Har du og jeg det bra sammen? Om vennskap, sosial intelligens og livskvalitet

[ Starts ] [ Opp ] [ Friluftsliv i ufri natur ] [ Har du ikke tid ] [ Har vi det bra sammen ] [ Innledning ]

Har vi det bra sammen

Naturen er kulturens hjem.

Nils Faarlund

Drivkraften for å dra på tur kan være fellesskap, sosial omgang og venskap med andre mennesker, med naturen som ramme. Stadig flere bytter ut den sosiale omgangen på Café med å dra på tur og samles rundt bålet eller i lavvoen. — Kultur med andre ord. Det, er hva dette kapittelet handler om. På tur er vi til de grader privatpersoner. I Oslo består 52% av alle husholdninger av én person. Når skoleungdom og studenter ikke regnes med, er det 610.000 husholdninger som består av én person i 1995. Mange av oss er innerst inne usikre på hvordan vi skal oppføre oss sammen med andre på tur. Hva skal jeg gjøre og og hva skal jeg si? Hva regnes som på kanten eller uakseptabel oppførsel?
Vi er vant med å omgås andre mennesker i våre roller som lærer, elev, sjef, ansatt og så videre. Alle har vi vår plass i hierarkiet i kraft av jobb, livssituasjon, familie, faglig dyktighet og hva som ellers plasserer oss i forhold til andre mennesker og de gruppene vi tilhører.
På tur blir vi kledd nakne. Det er mennesket deg som turkameratene dine vil møte. Du er den du er, i kraft av det mennesket du er. Mange av oss har vanskelig for å forholde seg til den rollen, rett og slett fordi settet av regler og normer som vi bruker til daglig ikke lenger fungerer. Hvordan oppfører jeg meg egentlig i forhold til turkameratene mine? Hvordan oppfører jeg meg hvis en gjør noe dumt? Hvordan oppfører jeg meg når alt er vått, surt kaldt og humøret er som ti pressede sitroner?

 
På tur kommer vi mye nærmere innpå hverandre enn i dagliglivet. Du har ikke lenger en tittel eller rolle å dekke deg bak. Hvordan takler du å være deg selv i sosial omgang med andre? Hva er akeptabel oppførsel? Hva forventes det av deg? Hva kan du kreve? Sosial omgang i sammenheng med friluftsliv har andre rammer enn i hverdagen.

Å ha det bra på tur

Hvorfor drar du på tur? For å få mosjon? Lade opp batteriene? Ha det bra sammen med gode venner? Oppleve noe spennende? Leve i pakt med naturen? Føle deg som en del av naturen? Hva er din(e) grunner? Kanskje er det ikke så viktig å sette ord på det. Det som kanskje er viktigst er at vi gjennomgående har det bra. Ikke nødvendigvis at vi har det bra hele tiden.

Å finne glede

Å kunne glede seg over å se den første trosten som kommer om våren og andre små ting, er en av de viktigste egenskapene hos et menneske. Det er ingen kunst å bli oppstemt og glad over å vinne fire millioner i lotto eller få en ny og utfordrende jobb, men det å jevnlig kunne glede seg over de små hverdagslige tingene, og få denne gleden til å smitte over på andre, det er en gave større enn du aner. Har du en venn med slike egenskaper? Ta godt vare på ham/henne og få vennskapet til å vare livet ut.
Ole Brumm som forbilde
Å, Bamsen min!, sa Kristoffer Robin: Jeg er så glad i deg.
Det er jeg også, sa Ole Brumm.
Vår kulturs største ønske måtte vel være at alle kunne si som Ole Brumm. Jeg er forferdelig glad i meg selv. For om du ikke er glad i deg selv, respekterer og er ydmyk overfor deg selv, da kan du heller aldri være en god venn og støtte for andre. Byene og bygdene våre rommer horder av ensomme og bitre mennesker fulle av selvbebreidelser.
I morgen kommer gjennomsnittlig tre nordmenn til å ta livet av seg. Selvmord er den desidert vanligste dødsårsak blant menn mellom 15 og 45 år.
Sykdom og psykiske plager som følge av at man ikke lytter til seg selv og tar vare på seg selv, er en av de største utgiftspostene i vårt velstandsamfunn. Hvis du ikke klarer å leve et godt liv og ta vare på deg selv, hvordan kan du da tro at du kan klare å gjøre livet godt for din familie, venner, kollegaer og andre du har kjær?
To av ti jenter mellom 14 og 20 år har prøvd å begå selvmord eller vurdert det som en løsning. Rene selvmord og selvmord kamuflert som ulykker er sammenlagt helt på topp som dødsårsak for nordmenn i yrkesaktiv alder! Psykiske og fysiske skader som følge av at du ikke har det bra, gjør deg som regel uskikket til å ta del i et toveis gjensidig vennskap, der begge parter yter jevnbyrdig for å bevare vennskapet. Det er derfor en god egenskap at du kan si at du er noe og er glad i deg selv. Om du ikke kan si det, kan du heller ikke være noe for andre, enda mindre være glad i dem.

Det lille vettet

I ei bygd langt nord var en av de fire store i bygda avskjediget fra sin stilling. (De fire store er presten, legen, lensmannen og ordføreren.) I hans ettermæle sa en av de jevne menn i bygda:
— Han var godt skolert og hadde mye stort vett. Han visste mye, kunne mye og fór fram med stor tyngde. Men det skortet på det lille vettet som styrer det store.

Sosial intelligens

Denne historien gjentar seg gang på gang. Uhyre dyktige mennesker i toppstillinger mangler sosial intelligens og jordnær sunn fornuft som gjør dem skikket til å fungere sosialt, arbeide og produsere i lag med vanlige folk.
Janteloven har ikke noe med dette å gjøre. Tvert i mot handler sosial intelligens om menneskelige kvaliteter. På tur kommer du sjelden langt med faglig tyngde om ikke den sosiale intelligensen, magefølelsen, sunn fornuft og respekten for andre, er jevnbyrdig med de faglige kvalifikasjonene. Kort sagt: Det store- og lille vettet bør være likelig fordelt.

Livskvalitet?

Hva er et godt liv? Hva skal til for at du skal kunne si at du har det bra? Når er du på topp? JA, ja - det er vel egentlig din sak. Hva er det egentlig som er viktig for deg? Sett det opp på en prioriterings liste. Trolig har også din liste en del av de seks punktene nedenfor:

1. Fred i sinnet
2. God helse
3. Minst et annet menneske du har fortrolig kontakt med
4. Nærhet og/eller sex
5. Mye fritid
6. Rimelig materiell/økonomisk
7. trygghet.

Kan dette være noen av stikkordene for et godt liv?

Ingen kan ha det bra hele tiden.
Prisen for venner og kjæreste er å være der både på godt og vondt og i de fleste liv er det vonde perioder. Samtidig er det i vonde perioder at det knyttes sterke bånd, og i vonde perioder, at du virkelig kommer nær innpå deg selv og vennene. Det handler om å være der. Være der når det trengs, når alt er fint og flott og når det ikke er det. Det er i motbakker det går oppover!

Livskvalitet — hva skal til for at du synes du har det bra? Hva vil du bruke den beste tiden i livet ditt til?

Ta ikke med nissen i sekken

Ut på tur for å ha det bra. Bra med deg sjøl — bra med andre mennesker — bra med naturen og miljøet.
Føle at det er herfra — fra naturen — at vi har vårt utspring. Langt fra alle som drar på tur opplever disse tingene.
Hvorfor ikke?
Det er sikkert mange årsaker til det, men en vanlig grunn er at du tar med en del ballast på tur. Fyllmasse i form at tanker, holdninger og vaner som ødelegger alle muligheter til å ha det bra. Reglene, normene, lovene, kodeksen, etikken og etiketten på tur er en helt annen enn den som gjelder for arbeid, skole, privat, utdanning og andre sosiale situasjoner vi er i til hverdags. I friluftslivsituasjoner skal vi tilbake til det enkle, også oss mennesker i mellom.
Det hjelper lite om du prøver å koble av med å leve enkelt med bål i skogen med mat som tilberedes på varme stener, hvis tankene dine er låst på de samme spilleregler som på arbeid splassen.

Hvordan går det?
eller hvordan har du det?

Neste gang du møtet et nytt menneske, så ta en titt på klokka. Hvor lang tid tar det før du, eller det fremmede mennesket spør om hvilken jobb eller status du har. Hva jobber du med? Underforstått hvilken verdi har du i egenskap av produsent?
På denne måten røper vi med en gang at vi ikke bryr oss om HVEM den andre er, men HVA.
I mellommenneskelige relasjoner burde hvem og ikke hva det andre mennesket er, være det viktige. Vi er jo ute etter menneskelige verdier? Personlige verdier?
Interessert i å bli kjent med et nytt menneske og ikke en ny status. Kan jeg ha det bra i lag med deg? Ikke materielt, men som menneske? Når det er slike ting vi er ute etter hvorfor spør vi da: «Hvordan går det?», i stedetfor «Hvordan har du det?»

Er vi bare produsenter?

Det første spørsmålet handler om hvordan og hva du produserer. Altså hvordan du skjøtter din plass i samfunnet.
Spørsmål to går rett på det som har verdi for deg hvordan mennesket rett foran deg egentlig har det. Ikke rart mange får det vondt med seg selv når de blir arbeidsledige, pensjonerte, uføretrygdede eller langtidssykemeldte. Mange mennesker går til grunne når de ikke lenger er til nytte — når de slutter å produsere. Gjennom spørsmålsstillingen blottlegger du at det som opptar deg er hvilken nytte vedkommende har for samfunnet. Det som har betydning er hva du er og ikke hvem du er.
Eller?
Se på klokka neste gang du treffer et nytt menneske. Hvor lenge klarer du å fokusere på hvem og ikke hva mennesket foran deg er.

Du vet mye mer,
du kan mye mer,
du har mye mer
— men du har likevel oftest feil

Kanskje har du med noen på tur som kan mye mindre om å klare seg ute enn deg. Han eller hun har knapt nok erfaring fra friluftsliv og mangler funksjonelt utstyr. Likevel kan det være slik at det er du som alltid har feil. Jo større kontrasten er, jo lettere er det å glemme det som virkelig teller i forhold til andre mennesker, nemlig respekt og ydmykhet.

Legg igjen de vonde tankene hjemme. Ta ikke med annet enn gode venner i sekken ut på tur.

Det går bra en stund. Den som er faglig overlegen får som regel automatisk autoritet og respekt. Ulempen er at respekten og statusen er som en uniform. Den forsvinner samtidig med at du tar av deg jakka. Vil du ha respekt og ha venner som ser deg rett inn i ansiktet i alle situasjoner er oppskriften enkel:

1. Mye av det lille vettet.
2. Respekt og ydmykhet for alle mennesker.
3. Ekte kunnskap og erfaring.

Du kan ha feil,
selv om du har rett

Uten respekt og ydmykhet for andre mennesker er du alltid taperen i diskusjoner og uenigheter. I alle mellommenneskelige situasjoner, spesielt der du kan mer, er bedre, dyktigere, har et ansvar, plikt eller rett til å treffe tiltak som styrer andre, er du i en spesiell situasjon.
Uansett hvor mye mer du kan, vet eller på andre måter her rett, har du tapt, hvis du ikke er i stand til å vise at du respekterer den/de andre og lar den andre parten forstå at du har ydmykhet for hans/hennes menneskeverd.
Det handler om å vise at du respekterer ham/henne og har en ydmykhet for andre mennesker. En vanlig situasjon er han som har med kjæresten eller samboeren på fottur i fjellet, ut på båttur eller i en hvilken som helst annen situasjon, der han i egenskap av fysisk styrke, oppøvde ferdigheter, kunnskaper eller erfaring er den dominerende og overlegne.
I undervisning og turledersituasjoner er det lett å trå på andres følelser til de grader uten selv å være klar over det. Selv ødela jeg et godt vennskap på en tur slik:
I stedet for å si:
— Hva synes du?
— Skal vi gå opp der?
sa jeg:
— Vi går opp der.
— Kom igjen!
Vennen følte seg helt overkjørt. Som om hun ikke kunne komme seg opp den fjellskrenten på egenhånd! Visst kunne hun tenke seg å bruke en litt annen rute enn meg, men opp kom hun og hun var ikke noe tregere enn meg.
Jeg blottla i hennes øyne en total mangel på respekt for henne og hennes vurderingsevne. Som venn manglet jeg helt ydmykhet og respekt for henne som menneske. Jeg opplevde det ikke slik, mente det ikke slik og ble svært overrasket når hun fortalte det. Likevel er det hvordan vennen din opplever situasjonen som er fasiten.

Når det viktigste mangler

Jeg hadde rett, for jeg kjente den beste og raskeste veien opp fjellskrenten. Det var jeg som hadde klippeklatrekurs, brekurs, isklatrekurs, praktisk erfaring og hadde arbeidet som instruktør på kurs. Uansett hvor rett jeg hadde med hensyn til sak, var det jeg som tok feil. Det er ikke hva du presenterer, men hvordan du presenterer det som er avgjørende for om du har rett eller feil. Ikke sak, ikke kunnskap, ikke erfaring og ikke utstyr. Det er respekt og ydmykhet for mennesket som står foran deg, som er avgjørende om du har rett eller feil.

Respekten for deg selv

Vårt eget selvbilde henger som regel mye sammen med hvordan andre opplever oss. Ikke noe går så inn på en som når andre mangler respekt for oss. I en situasjon hvor du er leder, veileder eller er i en situasjon hvor du påvirker andres oppførsel, er det gjerne et moment som handler om å blir respektert.
I hverdagen har vi ellers nok av de som sier:
— Vi gjør det slik!
i stedet for
— Hvordan syns du vi skal gjøre det?
eller
— Hva synes du om ...... La oss ...
Letteste måte å skaffe seg respekt på er å bruke autoritet. Barneforeldre, lærere i skoleverket, politi og befal i forsvaret kan bruke autoritet og frykt - frykt for negative reaksjoner. En form for lederskap som er situasjonsbetinget og kun virker der og da.
Ikke minst er dette en omgangsform som hverken skaper eller forsterker vennskap.

Å veilede andre

Hvem er best skikket til å undervise og veilede andre? Er det den som selv akkurat har forlatt skolebenken, og bare har sin lærers erfaringer, dømmekraft og lærebøker å støtte seg til? Eller er det den som i tillegg til utdannelse også har erfaring? Erfaring fra det som gikk bra, fra det som ikke gikk bra, erfaring med den menneskelig faktoren, erfaring med ting som ikke virker slik det var ment, og som i tillegg sitter på en mengde artige opplevelser og gode minner?
Den som kan levendegjøre stoffet med skildringer om hvordan han opplevde det? Veilederen som veksler på å være ute i den virkelige verden, deretter en stund som lærer, for så å gå tilbake som veileder? Veilederen som i tillegg til å ha erfaring på teknikker, kunnskap og ting, også har praktisk erfaring på det aller viktigste, nemlig å omgås og veilede mennesker basert på det store og lille vettet?
Svaret gir seg vel selv.

Upopulære avgjørelser

Du får ikke respekt gjennom å unngå å ta upopulære avgjørelser. Du får i alle fall ikke respekt gjennom å trumfe gjennom utrivelige ting. Noen ganger er det nødvendig med upopulære avgjørelser. Andre ganger velger du å gi etter for andre ønsker enn det som egentlig var planen. Intuisjon kalles det når kvinner bruker det og magefølelse er ordet når menn bruker det. I veilederposisjon er det nødvendig med positive glade innspill, få gjennom upopulære ting og kunne gi etter uten å tape ansikt. Noen ganger kan intuisjon, magefølelse og erfaring være eneste hjelpemiddel for å ta en god avgjørelse. Likevel er det din jobb å ta den.

Inkompetansens naturlov

Det kalles inkompetansen naturlov. Når en utøver blir dyktig innenfor et område, får han en mer krevende oppgave, han forfremmes. Dersom han mestrer og lykkes like godt med denne oppgaven, blir han forfremmet på ny. Plassert i en posisjon som igjen fordrer andre ferdigheter og egenskaper. Før eller siden kommer han til et nivå han ikke er egnet eller skikket til og der blir han. Det kalles inkompetansen naturlov. Trolig vil du gjøre best nytte for deg, og ikke minst trives best, et stykke før du kommer til inkompetansenivået. Magemål kalles det, at kunne se når du er på ditt beste og holde deg der. Ofte er du på ditt beste når du har det som best. Kanskje er det heller ingen skam å av og til ta et skritt tilbake, og se om du ikke trives best der?

Sosial intelligens, sunn fornuft, magefølese, intuisjon, respekt og ydmykhet for andre er en viktigere ingridiens for å få til en velykket tur en høytferdighetsnivå og god fysisk form.

Den livgivende latteren

Hva er mer naturlig enn å avslutte et kapittel om å ha det bra med latter?
Latter er en førsteklasses problemløser. Ofte kan en trykket og beklemt situasjon avklares og avsluttes med en frigjørende gjensidig latter. Slike situasjoner som ellers lett kan utvikle seg enda mer i negativ retning, kan snues til noe positivt gjennom litt fleip og en god latter. Bare prøv!
— Kun mennesket kan føle en så dyp lidelse at det er nødt til å finne opp latteren, skrev Nietzsche.
Når vi ler spennes magemusklene, mellomgulvet trekker lungene sammen og luft skyves støtvis ut gjennom munnen med en hastighet på opptil 100 km/t med en frekvens på 288 hertz. Pulsen går opp til 120 og 17 ansiktsmuskler settes i bevegelse. Blodet til hjernen avkjøles, samtidig som venstre hjernehalvdel stimuleres og gir oss en lykkefølelse. De biokjemiske prosessene bremser stresshormoner som cortisol og adrenalin, mens produksjonen av lykkefrembringende morfin — endorfiner — blir stimulert. I løpet av 6 sekunder slapper skjelett muskulaturen av. Ett minutt med latter tilsvarer 45 minutter med avspenningsøvelser og virker som en C-vitaminbooster. Gjennom latter styrkes hjertet og blodomløpet og gjør godt for nattesøvnen.
Vi har alle vår favorittvokaler når vi ler. Noen hi-hi-hi, andre he-he,he, eller ho,ho,ho, men aldri i sammensetninger.
Kong Salomo sa:
— Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på marg og bein.
Voltaire sa det slik:
— Kunsten i medisinen er å more pasienten, mens naturen tar seg av helbredelsen.

Gelotologi

Gelotologi er læren om latteren og kommer fra det greske gelos som betyr latter.
Gelotologi forskeren William Fry ved Stanford universitet i USA sier det slik:
— Når du ler, tømmes hjernen for all tankevirksomhet. Den blåses ren for alle problemer. Du stresser ned så lenge latteren rir deg. Latteren stimulerer produksjonen av endorfiner. Endorfiner er smertenedsettende og gir en følelse av velvære — kroppens eget opium, også kalt joggehormonet..

Humør og latter har ingen bivirkninger, øker livskvaliteten og styrker fysisk og mental helse. Dessuten er det gratis.

Kontaktskjema
Mob / SMS 48 14 92 14  |  Fax: 55 61 99 28
Org.nr: NO 959 194 785 MVA DUNS nr: 517963724
Direkte chat: