiskekraft, hvetemel, melk, gulrøtter, grønt, løk, og/eller naturens egne matplanter. Kok de oppskårne grønnsaken møre i fiskekraften. Ha i en jevning av hvetemel og melk og la det koke i ti minutter.
Flesk og bønner er ekte villmarkskost. Skal du lage den ekte versjonen, kjøper du flesk og tørkede bønner. Kok bønnene møre. Stek eller kok det oppskårne flesket og bland det hele sammen, mens det får småsurre en stund. Du kan også kjøpe blandingen ferdig på hermetikkboks, men da forsvinner mye av sjarmen.
Fleskepannekake har mange hørt om, men få spist. Når du nå allikevel er på tur er det på tide. Lag vanlig pannekakerøre men uten sukker og salt. Skjær det røkte flesket i tynne skiver og stek det ferdig, før du heller røren over.
Biffkjøttet skjæres i tykke skiver på tvers av fibrene. Seigt kjøtt bankes på begge sider med en liten klubbe. Gni det med salt, pepper og annet krydder etter behag. Stekes i panne med brunet smør til ønsket utførelse, rå, medium eller gjennomstekt.
Bifflapskaus lager du ved å skjære kjøttet i små terninger som brunes i panna sammen med oppskåret løk. Stek til kjøttet er mørt. Brun oppskårne poteter sammen med kjøttet og løken.
Lappebiff krever at kjøttet er frossent og såpass opptint at du kan spikke løvtynne skiver med en skarp kniv. Brun det under sterk varme i små porsjoner i stekepannen. Det brunede kjøttet helles over i en større jernkjele. La det koke i kjelen. Først dannes kjøttkraft, men la kjøttkraften koke til den er borte, lappebiffen er da ferdig. Mot slutten av kokingen kan du tilsette litt vann eller øl, lage en meljevning og tilsett oppskårne løk. Smakes til med salt og pepper før servering. Spises sammen med poteter og grønnsaker. En kilo gjeddefilet
1 løk
4 til 5 teskjeer salt
pepper og muskatnøtt
3 spiseskjeer potet- eller hvetemel
4 dl melk eller vann
Filetene males to til tre ganger gjennom en kjøttkvern eller finhakkes med en kniv. Ved siste gjennomkjøring tilsettes løken. Tilsett saltet og kna deigen fast.
Tilsett resten av ingrediensene og elt deigen. Form ut fiskekakene og stek dem i stekepannen.  Vi er priviligerte som kan hente drikkevann rett fra bekken. 1 kilo sik
1 liter vann
1 spiseskje smør
1 løk
5 til 6 poteter
hvetemel
salt og pepper
Legg fisken i kaldt vann og kok den mør. Ta ut fisken og tilsett oppskårne poteter, løk, smør, salt og pepper. Kok grønnsakene møre mens meljevningen tilsettes. Du kan med fordel bruke hode og ryggben til å koke suppe på. Fisken serveres på egen tallerken ved siden av suppen.
Pølser skal ikke kokes. Da sprekker de. Kok opp en god kjele vann, ta den av varmen og la pølsene ligge i 10 til 15 minutter.
Ekte potetstappe smaker bedre enn potetmos fra pose. Stamp de kokte potetene, tilsett smør, salt, pepper, persille, gressløk eller annet krydder. Kok et par minutter mens du rører. Den beste desserten lager du av bær. I stedet for potetmelsjevning kan du bruke kokevannet fra lav eller barkemel.
Rød saus lager du av saft som du koker opp med sukker og tilsetter jevning av lav eller potetmel.
Epler stekes med smør i panna mens du strør sukker og kanel over. Serveres varme eller kalde og gjerne med vispet krem.
Brødpudding lager du av gammelt brød og skorper som bløytes i melk. Smør bunnen og sidene av kokekaret og legg et lag brød på bunnen. Dryss sukker og kanel over og et tynt lag smør. Legg så et nytt lag brød med sukker, kanel og smør over. Til slutt dekker du med et pisket egg. Dampkok puddingen med tett lokk i en time i et større kar som også har lokk. Serveres med rød saus.
Rissuppe koker du sammen med svisker, rosiner og andre frukter som du har.
Riskrem lager du gjennom å røre kald risgrøt med stivpisket krem. Du kan også blande Cottage Cheese med stivpisket krem. Det smaker nesten som riskrem, men er raskere og enklere å lage.
Rislapper lages av risgrøt som du sper med melk, rører inn hvetemel, et par piskede egg og sukker. Stekes i godt smurt panne og nytes med syltetøy og sukker. Syltetøy koker du av like vektdeler bær og sukker i omkring 20 minutter. La det stå til det er avkjølt. Tyttebær trenger ikke sukker.
Saft koker du ved å helle på så mye vann at det akkurat dekker bærene. Kok under lokk. Sil saften gjennom et forkle eller strie og brett til slutt sammen stria og klem ut den siste saften. Etterpå koker du saften med 250 gram sukker pr. liter. Ferske bakervarer hører med til leirlivet. Du kan mure opp en bakerovn med to flate stenheller slik det beskrives i kapittelet «Vi slår leir». Du kan også lage stekeovn av en kjele eller stekepanne med lokk, som du fyrer på lokket på.
Ta med mel, tørrgjær, salt, sukker og olje eller smør, og server nystekte boller til søndagsfrokosten. Det gjør seg. Har noen bursdag eller annen merkedag, er det ingen ting i veien for å lage en gedigen bløtkake. Det overrasker stort og smaker ekstra godt i villmarka. Pass på å holde fløten kald, ellers er det vanskelig å få pisket den til krem.
Tørt brød kan du skape nytt liv i ved å dampe det over kokende vann og riste det over glørne i bålet. 1¼ kilo sammalt hvete
½ kilo fin sammalt hvete
½ kilo semulegryn
¼ kilo rugmel
2 spiseskje salt
250 gram hakkede hasselnøtter
250 gram hakkede tørkede aprikoser
1,2 liter lunken melk
200 gram lunken sirup
300 gram smeltet margarin
Deigen knas til en seig masse som deles i tre. Kjevles ned til et to centimeter tykt lag i bunnen av en langpanne, eller på en stenhelle. Stekes en om gangen midt i ovnen ved 180 grader i en time. Nok til 20 måltider. Brødet er holdbart i minst to måneder i romtemperatur og spises med smør, honning og fårepølse. 6 desiliter hvetemel
4 teskjeer bakepulver
1 desiliter sukker
1 desiliter rosiner
100 gram smør eller margarin
1 teskje sojamel
2 desiliter melk - bruk tørrmelk
Lage en god deig og del opp i 25 boller som stekes i ti minutter. Melk er en typisk ferskvare. Du kan lage en jordkjeller og oppbevare ting som ellers skal stå i kjøleskap. Finner du en fuktig og skyggefull plass å grave en jordkjeller i, kan det bli like bra som i et kjøleskap. Sikrest er det å holde seg til yogurt, kulturmelk og andre syrnede melkeprodukter. Har du tilgang til is, er du godt berget. Rens fisken så snart som mulig og dekk den godt til med is. Slik kan den holde seg en stund. Is kan du ta med deg i en kjølebag.
Hvitmose er nesten sterilt og virker desinfiserende. Den ble brukt på sår under krigen. Legg mose i buken på fisken og pakk den i kasser med mose. Er det varmt i været eller transporten og du skal gå over lange distanser, kan du gni inn fisken med salt. Legg einebar øverst, så holder fluene seg unna. Rens og vask fisken med en gang. Gni den inn med salt utvendig og innvendig før du legger den i en butt eller bøtte. Slå salt over fisken. Fisken danner lake som dekker den. La bøtta stå kaldt. Har du ikke bøtte, kan du lage et kremmerhus eller butt av bjørkenever og salte fisken ett døgn. Heng den så opp på et luftig sted. Når den skal transporteres, pakkes den med hvitmose og bjørkeløv eller einebar. Bruk fjellørret, røye, sik og harr. Bruk helt fersk og frisk fisk som ikke har dødd i garn. Rens fisken og ta vekk blodrand, gjeller, spole og hode før den vaskes godt i rennende vann. Tørk den med et håndkle og gni den inn med salt inni og utenpå. Fisk over fire kilo kløyves og ryggbenet tas vekk. Legg salt i bunnen av trebutten eller bøtta. Legg fisken så tett som mulig ved siden av hverandre med ryggen ned. Over hvert lag strør du litt salt og en teskje sukker. Legg lokk eller en tallerken over fisken med et to kilos lodd eller sten på. Legg et stykke tøy over butten så fluene ikke kommer til. Sett butten ned i kjelleren eller grav den ned i sand på et skyggefullt og kjølig sted. Laken som fisken danner, må alltid stå over fisken. Etter noen dager, når du har fylt opp butten, tar du opp fisken. Rengjør butten og tørk av det slimete belegget med en fille. Legg fisken ned igjen på nytt, men med litt mindre salt. Fisken vil igjen danne nok lake til å dekkes. Om det ikke skulle bli nok lake kan du koke vann med to spiseskjeer salt pr. liter og litt sukker. Slå laken over fisken når den er helt kald. Du kan også tilsette litt øl eller akevitt. Legg fisken i press med et lokk eller tallerken med en sten på som press. Slik skal fisken stå i ti uker. Da er den ferdig raket. Nytes med flatbrød, lompe, setersmør og drikke etter behag. Bare fet fisk passer til speking. Ørret, røye, laks, sik og harr er mest brukt. Speket fisk er mer holdbar og lettere å transportere enn raket. Laks tar omlag åtte dager mens ørret trenger
14 dager. Legg fisken ved siden av hverandre i en bøtte eller et kar. Legg salt i buken og oppå fisken i godt monn. Etter en tid danner det seg saltlake som skal dekke fisken. Du kan røyke fisken fersk eller la den ligge to dager i saltlake. Etter saltingen må den tørkes på et luftig sted. Spill fisken ut med pinner og kaldrøyk den tre til fire timer med kvister fra einer eller løvtre. Luft fisken ett døgn og røyk den enda tre til fire timer. Oppbevarer du den kjølig, er den holdbar i flere uker. Du kan også fryse eller hermetisere den. Legg den oppskåret i biter på glass med olje og den holder seg i minst ett år. For transport kan du legge fisken lagvis i kasser med einebar, hvitmose eller bjørkelauv i mellom. Varmrøkt fisk har ikke så god holdbarhet som kaldrøkt. Magre fiskearter som gjedde og torsk går det ikke å grave eller speke. De må enten røykes eller tørkes. La fisken ligge i saltlake i en ukes tid. Heng den opp på et luftig sted. Fisk over tre til fire kilo skjærer du av hodet på og tar vekk bena. Ta ut ryggbeinet og skjær inntil ryggskinnet. Den flate fisken kan også legges på et luftig svaberg. Du behøver ikke legge fisken i saltlake. I så fall må du henge den i et nettingbur så ikke fluene og fuglene kommer til. Fjern skinn og hinner og salt rognen i tre til fem døgn før den røykes i to timer. Legg den på glass og tilsett salt, pepper, olivenolje og sukker. Etter en ukes modning er den ferdig. Kjøtt får bedre holdbarhet når det er kokt eller stekt. Skal du oppbevare ferskt kjøtt bør det saltes. Strø på salt og legg det kjølig. Slik kan det lagres i noen få dager. For lengre oppbevaring må du ty til mer omfattende preservering. Tynnere kjøttstykker kan du tørke. Sider er mest brukt. Lag en saltlake av ti liter vann og en kilo salt. La kjøttet ligge i laken natta over eller i ett døgn. Deretter kan du henge det opp på et luftig sted.Mer massive kjøttstykker behandles slik:
Lag en lake av tre liter vann, ett kilo salt, 150 gram sukker, 25 gram salpeter og ti gram pepper. Laken kokes i ti minutter, og når den er helt kald, kan du legge i kjøttet. Laken er sterk nok når en rå potetskive flyter på den. Når kjøttet har ligget i åtte dager, kan du henge det opp til tørking eller røyking. Magert kjøtt blir raskere gjennomsaltet enn fett kjøtt. Bruk et trau eller en trekasse. Legg godt med salt i bunnen. Kjøttet legges slik at det er godt dekket med salt både over og under. Etter en måneds tid kan du begynne å skjære av det. La det ligge i trekassen inntil alt kjøttet er spist, skjær bare av det du trenger til hvert måltid. Mat som skal sendes må emballeres forsvarlig. Har du pakket maten skjødesløst, kan du bli trukket til ansvar for annet reisegods som er skadd. Er du usikker på hvordan du skal sende maten, så ta en telefon til postkontoret, jernbanen eller godsekspedisjonen på flyplassen og spør deg for om pakking, levering og framsendingstid. Posten er som regel det rimeligste alternativ.
 Per Emanuelsen varmrøyker harr og gjedde i Pasvik. Prøv om du kan få all turmaten til å være tørrmat. Da slipper du å betale unødig frakt og bære vann. Hermetikk kan være mest mulig rent kjøtt. Slik proviant er rimeligst og lettest å sende. Pakk og emballer det godt i pappesker som du surrer med tape og hyssing. Sendes til nærmest postkontor som passer turplanen. Bruk adressen «Poste Restante», det betyr at du kommer og henter pakken på postkontoret. For sikkerhet skyld kan du ringe postkontoret og si i fra, så de ikke returnerer pakken om liggetiden skulle overskrides. Skal du gå riktig langt, kan du sende mat og utstyr til forskjellige postkontorer som ligger i nærheten av ruta. Med posten kan du sende pakker som veier inntil 25 kilo. Fersk mat kan sendes med linjegods eller med posten, hvis distansen er kort. Ring først å spør deg for på posten eller hos befrakter. Det er ikke lurt å sende fersk mat med vanlig post om sommeren. Temperaturen er gjerne så høy at det forderves alt for fort. Beste måten å pakke fersk og frossen mat på er å først å pakke det i mange lag avispapir, deretter legge en svart plastsekk rundt, tape sekken tett og så på nytt pakke sekken i avispapir. Til slutt legges pakken i enda en plastsekk som tapes helt tett. Derved får du en termoseffekt som isolerer både mot varme og kulde, og samtidig absorberer fuktighet. Pakken legge i en pappkasse som tapes og surres. Frossn mat kan du sende på tre måter, og alle er temmelig kostbare. Du kan
sende det som flypost. Pakken hentes og leveres på flyplassen. Alternativ to er ekspresspakke med posten, og siste alternativ er frysegods. Frysegods kan du levere i alle byer og i større tettsteder. Hvor lang tid det tar, avhenger av rutetider og distanser. Postens ekspresspakker går på under to døgn. Om du pakker maten i flere lag papir og plast, slik at det blir en termoseffekt, er maten som regel frosset også når det kommer fram. Flyfrakt tar som regel bare noen timer, men krever ofte henting og levering på flyplassen. Å sende frossen mat er mest aktuelt hvis du har hatt god jakt- eller fiskelykke og vil sende fangsten hjem. | 
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka
fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her
Bokkilden
Natur
Magasinet
Vossevangen
Libris
HaugenBok
Norli
BokKlubben
Akademika
Canis
Libris
Studia
Libris
Gnist
Ark
bokhandel
Bok
anmeldelse
Google
|
