|
Om hodelykt, batterier og nattsyn
[ Starts ] [ Opp ] [ Avstandsbedømmelse ] [ Bålet ] [ GPS ] [ Hodelykten ] [ Knuter og spleiser ] [ Lys i mørke. ] [ Orienteringsløp ] [ Værvarsling ] [ Villmarks skrøner ] [ Vi slår leir ] Lykta sitter i pannen uten å være i veien og lysbunten går dit nesa peker. På ski er hodelykten nesten uunnværlig når himmelen går i ett med snøflaten i den gråsvarte natta. Under regntunge snøfrie oktoberkvelder er det mørkt som i en sekk og uten en lykt er det umulig å se hvor du setter foten. Takket være orienteringssporten finnes det et godt utvalg av hodelykter. Du trenger en rimelig versjon til vanlig turbruk. Pæra og reflektoren bestemmer hvor effektiv lykta lyser. Pæra bør være av xenon- eller halogentypen. Til vinterbruk er du avhengig av at det er ledning mellom batteriboksen og selve lampen, slik at du kan holde batteriene varme inne på kroppen. Legg ledningen slik at den kommer bak skuldrene, da slipper du at den henger seg opp når du hugger ved eller romsterer i sekken. Pass på, når du velger hodelykt og andre ting som skal bruke batteri, at du velger samme batteristørrelse. Hodelykt, lommelykt og radio skal kunne bruke samme type batteri, slik at du slipper å bære med deg mer enn nødvendig. Stavlykter i miniformat eller såkalt penlight er populære fordi de er små, men har samtidig kraftig lys. De har ofte god lyseffekt, og du kan enten kjøpe eller sy deg et pannebånd med lomme for en slik mini stavlykt og dermed ha både lommelykt og hodelykt i ett. Tar du en lue utenpå pannebåndet om vinteren holder batteriene seg varme. 
For hundekjørere er hodelykten nesten like uunnværlig som sleden. Vil du ha tips om valg av hodelykt, så kontakt en hundekjører. Naturen ser helt annerledes ut i mørke. Før du blir vant til det kan det virke litt skremmende. Kroppen vår er også tilpasset til å kunne fungere i mørket. I mørket mister vi evnen til å se farger. En annen del av øyet vårt trer nemlig i funksjon når det blir riktig mørkt. Ulempen med nattsynet vårt er at vi bare ser svart/kvitt og ganske grovt. Vi er vant til en verden i lyset. Enten er det lyst ute, eller vi tenner en lampe eller bruker en lommelykt. Å ferdes i mørket tar tid å venne seg til. I mørket er det en annen del av øyet som trer i funksjon, synsbildet vi da får skiller seg på mange områder fra det vi er vant til. Det tar tid å lære seg å bruke nattsynet, og verden ser litt annerledes ut i mørket. Når du er på tur, ta deg tid til å gå tur i mørket. En skitur i lett terreng en tidlig kveld er også en fin naturopplevelse, bare prøv. For å utnytte nattsynet effektivt er det nyttig å kjenne til hvordan øyet fungerer i mørket. På netthinnen har vi to typer synsnerveceller, tapper og staver. Tappene er virksomme i lyset og stavene i mørket. Med stavene kan vi bare se i svart/hvitt, men til gjengjeld er de 10.000 ganger mer lysfølsomme enn tappene. I mørket produserer stavene synspurpur, det er dette som gjør at vi kan se i mørket. Tappene er konsentrert i størst antall midt på netthinnen, i det området vi bruker når vi ser om dagen. Midt på netthinnen er det ikke staver, de begynner først å opptre litt utenfor og avløser etterhvert tappene helt. 
Pannebånd som du monterer en liten stavlykt i, er tilstrekkelig hodelykt for de fleste behov. Eneste ulempe er at den ikke tåler så mange titalls minusgrader før batteriene blir kalde og slutter å virke. Når du retter blikket mot en gjenstand i mørket, treffer lyset midt på netthinnen, i området hvor det ikke finnes staver. Når du observerer i mørket må du altså rette blikket over eller til siden for punktet du vil se på, omlag seks til ti grader. Lyset treffer dermed en del av netthinnen der det er et større antall staver. Stavene er ikke i stand til å motta lys mens du flytter blikket. Du må derfor flytte blikket satsvis og holde det i ro i noen sekunder. Det nytter ikke å stirre lenge, for synspurpuret svekkes raskt. Blikket må stadig flyttes for at nye staver skal tre i funksjon. Flytt blikket punktvis rundt eller frem og tilbake over målet. Stavene er som nevnt ikke virksomme i lyset, de bruker tid på å komme i funksjon. Vi regner normalt at det tar omlag 30 minutter å få fullt nattesyn. Dersom du blir utsatt for lys forsvinner nattsynet momentant og det tar ytterligere 30 minutter før fullt nattesyn er gjenopprettet. Korte lysglimt som eksempelvis en munningsflamme vil redusere nattesynet i 15 - 20 sekunder, men etter å ha tent en lommelykt et par sekunder tar det omlag 30 minutter før nattesynet er gjenopprettet. Nattesynet er som nevnt fargeblindt. Må man først bruke lys er det rødt lys som påvirker nattesynet minst. Nattesynet påvirkes av åndedrettet og pulsen derfor vil stener og stubber røre på seg når vi nistirrer på dem i mørket. Nattesynet fungerer separat på hvert øye. Dersom en må bruke lys, kan en bevare nattesynet på det ene øyet ved å dekke det til med hånden mens lyset er på. Friluftsliv er ikke bundet av dagslyset. Prøv en fottur eller skitur i lett terreng i mørket og bli kjent med en ny side av naturen. |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre

Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her
Bokkilden
Natur
Magasinet
Vossevangen
Libris
HaugenBok
Norli
BokKlubben
Libris
Studia
Gnist
Ark
bokhandel
Bok&Media
Bok
anmeldelse
Google
|