|
Vandringer gjennom skogen. Dyr og planter du kan møte og finne sportegn
etter
[ Starts ] [ Opp ] [ Hundekjøring ] [ Fisketuren ] [ Fjellklatring ] [ Foring av hund ] [ Fotturen ] [ Gjennom skogen ] [ Jegerliv ] [ Kløvhunden ] [ Med barn på tur ] [ Naturfotografering ] [ Over fjellet ] [ Over breen ] [ Over elva ] [ Over isen ] [ Padleturen ] [ På hytta ] [ Ski og utstyr ] [ Skituren ] [ Sykkelturen ] Noen foretrekker fjellet, andre skogen eller kysten, men alle terrengtypene krever sitt og har sin sjarm. Har du anledning til å bruke mye tid til friluftsliv bør du oppsøke de forskjellige miljøene når de er på sitt beste. Skogen kler mesteparten av Norge, men de helt urørte områdene skrumper inn år for år. I løpet av 90-årene er mange hundre kvadratkilometer barskog vernet for ettertiden. Når vinden og været tar for hardt på fjellet eller langs kysten, kan du allikevel få fine opplevelser i skogen. Dyrelivet er større og mer mangslungent i skogen enn på fjellet. Den første blomsten du får se om våren er blåveisen, hvis du er heldig, for blåveisen er en truet plante. Senere kommer hestehoven før plutselig et vell av blomster skyter opp og danner naturens egen blomsterhage. Lær deg en ny plante på hver skogstur. Mange planter er spiselige, noen som mat, mens andre bruker du som krydder for å sette en spennende smak på ensformig turmat. Gaukesyre med melk blir en forfriskende dessert etter en skikkelig middag. Forvell en bunke unge friske brennesle- eller løvetann-blad, og du har grønnsaker til kjøttet og potetene. Utover sommeren og høsten er skogen i gode år full av sopp. Sopp inneholder ikke så mye næring, men smaker godt og gir kroppen nyttige mineraler og sporstoffer. Lær deg noen sikre sopper. Det arrangeres soppkurs i regi av friundervisningen eller skoler og med litt elementær soppkjennskap, kan du plukke sopp uten risiko for å ta feil. Lær deg litt mer om spiselige planter og sopp, så vil du oppdage at det er mer mat i skogen enn bare bær. Turkameratene dine vil nok også bli gledelig overrasket over å ha med et naturmenneske som finner mat hvor andre bare ser skog.
 Den majestetiske elgen har befolket alle skogområder i landet vårt. De store sporene finner du nesten overalt. Elgen er ikke farlig selv om elgkuer med små kalver kan være bryske når de jager deg vek og elgoksen kan bli litt vel intim under brunstperioden om høsten.
Elgen er i størst aktivitet morgen og kveld, og setter du deg i skumringen ved en frodig gammel hogstflate, vil du ofte få se elg. 
Bjørnespor i vårsnøen. Under trærne finner du avgnagde kongler. Ekorn sier du, men det kan også være den lille spurvefuglen korsnebb eller mus som har delikatert seg. Tar du deg en tur på ski i skogen fire til fem dager etter at det har snødd, får du se spor etter mange dyr. Ekorn, hare og rev er mest vanlig. Vet du hvordan du ser forskjell på et revespor og hundespor? Jo, reven flyter oppå snøen nesten like godt som haren, der hvor hunden synker i til magen. På revesporet kan du også trekke en linje mellom den store trekantede bakerste tråputen og de to tåputene foran. Det kan du ikke gjøre på hundesporet.
Måren er også vanlig. Den setter sporene helt parvis og flyter like godt oppå snøen som haren. Måren veier bare en til to kilo, så den har voldsomt store poter i forhold til kroppen. De mest framtredende og typiske skogsfuglene er hønsefuglene storfugl og orrfugl. Storfuglen er vanlig over hele Norge, fra Pasvikdalen i nord til de sydligste barskogene på Sørlandet. Tiurens parringspill er en vårlig opera. Tiuren spiller i gammelskogen fra midten av april og noen ganger helt ut i juni. Noen steder spiller også tiuren om høsten, men da uten at røya er til stede.
Orrhanen spiller sitt vårspill på myrer. Er du heldig kan du se over 50 orrhaner som bruser omkring på ei myr i ivrig kurtise for å sjarmerer damene. På klare høstmorgener og ettermiddager kan du høre orrfuglen sitte i toppen av høye trær og blåse.
Andre typiske skogsfugler er hakkespettene som hakker ut insekter fra døde trær. Lyden av en hakkespett på matsøk bærer over store avstander. De fleste hakkespettene er heller ikke så sky, så du vil ofte kunne få øye på dem der de flyr fra tre til tre på jakt etter insekter. Både tiuren og hakkespetten er avhengig av gammel skog for å leve. Slik skogsdriften er drevet de siste 50 årene, er levevilkårene for disse fuglene sterkt redusert. På næringsrik og litt fuktig jordbunn trives grana. Den er det vanligste bartreet i skogen. Den fortrengte furua fra landet vårt da vi fikk et varmere klima. Når det blåser suser det skarpt i grana, mens furua har en roligere brusing. Det er koselig å ligge under åpen himmel og lytte til disse lydene på mørke kvelder. Gran spraker og gnistrer mye når du bruker den som ved. Rå gran er mjuk og lett å hogge og skjære i. Det er mest gran som brukes som bygningsmaterialer, tremasse til papir, plater og trearbeider. Skal du gjøre opp bål, finner du knusktørre barkfrie smågreiner lengst ned på store kvistrike granstammer. Under graner med tette og lange grener helt nede ved bakken kan du bygge en fin hytte til en lunsjrast eller overnatting. Tynn og seigtflytende kvae kan du bruke som lim. Den hvite faste kvaen kalles godkvae. Når du begynner å tygge på den, smuldrer den i munnen og smaker først beskt, men etter en stund kommer den gode smaken fram. Naturens egen tyggegummi. Furua blir ofte fortrengt av grana, men klarer seg bedre enn grana på tørre sandmoer og annen skrinn mark. Ordet tall, toll, tyri eller tolna blir også brukt om furu. Det betyr som stiger opp i luften, og furua kan rage over 37 meter opp i luften og bli mer enn 500 år gammel. Rart å tenke på at ei furu kan stamme helt tilbake til 1400- eller1500-tallet etter Kristus. Tenk alt hva den har vært vitne til!
Den karrige furua vokser fra skjærgården og opp til tregrensa. Ordet tollepinner (åregafler for robåt) betyr altså pinner av furu. Furu vokser seinere en grana og er seigere og mer ettertraktet som trevirke.
Tjære av furu ble brukt på sår, båter, hus og redskap. Den hvite basten innerst på furua ble malt til mel og brukt i vafler, flatbrød og som jevning i graut. Fliser av furu ble lagt mellom klærne mot møll.
Furustubber og skadet furu danner tjære. Slik tjærefeit furu kalles tyri. Tyri brenner godt selv i regnvær, varmer godt, er drøy men soter fælt.
Furu som er angrepet av sykdommen tyriråtesopp brenner i rå tilstand. Tyriråtesopp er en sopp som etterhvert dreper furua. Veden blir full av tjære, og brenner følgelig svært godt. Tyriråtefuruer kjennetegnes på at de har døde greiner i toppen, og at de holder på å dø ovenfra. Andre ganger kan soppen ha gått inn midt på treet, og det er et parti midt på stammen, hvor treet har døde greiner og sprekker eller furer i barken.
Av rettvokst furu kan du spikke lange tynne pinner, bunte dem sammen og bruke som fakler. Skal du lage bål i regnvær, kan du tenne opp med kvae av furu. I gamle dager lagde man et brygg av furu mot skjørbuk og revmatisme. Plukk de små to til tre centimeter lange nyutsprungne skuddene ytterst på furugrenene. Samle en god håndfull og slå over en liter kokende vann. La det hele stå å trekke en stund før du siler vekk skuddene. Søtes med sevje, sukker eller honning.
Vel bekomme! Når alle bærene på eineren er modne samtidig, da er verdens undergang nær. Gammelt ordtak Eineren kan bli over 15 meter høy og mer enn 1.000 år gammel. Bærene på eineren er toårige. Første året er de grønne. Det andre året blir de modne og mørkeblå. Eineren vokser sakte og veden er beinhard når den har tørket. Eineren blir mye brukt til nytte og pyntegjenstand på grunn av den friske og gode lukten den har. Avkok av einer ble tidligere brukt som rengjøringsmiddel og til hårsjampo. Håret fikk så fin farge av eine bæravkok ble det sagt. Du kan lage fiskekroker av einer. Tørkede einebær er fint som krydder til kjøtt, fisk og i sauser. Du kan også koke te på einebær, og du kan koke lakris. Prøv å riste einebær over bålet og bruk de som te. Einerbar over kjøtt og fisk reduserer flueplagen, og eineren gir en frisk aroma til maten.
Einer var en av de første trærne som kom til Norge, og ble betraktet som fattigmannstreet. Er det værhardt, kryper den langs bakken men den kan også reise seg og bli til høye trær som det kan lages sagtømmer av. Herdet over varme blir eineren hard og ble mye brukt til fiskekroker før jern ble allemannseie. Ellers er det harde treverket egnet til nagler i båter, gjerdestolper og selepinner. Ofte har eineren mange naturlige kroker som er egnet til redskap. Einerbærolje ble destillert av einerbær og er både godt og sundt. Det kalles gjerne treak. Eineren var mange steder et magisk tre som man laget einersotkors til småbarna av. Redskap og pyntegjenstander av einer lukter godt når du gnir på dem. 
Kan du tenke deg noe mer trolsk enn ei svær bjørk kledd i rimfrost og snø? Bjørka kan brukes til mye og vokser nær sagt over alt. Bjørka verner mot snøskred og snøfokk mange steder. Bjørka er også hovedbeite for mange dyrearter, blant annet elg og orrfugl. Veden i enkelte bjørker danner vakre knuter og flammer. Slik bjørkeved kalles flammebjørk eller valbjørk og er dekorativt når det brukes i boller, knivskaft eller andre nytte- og bruksgjenstander. Både i rota og på stammen av bjørka finner du koter som er fine til å spikke ut kopper og boller av.
Bjørka brenner uansett, bare du får opp en god undervarme. Både stivfrosne og grønne bjørkegreiner brenner på grunn av det store innholdet av neverolje.
Fjellbjørk brenner når den er frossen. Toppen av fjellbjørka brenner selv om det er grønt lauv på den. Neveren, den ytterste hvite barken, brenner alltid på alle bjørker.
Neverolja kan du utvinne av barken på bjørka — neveren, ved å holde den over sterk varme og skrape av oljen når den pipler frem. Neverolje lukter godt og brukes i Russland til å impregnere hus og båter med, på samme måte som vi bruker tjære. Neveroljen kan du også bruke som lim på porselen og til å tette kopper, kar og auser av never. Tar du greiner av lauvtrær, skal du snitte nær inntil stammen, da gror såret. Lar du en greinstubb stå igjen, råtner den innover i stammen.
Av barken på bjørka kan du lage sko, ryggsekk, kokekar, regnfrakk, hatt, knivslire, auser, kano og mye mer. Av helt unge bjørk kan du lage vidjer til erstatning for tau, og tynne bjørkerøtter gjør nytte som hyssing. Lut får du ved å koke hvit bjørkeaske i vann. Bjørkelut kan du bruke til fjerning av gammel maling, luting av fisk, syre eller lav og til å koke såpe av. Såpe lager du ved å røre en del fett med to deler lut. Kok til du får en seig og stiv masse. Sevja fra bjørka er sukkerholdig og tappes om våren og sommeren inntil bladene springer ut.
Te lager du ved å slå kokende vann over friske bjørkeblad. Søt med sevje eller sukker. Bjørkesevje kan drikkes som den er, eller brukes som sirup i bakverk og til matlaging generelt. Av den grønne barken mellom neveren og veden kan du lage bjørkemel. Det blandes i vanlig mel for å drøye det ut til brødbaking for sunnhetens og økonomiens skyld. Under forrige krig var barkebrød vanlig. 
Furuer i Pasvik kan være omkring 500 år gamle. Tenk om de kunne fortalt om alt de har vært vitne til opp gjennom historien. Hassel ble brukt som tønnebånd og nøttene er skattet mat. Av kløyvde hasselkjepper flettet man fiskeruser, teiner og kurver. Trekull av hassel ble regnet som det beste til produksjon av svartkrutt. Soldatene brukte blad av or i støvlene for ikke å bli sårbeinte. Orebark ble finntygget og lagt på brannsår og friske blad ble lagt på åpne sår. Av or kan en lage seg lette og varme tresko. Det løse treverket er lett å arbeide med, trekker ikke vann, men slites fort. Under krigen ble bilene startet på bensin og kjørt på gass som ble utviklet av småved av or, kalt knott. Røyken fra oreved setter ikke smak på maten og ble derfor skattet av bakere. Ospa er vanligst. Den kjenner du igjen på den grågrønne stammen, med lysegule lavflekker på gamle trær. Om våren har den grå lodne ullrakler, og om sommeren visker det i de skjelvende bladene.
Osp er et lite påaktet treslag. Den er myk i veden og uegnet til det meste. Fortrinnet er at den råtner sakte i vann, blir sleip og fliser seg ikke opp. I stedet loer den. Den ble derfor brukt som gulvplank i kubåser og til tverrliggende stokker til å dra båter på foran naust. Osp brukes også til fyrstikker. |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her
Bokkilden
Natur
Magasinet
Vossevangen
Libris
HaugenBok
Norli
BokKlubben
Libris
Studia
Gnist
Ark
bokhandel
Bok&Media
Bok
anmeldelse
Google
|
