Bla i boka

Gratis e-bok

Startsiden

NaturTIPS

Jeger

Friluftsliv


New Zealand

Innhold

Bruk RSS til å abonnere på og lese naturTIPS nettstedet RSS naturTIPS

Råd og tips om GPS til orientering på turer og til friluftsliv

Starts ] Opp ] Avstandsbedømmelse ] Bålet ] [ GPS ] Hodelykten ] Knuter og spleiser ] Lys i mørke. ] Orienteringsløp ] Værvarsling ] Villmarks skrøner ] Vi slår leir ]

 

 

Menneskeskapte stjerner

Sjøfarende har i uminnelige tider navigert etter stjernehimmelen. Nå navigerer vi etter menneskeskapte stjerner — satellitter. Som verktøy for å øke sikkerhet for de som jobber i felt er GPS utvilsomt et utmerket verktøy.
På vanlige turer bruker vi primus og gasskokeapperater i steden for å fyre bål. Vi bruker klær av Gore Tex, i stedet for av ull og skinn, så da kan vi vel bruke satellitter til å orientere etter?
Eller?
Er vi kommet for langt vekk fra grunntanken i friluftsliv?
Det er kanskje et aktuelt debattemne?

Historie

Det Globale Posisjonering Systemet  GPS til US-Departement of Defense ble offisielt åpnet 8. desember 1993 for sivilt bruk. Systemet hadde da allerede vært i bruk en stund. Imidlertid er det først nå at det er ferdig utbygd og prisen på mottakeren har kommet ned på et nivå som vanlige turfolk kan svelge.

En satelittnavigator veier lite og tar liten plass. Den kan gi deg et stort antall nyttige opplysninger. Til bruk i vanskelig terreng eller når du skal legge store distanser bak deg, er den et uovertruffent verktøy. Husk å få med nok batterier. Tenk også i gjennom hva du gjør dersom den plutselig slutter å virke

Hva er det?

GPS er en radiomottaker som tar i mot radiosignaler fra satellitter. Den sender altså ikke ut noe som helst. Den tar kun i mot. Gjennom å sammenligne hvor satellittene er og hvor lang tid radiosignalene bruker ned til mottageren, beregner den hvor du er og en mengde annen informasjon slik som:

  • Hvor du er med en sekssifret kartreferanse
  • Du kan navigere etter en rute bestående av et stort antall sjekkpunkter
  • Retningen til stedet du er på vei til
  • Retningen til neste sjekkpunkt på ruten du har oppgit du vil følge
  • Hvor mange kilometer det er dit du skal
  • Hvor mange kilometer du har gått i luftlinje
  • rten din
  • Antall timer/minutter igjen til du når bestemmelsesstedet med den farten du holder nå
  • Avvik på kursen i forhold til den planlagte
  • Hvor høyt du er over havet
  • Hva klokka er
  • Opptegning av ruta du har gått på skjermen til GPSen
  • Om GPSen er tilkoblet en PC med et kartprogram, viser en prikk på kartet hvor du er. Ruten du har fulgt kan være tegnet opp på kartet
  • Mens du går trykker du med jevne mellomrom på en knapp. Når du skal tilbake samme vei leder GPSen deg eksakt samme vei tilbake
  • Du kan på forhånd legge inn posisjonen til base camp og andre viktige posisjoner. Når du skal tilbake til base camp, oppgir mottakeren avstanden og retningen til utgangspunktet

 

GPS er et meget nyttig hjelpemiddel sammen med kart og kompass. Tro aldri at du kan erstatte kart eller kompass med GPS.

 

 

 

Varierende presisjon

25 GPSsatellitter kretser i bane rundt jorda. Satellittene sender ut informasjon som GPSmottakeren først kalibrerer sin innebygde klokke etter og regner ut banen til satellitten. Signalene sendes fra satellittene med bestemte intervaller. GPSen tar tiden fra signalene sendes fra satellitten, til de når deg. Satellittene sender kontinuerlig ut informasjon om hvor de er i forhold til jorda og hva klokka er. Når du skrur på apparatet bruker GPSen fra èn til 20 minutter til å fange opp disse dataene. Når først GPSen har regnet ut hvor satellittene er, trenger den bare en til1½ sekund på å gi deg din posisjon, fart og retning.
For å fungere må GPSen ha kontakt med fire satellitter, til nød tre. Militære seks kanalers GPSer har en unøyaktighet på 0 til 15 meter. Tre kanalers har 0 til 25 meters unøyaktighet.
GPS påvirkes bare unntaksvis av regn, tåke eller tett skydekke.
For at terrorister og fiendtlig innstilte land ikke skal kunne ha fullt så stort utbytte av utstyret, er det lagt inn en feil på det sivile systemet slik at nøyaktigheten i 95% av tilfellene er mindre enn 100 meter og i 100% av tilfellene mindre enn 300 meter.
Dersom du trykker på memoryknappen for senere å kunne finne tilbake til stedet du er på, er nøyaktigheten langt større enn beskrevet. En nyttig funksjon er også at GPSen oppgir unøyaktigheten på posisjonen, slik at du kan ta dine forhåndsregler om den er på grensen til hva du kan akseptere.
I løpet av ti år vil unøyaktigheten på GPSsystemet reduseres slik at det blir på omlag 15 meter. I tillegg til dette er det betydelige forskjeller på nøyaktigheten på de forskjellige merkene av satelittmottakere.

 

GPS får du i størrelse fra to fyrstikkesker, alt avhengig av hvilke egenskaper du vil ha innebygget. Dette er en eldre type.

 

Ikke i stedenfor kart og kompass

GPSen er ingen erstatning for kart og kompass, selv om du i en del sammenhenger kan bruke den for å finne retninger og komme fra et sted til et annet. Du trenger et kart for å finne ut hvor posisjonene GPSen oppgir er i terrenget, til å finne posisjonen til de stedene du skal til og eventuelt for å kunne forutse farer og hindringer underveis. Instrumentet bruker mye strøm, og til fots holder et batteriskift tre til 20 timers kontinuerlig bruk. Du er derfor avhengig av å bruke kompasset for å holde kursen, ellers må du bære med deg svært store mengder batterier på en langtur. På en langtur kan det kanskje være aktuelt med oppladbare batterier kombinert med et solcellepanel, en vindmølle og/eller en vannkraftturbin.

Legg inn hele ruten

Ved å taste inn posisjonen til kursendringspunkter på din rute kan GPSen føre deg raskeste vei selv på lange og komplekse ruter. På slutten av dagen kan du få informasjon om gjennomsnittlig fart mellom de forskjellige sjekkpunktene. Til bruk under planlegging av turer er denne funksjonen utmerket til å beregne dagsmarsjer og tidsforbruk.

I en større sammenheng

En annen viktig mulighet med GPSsystemet er at det kan utveksle informasjon med andre hjelpemidler. Med en skjerm med et digitalt kart peker GPSen på hvor du er på kartet.
Svanhovd Miljøsenter i Pasvikdalen arbeider med et geografisk informasjon system - GIS, der GPS er bærebjelken i systemet. Utgangspunktet er en PC med et digitalt kart over et naturreservat. Feltarbeideren har en GPS koblet til en strekkodeleser og en PC. I en bok feltarbeideren bærer med seg er det en tegninger av dyreartene i reservatet. Når eksempelvis ei rype skremmes opp, dras strekkodepennen over strekkodene under bildet av rypa. Samtidig tar GPSen ut posisjonen. Når feltarbeideren kommer tilbake til kontoret overføres informasjonene til en database. I løpet av noen dager i felten kan viltbestanden i området kartlegges med stor geografisk presisjon.

 

Med denne boksen koblet til GPSen har du en differensiell GPS, med nøyaktighet på omlag ±5 meter.

 

DGPS

Dersom GPSen også kan bruke jordbaserte sendere til posisjonering, blir presisjonen vesentlig bedre, oftest mindre enn 5 meter. GPSer som bruker både land- og satellittbaserte radiosendere kalles Differensiell GPS - DGPS. Disse er mest beregnet på bruk i lufttrafikk og skipstrafikk. En annen fordel med DGPS er at den gir langt nøyaktigere høydeangivelse enn vanlig GPS. For å bruke DGPS trenger du en ekstra boks som kobles til GPS. Denne DGPS boksen koster mellom 5.000,- og 10.000,- i 1996. Det finnes to systemer. Et system som bruker radiosignaler fra P2 og et system som er i form av radiofyr langs kysten.

GLONASS - det Russiske motstykket

Russerne har et system identisk med amerikanernes GPS. Det er nå kommet på markedet systemer som kan bruke både GPS og GLONASS. Du har da 48 i stedet for 25 satellitter. For at GPSen skal kunne gi deg nøyaktige data må den ha kontakt med minst fire satellitter. Mottagere som kan nyttiggjøre seg 48 satellitter kan få resultater, selv om du er mellom høye bygninger på trange rydninger i skogen eller nede i trange daler.
Nøyaktigheten kommer også ned i 15 meter. En annen stor forbedring.

Ulemper

  1. Dra ikke på tur med GPS og uten kart og kompass. I tillegg bør du også ha erfaring i bruk av kart og kompass. Når GPSen slutter å virke, må du være i stand til å komme deg videre med kart og kompass.
  2. Du må ha fri sikt og kunne se ganske mye av himmelen for at GPSen skal virke. I tett skog, i trange dalfører, i smale bygater eller andre ting som skygger for himmelen, klarer ikke GPSen å få kontakt med tilstrekkelig mange satellitter. Tre satellitter er et minimum for å få informasjon. Kontakt med minst fire satellitter er nødvendig for å få nøyaktige data.
  3. De fleste GPSer har et LCDvindu som viser informasjonen. Dette virker bare ned til 0º celsius. Om vinteren må derfor apparatet bæres nær bar hud eller oppbevares i oppvarmet rom. Praktisk talt alle ekspedisjoner på innlandsisen på Grønland, Nordpolen og Sørpolen de senere år har brukt GPS, så ved å ta forhåndsregler, fungerer den under alle forhold.
  4. En annen ulempe kan være det store strømforbruket for bærbart bruk. Et batteriskift holder for tre til tyve timer avhengig av merke og modell. Slår du av mottageren mellom hver gang du kontrollerer posisjonen, vil batteriene likevel vare i flere dager.
  5. Dersom instrumentet har vært flyttet over store avstander eller ikke vært brukt på mange måneder, kan det ta opp til 20 minutter før den har kalibrert seg opp mot satellittene. Som regel tar det ikke mer enn et par minutter.
  6. Nøyaktigheten på en GPS er i 95% av tilfellene bedre enn 100 meter. I ekstreme tilfeller kan unøyaktigheten på systemet komme opp i 300 meter, noe som gjør andre posisjoneringssystemer billigere og bedre. Som regel er feilkilden bare noen titalls meter.
  7. Husk ekstra batterier.

Mer info

sci.geo.satellitenav er en newsgroup på Internett om satelittnavigatorer. Du vil også finne mye nyttig informasjon på WWW. Ta en titt på kapitlet med litteraturhenvisning bakerst i boka.

 

Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de

kan bli enda bedre

Dette nettstedet er et utdrag av boka "Friluftsliv året rundt"
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her

ISBN nummer:
9788292520017


Bestill boka fra
din bokhandler her

Bokkilden

Natur
Magasinet

Vossevangen
Libris

HaugenBok

Norli

BokKlubben

Libris

Studia

Gnist

Ark
bokhandel

Bok&Media

Bok
anmeldelse

Google

 Lavpris domenenavn. Fra kr 71,- pr år +mva. http://:www.

Liker du innholdet på denne nettsiden ?
Liker du artiklene og sakene her? Kunne du ønske deg  mer og bedre innhold?
Vil du ha mere tekst, flere foto, video, podcaster, e-bøker, lydbøker og flere nyttige tjenester?
Send gjerne tips om hva du kunne ønske at blir gjort for å videreutvikle denne tjenesten.
Bruk gjerne kontaktskjemaet for å gi tips, råd og forslag til temaer, saker og artikler.

Takk for at du gir noe tilbake.
Du kan gjerne:
- Handle domenenavn og andre IT-tjenester i nettbutikken
- Bestille papirversjonen av boken "Friluftsliv året rundt" gjennom din bokhandel eller direkte.
- Gi en sum gjennom å bruke "Donate" knappen nederst til høyre på siden.

Kontaktskjema
Mob / SMS 48 14 92 14  |  Fax: 55 61 99 28
Org.nr: NO 959 194 785 MVA DUNS nr: 517963724

Direkte chat: Chat med en brukerstøtte tekniker direkte nå

© Tekst Bilde Trykksak AS og Per Ulrich Kristiansen
Strandgaten 197, 5004 Bergen   |   P.O.Box 1802 Nordnes, 5816 Bergen
FaceBook  |  Twitter  |  LinkedIn  |  Xing  |  MySpace  |  RSS  |  Plaxo  | 

Ring oss med Skype: Ring oss med Skype og få svar på din henvendelse med en gang
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre