Knuter, knop og spleiser. Taubehandling og praktisk bruk av tau. Noen enkle og trygge knuter som er enkle å huske og lære.[ Home ] [ Up ] [ Avstandsbedømmelse ] [ Bålet ] [ GPS ] [ Hodelykten ] [ Knuter og spleiser ] [ Lys i mørke. ] [ Orienteringsløp ] [ Værvarsling ] [ Villmarks skrøner ] [ Vi slår leir ] Med tau og hyssing kan du berge deg godt i en rekke situasjoner. Alt fra å lage gapahuk, bygge bord i leiren til å reparere ryggsekken til å fire utstyr eller folk nedfor bratte skrenter og stup. For å utnytte tauet riktig og stole på det i viktige situasjoner, er det nyttig å ha kjennskap til noen knuter og vite litt om tau. Gode tau er dyre og blir lett ødelagt. Ta vare på tauverk og vedlikehold det som alt annet turutstyr. Dette er den vanligste og rimeligste tautypen. Det brukes til brevandring og er velegnet til utforfiring ned fjellskrenter eller overfiring over slukter og elver. Til brevandring og utforfiring er 11 millimeter kordellslått tau av perlon eller nylon velegnet. Til overfiring over slukter og elver, foretrekkes et vesentlig tykkere tau. Spesialtau til fjellklatring er strømpetau. Disse tauene er ikke spesielt sterke, men er laget så elastiske at klatreren ikke skal skade seg under lange fall. Klatretau er kun egnet til utforfiring/rapellering, klatring og brevandring. Det brukes gjerne ett tau på 11 millimeter eller to stykk ni millimetes. Klatretau har høy pris og kort levetid.
En annen type strømpetau brukes i riggen på seilbåter. Disse er ikke elastiske som klatretau. I stedet legges det større vekt på at tauet skal gli gjennom trinser, taljer og annet utstyr i riggen og være lett å arbeide med. Felles for strømpetau er at de er dyre.
Flettet tau er vanligst blant mindre dimensjoner, men er sterkt og rimeligere enn strømpetau.
Selvspleisertau er praktisk til pulker og forspenninger der du trenger tau med løkker eller du trenger et tau som forgreiner seg, uten knuter og klumper som kan henge seg fast og er disponert for tugger. Selvspleisertau er strømpeflettet tau som du lett kan åpne og flette andre tau inn i. Skal du bygge en plattform oppe i et tre, fire deg ned fra fjellskrenter og stup eller bruke tauet i andre situasjoner der du må kunne stole på at det virker, kan det være lurt å følge noen enkle råd: - Vær sikker på at tauet har den nødvendige bruddstyrke.
. - Kontroller tauet ved å kjenne på det med fingrene centimeter for centimeter og kontroller at det ikke er sår eller kutt på det.
. - Hvor gammelt er tauet og hva er det blitt brukt til tidligere? Tauverk svekkes av sollys og alder. Et tau som er over fire år gammelt, skal du ikke forvente tåler så mye som et nytt.
. - Har tauet vært utsatt for store belastninger tidligere eller har det vært i kontakt med fett eller oljer? I så fall kan bruddstyrken være vesentlig redusert. Har tauet vært brukt i sand og jord, kan det være kommet sand som ligger og gnager mellom fibrene.
. - Har tauet vært lagret tørt? Tau av naturfibre råtner raskt om det ligger fuktig. Alt tauverk som kommer i kontakt med saltvann svekkes.
. - Vått tau har lavere bruddstyrke enn tørt tau.
- Du bruker mindre tau
. - Du stoler på knuten — og tauet.
. - Tauarbeidet går raskere og resultatet blir bedre.
. - Når tauet belastes slik at det ryker, ryker det i knuten. Knuten er normalt altså tauets svakeste punkt. Knuter har forskjellig evne til å svekke tauet. Hvis du bruker riktige knuter, øker du med andre ord tauets bruddstyrke.
. - Du kan raskt åpne knuten igjen og slippe å kutte det. Et tau med knute på eller som må kuttes blir ofte ubrukelig til det formål det er innkjøpt.
Felles for alle knuter på enden av et tau er at tampen — enden på tauet som stikker ut av knuten, skal være 10 til15 centimeter.
Mange knuter kan både slåes og tres. Det gjelder knuter som åttetallsknuten, dobbelt halvstikk og prusik.
Lær deg både å slå knutene og å tre dem. Altså til å sy knuten med en tauende rundt en gjenstand eller gjennom hemper. Da slipper du å stå å klundre når du har det travelt eller det er mørkt. Denne knuten er lynrask å lage. Dobbelt halvstikk er lett å regulere, slik at du kan stramme inn eller gi ut slakk. Ulempen med knuten er at den har lav knuteholdfasthet slik at den glir under sterk belastning. Åttetallsknuten, er den beste allroundknuten for tau på fire til fem millimeter og tykkere. Åttetallsknuten er formet som et åttetall, slik at det er enkelt å kontrollere at den er laget riktig. Den går ikke opp selv om den ikke er helt stram, og er lett å få opp igjen. Den tåler større belastning i alle retninger enn de fleste knuter, også inne i løkka. På et ti millimeter tykt tau svekker åttetallsknuten tauet 42% til 55%. Prusik er en klemknute som låser når du belaster tauet, men kan lett løses og flyttes når du slakker på tauet. Det gjør den egnet til å stramme etter tau eller sikre deg selv under utforfiring nedover fjellvegger. Du kan også bruke denne knuten sammen med en klatresele, for å klatre oppover tau, rør eller wire. Dobbel fiskeknute brukes til å skjøte tau og bånd når du vil ha en sterk knute som tar minst mulig plass. Du bruker litt tid på å bli helt fortrolig med å lage denne knuten, men den svekker tauet bare 41%. Når du kommer hjem bør tauet tørkes. Er det skittent, kan det vaskes som finvask ved 40 grader før det henges til tørk. Når tauet er helt tørt oppbevares det mørkt, tørt og kjølig. Tauet brettes eller kveiles best sammen i en stor kveil som låses slik det er vist på tegningen. Har skistaven eller fiskestanga brukket? Har økseskaftet eller teltstanga brukket? Da kan du skjøte den ved å surre med hyssing eller metalltråd.
Tjærebånd kan også brukes, men en god surring med tråd eller hyssing blir gjerne sterkest. Etterpå kan du lakke over surringen eller gni den inn med lim, slik at den blir slitesterk og ikke går opp. Tau, hyssing og tråd trekker seg gjerne sammen når det blir vått. Vær nøye med at både det du skal surre og tråden er tørr, ellers blir surringen gjerne slakk når det hele tørker. Du kan også lage en surring for å få bedre grep om en fil, kniv eller annet verktøy. Med en tynn aluminiumsplate kan du spjelke, før du surrer slik at skistaven eller fiskestanga ikke blir kortere.
I dag er det vanligst med tau av syntetisk materiale. For å unngå at tauet fliser seg opp etter at du har kuttet det, bør du svi det. Bruk først tape og tape noen centimeter der du vil kutte tauet. Kutt tauet midt på tapen og bruk en fyrstikk eller lighter til å smelte sammen fibrene i tauet i begge endene. Etterpå kan du ta vekk tapen. Du har nå delt opp tauet uten at det er blitt tykkere i skjøten. Noen typer tau smelter ikke. Det gjelder de som er laget av naturfibre. De kan du takle. Surr enden av tauet med sytråd, seilgarn eller tynn hyssing. Surr stramt i motsatt retning av tvinningen i tauet. For beste resultat bør du sy sammen taklingen i tauet.
Til slutt kan du gni inn surringen med lim. I stedet for å takle kan du også tape enden av tauet, noe som som regel ikke er så holdbart, og gjør enden tykkere. En fin måte å arbeide med kordellslått tau på, er å spleise det. En riktig spleiset tauende, løkke eller skjøt gir unektelig inntrykk av håndverksmessig innsikt.
Skal du spleise to tau, åpner du begge endene fire til fem omdreininger og legger kordellene vekselvis mot og mellom hverandre. Ofte er det lurt å tape eller svi endene av kordellene, slik at de ikke fliser seg opp. Så begynner spleisingen. Ved å vri kordellene motsatt veg får du en liten spalte i tauet som du kan smyge kordellen under, nærmest en slags fletting. Fri tauet på nytt på den andre siden og flett inn neste kordell. Slik fortsetter du suksessivt med kordellene, inntil alle kordellene på begge tauene er flettet inn til en jevn fortykning på tauet.
Med en øyespleis lager du en løkke på tauet og med en endespleis lager du en ende på tauet hvis du ikke vil svi eller takle enden. Vanskeligheten med spleising kan være å holde rekkefølgen med kordellene og få spleisingen tilstrekkelig stram. Under spleising som ellers, gir øvelse ferdighet. I begynnelsen er det ofte greit å få hjelp av en som kan det fra før. Har du ikke tau eller hyssing?
Da kan du improvisere av bjørkegreiner, bjørkerøtter, vidjegreiner og brennesle.
Tau lager du av lange kvistfrie greiner eller ungbusker av pil, hassel, bjørk eller selje. Du må vri emnene sammen, gjerne to eller tre greiner for å få nødvendig styrke. Begynner greinene å bli tørre må du først bløyte dem noen timer i vann. Det krever en del trening å klare å vri en skikkelig vidjetamp, men den er både sterk og dekorativ.
Bjørkerøtter behøver du ikke å vri, de er sterke og seige som de er. Når de tørker blir de vanskelige å håndtere og må bløytes på nytt.
Har du god tid og mye brennesle, kan du lage tau av lange brenneslestengler. Legg stilkene i bløtt ett døgn i kaldt vann, eller fem timer i varmt vann. Bank stilkene myke med en klubbe, hammer eller sten, før du henger dem til tørk. På den måten splitter du opp fibrene slik at de senere kan flettes sammen til et tau. Når fibrene er helt tørre, lager du en kam ved å slå spiker eller pinner ned i en planke. Gre fibrene gjennom kammen inntil du får ut lange trådaktige fibre. Lag bunter av fibrene og flett sammen buntene til et tau. Ved stadig å flette inn nye bunter kan du gjøre tauet så langt du vil. | 
