Klærne til friluftsbruk. Turklær og tips om bekledning på tur

[ Starts ] [ Opp ] [ Fottøy ] [ Havreposen ] [ Kart og kompass ] [ Klærne ] [ Turproviant ] [ Redskaper ] [ Så få ting ] [ Soveposen ] [ Termosen ] [ Tørking av sko ] [ Uten kompass ] [ Ryggsekken ] [ Pakking av turmat ] [ Så få ting ] [ Soveposen ] [ Termosen ] [ Tørking av sko ]

Hva er bra for deg?

Klær til turbruk er på mange vis også trendy og moteavhengig. På samme vis som i hverdagslivet forsøker vi å fortelle omgivelsene våre om oss selv gjennom klesdrakten. Det viktigste med turklær er at de beskytter kroppen mot vær, temperatur og skader. På tur bruker vi ofte åpen ild både til matlaging, varmekilde og som miljøskaper. Velg gjerne materialer som ikke brenner eller smelter. Vær særlig oppmerksom på at både ull og bomull som er kraftig impregnert med silikon, brenner godt. Generelt er ull og bomull brannsikre stoffer. Ull har den fordelen at det varmer selv om det inneholder 60 % vann og føles ikke vått før det inneholder 33% vann. Til sammenligning føles nylon vått når det inneholder syv prosent vann. Den største ulempen med ull er at det er dyrt. Tidligere var det også problemer med at ull klødde når det kom rett på huden, men det problemet er nå mer eller mindre helt borte. Ull har også liten slite- og rivestyrke.
Mange ullplagg består derfor av 80% ull og 20% kunststoff. Klær lages av naturproduktene ull, bomull og skinn samt av et utall syntetiske materialer. Friluftsliv handler mye om å oppleve natur og føle tilhørighet med vårt opphav, og syntetiske produkter kan fort skape en kontrast til grunnelementene i friluftslivet. Slike vurderinger, er det opp til den enkelte å ta hensyn til, men er noe som kan være nyttig å tenke i gjennom for alle.

Undertøy

Om sommeren bruker vi lite undertøy, men på turer hvor vi arbeider og svetter, er det bekvemt med et plagg innerst mot huden som transporterer fuktigheten vekk slik at du ikke føler deg våt. Dette plagget bør ha liten kontaktflate mot kroppen. Brynje, nettingundertrøye eller helsetrøye av ull eller kunstfiber fungerer bra. Det er kommet en rekke undertøystyper på markedet med fuktighetstransporterende effekt spesielt beregnet på idrettsfolk.
Utenpå det svettetransporterende sjiktet har vi det isolerende laget som holder oss varme. Dette laget må også kunne suge til seg noe av fuktigheten uten å miste isolasjonsevnen. Ull har lenge vært enerådende når det gjelder disse egenskapene. I den senere tid har det kommet noen kunstfibermaterialer som kan konkurrere med ull. Disse materialene er mindre plasskrevende, men varmer like mye. De suger ikke til seg fuktighet som ull, og tørker raskere og er i tillegg enklere å vaske. Imidlertid er det ingen materialer som kan konkurrere med ull når det gjelder isolasjonsegenskaper i våt tilstand. Til friluftsliv på Vestlandet og i våte områder, er lettørkede syntetiske klær en fordel, fordi de tørker raskere.

Klær som varmer

For å ferdes bekvemt trenger vi klær som gjør det mulig å regulere isolasjonen etter aktiviteten. Som hovedregel er det bedre med flere tynne plagg enn få tykke. Skjorta bør ha lange flak slik at den kommer godt ned i buksa. For å verne vår sårbare hals er skjorte med høy hals eller rullekrave med glidelås et godt valg. Velg klær som gir deg mulighet til å regulere utlufting, slik at du kan finjustere arbeidstemperaturen. Blir det en splitt som blotter bar hud når du bøyer deg, utsetter du deg for ryggplager. Påkledningen skal være etter takstensprinsippet, slik at det hele tiden overlapper. Skjorten kan gjerne være av ull, men ullskjorter blir ofte for varme. Mange liker skjorter i ullfroté. De er behagelige så lenge de er varme, men er kalde når de blir våte og tørker sakte. Klær av skinn er dyre, men holder lenge og er både vindtette og varme. Bukser med skinn på lårene blir etterhvert vanligere. Særlig til jakt og naturfotografering, fordi det er lydløst mot greiner og lyng. Til høst og vinterbruk er vadmelsbukser ofte et godt valg. De er motstandsdyktige mot vind, er gode og varme og tåler mye snø og væte før du føler deg våt. Vadmelsbuksene kan gjerne impregneres. Alle slag tovede klesplagg tjener på å bli impregnert. Tovede votter, ullgensere, luer og sokker tåler svak vind og yr. Om du impregnerer det, motstår det bedre yr, småregn, våte greiner og kratt. Tettvevet bomull og tovet ull har også den fordelen at det sveller ut når det blir fuktig, slik at det blir enda mer vannavvisende og vindbestandig.
Når vi holder oss i ro ute i vårt kalde klima, er det som regel nødvendig å ha på seg et varmt plagg.
Isolasjon er i praksis luft som holdes i ro. Shetlandsgensere, lusekofter og tykke ullgensere er gode valg. Gensere i fiberpels er også populære. Jakker med dun- og kunstfiberfyll er velegnede til bruk når teltet skal reises i sure vindkast og under en rast på snaufjellet. Det negative er at de ofte er dyre og for varme. Jakker med dunfyll er varmest men er svært ømfindtlige for fuktighet, i tillegg er de svært dyre. Rimeligere er jakker er fylt med syntetiske fibre, gjerne hule polyesterfibre. Slike varmer også selv om de er våte. I tillegg trekker ikke kunstfibrene vann.
Etterhvert er det blitt vanskelig å få tak i vadmelsfrakken, — bedre jakke til bruk i skogen finner du neppe. Den typen som er sydd av dobbel vadmel, ofte med skinnforsterkninger er lydløse mot greiner og når det regner moderat, er den nesten vanntett fordi ullen sveller ut. Den doble vadmelsjakken er relativ vindtett og et fint allround plagg.

Klær som verner mot vinden

Til denne kategorien bekledning er det tre begreper å ta hensyn til:

1. Pustende egenskaper
2. Vindgjennomgang
3. Vannsøyle

Plaggets pusteegenskaper kommer som regel i konflikt med to forhold, nemlig plaggets evne til å slippe ut overskuddsvarme og fuktigheten som vi produserer under fysisk aktivitet. Best pusteegenskaper finner vi som regel i plagg av ren bomull, dernest kommer Gore Tex.
Vindgjennomgang måles i hvor mange liter luft som kan trenge gjennom 20 cm² i løpet av et minutt. Jo lavere verdi, dess mer vindtett. Eksempelvis klarer polyester/bomull 2,1 l, meget tettvevd bomull 1.4 l mens Gore Tex bare slipper gjennom 0,9 l/min.
Vannsøyle måles i mm vann pr cm² som stoffet kan motstå. Eksempelvis klarer polyester/bomullstoff en vannsøyle på 35 cm, meget tettvevd bomull 50 cm mens Gore Tex kan klare 700 cm.
I tillegg til disse faktorene, skal en være klar over at bomull ikke er særlig rive- og slitesterkt og i tillegg ganske dyrt. Gore Tex er enda dyrere en tettvevd bomull. Ved temperatur lavere enn ÷10ºC til ÷15ºC iser porene i Gore Tex'en igjen slik at pusteeffekten slutter å virke. Gore Tex er heller ikke egnet til bruk ved havet, hvor salt fra saltvannet tetter igjen porene i teflonmembranen.

Vindtøy er påkrevet

Anorakk eller vindjakke er et helt nødvendig plagg i fjellet og i åpne områder. Om temperaturen er minus fem grader og det blåser liten kuling, er kroppens varmetap like stort som om det hadde vært vindstille og ÷25ºC. På skitur med sekk i vinterfjellet er det ofte tilstrekkelig å bruke undertøy og en tynn skjorte under anorakken, selv om vinden biter surt. Anorakk i tettvevd bomull har gjennom mange generasjoner vært det obligatoriske fjellplagget.
Vindplagget må være så romslig at du kan få plass til en tykk genser under, ved raster og stopp. Til fjellbruk er det helt nødvendig at jakken eller anorakken har hette til å trekke over ull-lua.
Vindbukser
Vindbukser er også nødvendig i åpne terreng. Du blir fort kald i skrittet og på lårene når vinden blåser hardt. Vindbuksa kan gjerne være forsynt med bukseseler, og den må være så romslig at du kan trekke den over støvlene. Vindvotter
Vindvotter er nødvendige, ikke bare på fjellet. De trekkes utenpå ullvottene, og dermed unngår vi at de blir fort våte. Overtrekksvottene må være så lange at de rekker godt ovenfor håndleddet og kan tas av og på selv med votten på den andre hånden. Kunstfiber eller skinnforsterkning i grepet kan øke levetiden på vindvottene, men da tar det også lengre tid å tørke dem.

Regntøy

Regntøy trenger du hele året i Norge. Den enkleste løsningen er ponchoen. Ponchoen kan også brukes som enmannstelt, men gir ikke full beskyttelse i kraftig vedvarende regnvær. Allikevel kan den være et godt alternativ i strøk som ikke er kjent for å være våte. Av regnbukse og jakke har du av og til valget mellom om du vil bli våt utenfra av regnet eller innenfra av kondens. Godt regntøy som effektivt holder regnvannet ute og samtidig slipper ut svettedamp er dyrt. Med stor sekk med både hoftebelte og bryststropp fungerer ikke utluftingssystemene som brosjyren skrøt slik av. Et alternativ og en kombiløsning er GoreTex og Oilskinjakker. GoreTex jakker kan brukes som fjelljakke og samtidig som regntøy. Ulempen med GoreTex som regntøy er i våt snø, høytvoksende vått gress, høyt kratt eller tett skog, da presses nemlig en god del vann gjennom og man blir våt. Under vanlige forhold er imidlertid GoreTex rimelig vanntett.
Oilskinjakker er en nykomling fra de britiske øyer. Engelskmennene har mer en 100 års erfaring med Oilskin, men hos oss er dette relativt nytt. Oilskinklær er laget av meget tettvevet bomull som er innsatt med en oljeaktig voks. Denne kombinasjonen puster til en viss grad, samtidig som det er nesten helt vanntett. Til rolige friluftsaktiviteter er oilskinjakkene velegnet, men til større aktiviteter blir de for tette. Oilskinjakkene må impregneres på nytt etter en tids bruk, og det er om å gjøre å finne balansepunktet med god vanntetning og god pusteevne. Bomullen i jakkene suger til seg noe væte slik at de ikke føles våte på samme måte som en kunstoffregnfrakk.
På fjellet og i andre områder hvor du kan oppleve sterk vind, skal du være oppmerksom på at du lett kan bli nedkjølt og endog få frostskader i lysken. Pass på at anorakken eller jakka rekker et godt stykke ned på lårene eller bruk egen vindtruse. Særlig er gutter utsatt, og kan risikere å forfryse penis.

Kunststoff med mikroporer

Kunstfiber laminert med Gore Tex er blitt en sterk konkurrent til bomull i vindtøy. Vindjakker i bomull og polyester er noe rimeligere enn Gore Tex jakker og har ofte bedre pustende effekt, slik at svettedamp kan komme ut. GoreTex har på sin side den fordel at det ikke blir vått og at det kan brukes som regntøy, med visse reservasjoner. Vannet presses nemlig gjennom stoffet dersom du går i høyt kratt, tett skog, vierkratt eller om du setter deg på vått underlag.
Gore Tex og lignende stoffer består av et tynt lag teflon med mikroskopiske porer i. Porene eller hullene er så små at de ikke slipper gjennom vann i dråpeform, men så store at de slipper gjennom vann i dampform. Denne teflonfilmen, eller membranet som det kalles, er limt til et ytterstoff og et innerstoff. Når plagget blir møkkete av svette og skitt, tettes porene igjen og Gore Tex funksjonen virker stadig dårligere og de pustende egenskapene forsvinner. Derfor må også slike plagg vaskes jevnlig. Vask gjør stoffet mykere. Også ullundertøy og særlig syntetisk undertøy slik som Superundertøy må vaskes ofte for å beholde de pustende egenskapene.
Gore Tex plagg bør impregneres og strykes for å gjøre det mer vannavvisende og bedre de pustende egenskapene.
Kort levetid
Kunstoffplagg med microporer, slik som Gore Tex, er kostbare og har ikke særlig lang levetid. Det er et bruksplagg du kan forvente varer mindre enn fem år. Vanngjennomgangen blir større og effekten som regntøy avtar.

Lue, votter og skjerf

I sterk vind og om vinteren er lue viktig. Ved -15°C og litt vind bruker du halvparten av kroppens varmeproduksjon til å holde hodet varmt, dersom du ikke går med lue. Til fjellbruk er lue av balaklava typen mye brukt fordi den kan brukes som dobbel lue, men også som heldekkende hodeplagg som beskytter halsen. Vanlige strikkede luer er ikke vindtette og du er avhengig av vindhette på anorakken eller jakka når det blåser.
Loslua er også et varmt og godt plagg. Mange synes imidlertid at den er for tett og hemmer hørselen for mye. Til vanlig turbruk er den også ofte for varm.
Halsen er et utsatt punkt på kroppen. Når det kommer trekk på den blir vi gjerne forkjølet og syke. I halsen ligger blodforsyningen til hodet nær huden. Derfor er halsen nesten like utsatt som hodet for nedkjøling. Bruk skjorte

Balaklava lua er egentlig to luer i en. Opprullet er den en dobbel ullue, nedrullet dekker den hode og halsen. Dermed har du lue og skjerf i ett plagg. Eneste ulempe er at den ikke er vindtett, slik at du må ha vindjakke med hette i tillegg.

med høy hals, skjerf eller trekk ned balaklavaen/finlandshetten.
Dra aldri på tur om vinteren uten ekstra votter. Skulle du miste vottene eller de blir helt klissvåte, er du sterkt funksjonshemmet. En nødløsning kan være å bruke sokker med plastpose utenpå.
Votter produseres i mange materialer, men ull er fortsatt å foretrekke fordi ull varmer også når den er våt. Dessuten føles ikke ull våt før den inneholder mer en 33 % vann.
Vindvotter hører som regel til. Overtrekksvottene gjør at det tar lengre tid før vottene blir våte, verner mot vind og reduserer slitasjen på ullvottene. Pulsvanter varmer håndleddet, håndryggen, håndbaken og underarmen og gjør det mulig å arbeide med bare fingre selv om det er temmelig kaldt ute. Pulsvanter er varmere enn fingervanter.
Fingervanter er kaldeste slag. Blir de først fuktige, er det vanskelig å unngå å fryse. I votter og pulsvanter ligger fingrene sammen og varmer hverandre, men i fingervantene må hver finger klare seg selv. Fingervanter beskytter fingrene mot skrubbsår når du faller på skaren i påsken. Fingervanter eller hansker er ikke et godt valg om du trenger noe som skal varme fingrene.

Kle deg riktig

Når du sover har du en varmeproduksjon på omlag 75 W, mens i hardt arbeid blir du rene panelovnen med produksjon på opptil 1.000 Watt. Derfor er det viktig å kle seg etter forholdene. En fukttransporterende nettingtrøye innerst mot kroppen etterfulgt av en tynn skjorte som varmer, og et vind
plagg ytterst, er gjerne tilstrekkelig bekledning både høst, vinter og vår. Så snart du stopper er det viktig å få på et varmende plagg. Om pausen er kort kan du trekke genseren utenpå jakka. Den varmer likevel.
Når du tørner ut om morgenen er du gjerne litt kald i kroppen. Gå deg varm og ta en pause etter omlag 10 minutter. I denne tekniske pausen justerer du snøringen av støvlene, retter på sokker som har glidd ned, tar av deg klær som er for varme, retter på for løse eller stramme stropper på ryggsekken og ellers fikser opp alt som ikke kjennes helt topp.
For varmt kledd er like ille som kaldt. Ofte kan småjusteringer være nok. Å brette opp ermene på anorakken snøre opp eller igjen i halsen, eller ta en lue av eller på. Bruk tid i begynnelsen av turen på å tilpasse bekledningen. Det har du mye igjen for senere.

Klær som er lette å tørke i teltet

Våte klær. Det kan være vår største utfordring på turer som varer mer enn noen dager. Det er et lite problem for de barske herrer som bestiger høye fjell eller krysser polene eller Grønland, fordi det ikke kommer så mye og ofte nedbør i disse områdene. I Norsk kystmiljø kan det komme iskaldt regn og sludd både ofte og i betydelige mengder. Derfor bør du prioritere klær som kan tørkes i varmen fra kokeapparatet i teltet. Først og fremst bør du velge klær som ikke trekker vann og klær som ikke er fôret. Det er lettere å tørke en vindjakke og en genser enn en fôret jakke. Flere og tynne plagg et lettere å tørke enn et tykt plagg. Forede støvler må ha fôr du kan ta ut og tørke separat. Kunststoffer er lettere å tørke enn bomull og ull, nettopp fordi kunststoffer ikke trekker vann. Om vinteren kan du frysetørke vindtøy effektivt. Børst vekk all snø og heng opp klærne ute om kvelden, slik at de fryser og blir helt stive. Ski og staver blir et fint tørkestativ. Husk å feste klærne med hyssing, slik at de ikke blåser bort om det skulle bli sterk vind i løpet av natta. Neste morgen børster du vekk all rimet som på klærne. En del av fuktigheten har gått rett over i dampform, mens en del har lagt seg som rim utenpå. Vindtøyet er fortsatt vått, men tørrere enn da du hang det opp.

Når alt er vått

Om kvelden tørkes klærne ved ovnen eller i eget tørkerom. Vær imidlertid oppmerksom på at skinnforsterkninger på bukser, jakker og votter ikke tåler temperaturer på over 37 grader. Bor du ute er det gjerne mer finurlig å tørke klær. Strålingsvarmen fra bålet er lumsk, og du brenner fort hull. Våte sokker og andre klær må du om vinteren ta med ned i soveposen. Ta imidlertid ikke med mer enn at du klarer å holde varmen i soveposen. Bor du slik til at du kan få tørk på klærne, er det klokt å skylle opp svett og vått undertøy og sokker om kvelden. Møkkete klær isolerer dårlig og suger ikke til seg fuktighet like godt som rene. Ull- og syntetisk sportsundertøy mister ekstra raskt evnen til å varme og transportere fukt når det blir skittent. Etter en stund blir det så stivt at du får gnagsår i lysken og blir sår på lår og knehaser. Ta med Biotex eller annet vaskepulver på lange turer.

Klær av aviser og papirsekker isolerer og beskytter mot vinden. En brukbar erstatning for en ødelagt genser, eller gjenglemte stillongs?

Stell og impregnering

Klær av naturprodukter som ull og bomull råtner om det ikke blir tørket. Syntetiske stoffer bli jordslått. Turklær er gjerne solide og holder lenge om du er nøye med vedlikeholdet. Isolerende og fuktighetstransporterende klær mister sine egenskaper om de ikke vaskes jevnlig. Vindtøy av bomull bør impregneres etter vask. Impregneringen slites også vekk etter en tids bruk. Impregneringsmidler selges hos farvehandlere og i sportsforretninger. De typene som tilsettes skyllevann er gjerne bedre enn de som sprayes på. Det finnes en type impregnering som er en voksklump som gnikes på stoffet og etterpå smeltes med et strykejern. Det fungerer bra.

Lapp og stopp

Av og til blir det rifter og hull. Lommer som det blir hull i eller et piggtrådgjerde som yter motstand. Bruk den stille timen foran bålet til å reparere flenger samme dagen du får dem. Rifter vokser fort til store hull. Har du et hull i lommen er det for gjort å glemme det og vips har du mistet kompasset eller noe annet viktig. En vott blir mange hakk kaldere når det er gått hull på tommelen, og snøen samler seg fort nede i støvlene når det er blitt hull i gamasjene. Om sommeren er kleggen snar om å utnytte alle muligheter for å komme til og meske seg av din saftige hud. Derfor hører en liten eske sysaker med på alle turer. Du klarer deg faktisk med en tom fyrstikkeske som du fyller med noen nåler, sytråd og noen knapper. Knappetråd er ekstra sterk sytråd. Om du bruker den, tåler sømmene dine større belastning. Om du ikke har sytråd, er fiskesene utmerket å bruke. Spesielt i klær og sekker av nylon er fiskesene ofte bedre enn sytråd, fordi nylonen ikke sliter i stykker fiskesena like fort som vanlig sytråd. Til reparasjon av skinnklær er tanntråd å anbefale. Tidligere sydde samene skaller av tvinnede ryggsener av rein. I dag bruker mange tanntråd.

Avisen kan redde deg

Oppdager du at du har tatt med deg for lite klær, at alle klærne er våte, at du har mistet eller ødelagt et plagg, kan noen gamle aviser eller papirsekker være redningen. Av noen store
aviser eller sekker kan du lage en varm vest. Du kan lage inleggsåler til kalde støvler, eller fotkluter som erstatning for sokker. Fra Kjell Aukrusts fortellinger kjenner vi til hvordan aviser ble brukt under gensere og skjorter for å gjøre klærne mer vindtette og varme. Aviser suger også til seg fuktighet, ved siden av at de både isolerer og er vindtette. Du kan ha mye glede av noen gamle aviser når det kniper. Av svarte plastsekker, papirsekker og litt hyssing eller tau kan du lage deg full vinterutrustning fra innerst til ytterst. Såler til sandaler kan du lage av en bit fra et bildekk.  

Kontaktskjema
Mob / SMS 48 14 92 14  |  Fax: 55 61 99 28
Org.nr: NO 959 194 785 MVA DUNS nr: 517963724
Direkte chat: