Bla i boka

Gratis e-bok

Startsiden

NaturTIPS

Jeger

Friluftsliv


New Zealand

Innhold

Bruk RSS til å abonnere på og lese naturTIPS nettstedet RSS naturTIPS

Tilrettelegging og tilgjengeliggjøre av friluftsområder for allmennheten. Inngrep i eller uberørt eller nedslitt natur?

Starts ] Opp ] [ Friluftsliv i ufri natur ] Har du ikke tid ] Har vi det bra sammen ] Innledning ]

 

 



Leave nothing but footsteps,
take nothing but pictures.

Tilrettelegging for friluftsliv

Dette kapittelet kunne hatt undertittelen rasering av villmark, for hva er definisjonen på villmark?
Jo, nettopp, natur som ikke er påvirket av menneskelige inngrep. Oppgåtte stier, merkede løyper, titalls med bålplasser og halvhjertede forsøk på vedhogst blir like stygge sår i naturen som sårene etter traktorer, hogstmaskiner, beltevogner og snøscootere. Nettopp slike vederstyggeligheter vi friluftsfolk er så dyktige til å forbanne.

Merkede stier fører til store sår i naturen, dersom ikke sårbare områder beskyttes gjennom tilrettelegging. Sår og skader på naturen er vel like ille enten de er skapt av menneskeføtter eller motoriserte kjøretøy?

Definisjonen på Villmark

Områder som ligger mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep som veier, jernbane, regulerte vassdrag osv.

Dette utgjør i dag bare omlag 8% av Norge.

Tilrettelegging koster flesk

Urørt, utemmet natur er det vi helst vil oppleve. De få gangene det kan være nødvendig å tilrettelegge, skal du være klar over at det er dyrt — svært dyrt. Både i arbeidstid og penger. I tillegg koster det å vedlikeholde. Terskelen for temming av vill natur har vært alt for lav fram til nå. Det er slutt på de tider da det var tilstrekkelig å male en rød T på trestammer og stener. Nå bør merking av stier følges av klopplegging, bålplasser, vedlagte informasjonstavler og rasteplasser med egne vedskjul. Slikt er dyrt å opprette og å drive.

Merking av stier

Dersom du legger alle stiene som Den Norske Turistforening — DNT — har merket etter hverandre, blir det en sti som når fra Norge til Kina. Legger du til alle stiene som andre enn DNT har merket, kommer du deg sikkert tilbake fra Kina også!
Merkede stier virker kanaliserende på ferdselen, og skaper stygge sår hvis det ikke samtidig med merkingen gjøres omfattende og kostbartilrettelegging.

Klopplegging av stier er kostbart, men eneste måte å unngå at sårbare naturtyper raseres av folk til fots.

Sår i den nordnorske naturen bruker 20-30 år på å gro.
En sti kjennetegnes av vege tasjon som er slitt vekk. Når flomvann om våren, og vann fra store regnskyll renner på den ubeskyttede bakken, vaskes matjord og den beskyttende vegetasjonen vekk. Myr og våte områder er mest utsatt. Likeså all natur nord for Saltfjellet og all natur over tregrensen.
Når det anlegges stier i disse områdene bør de klopplegges, SAMTIDIG med at de merkes dersom stien ikke kan legges utenom. Dette må ikke gjøres når skadene først er der og i områder med store trær. Rondane, Jotunheimen, Dividalen, Hardangerjøkulen, Stabbursdalen, Pasvik og alle bynære populære utfartsteder er utmerkede eksempler på rasering av natur. I disse områdene ferdes du i sivilisert Villmark. Glimrende eksempel på hva manglende tilrettelegging fører til av sår i naturen, er Fokstumyra ved Hjerkinn. Nå er størsteparten av området klopplagt, men for noen år siden var stiene en eneste bred gjørmevei. Andre grelle eksempler er Geiteryggen og Galdhøpiggen.
Klopplegging er sammen med gjennomtenkt rutevalg og informasjonstavler, det viktigste virkemiddel for å unngå konflikter mellom tilrettelegging av friluftsliv og naturvern. Det kan virke som om folk til fots påfører naturen større skade enn det motorisert ferdsel i utmark har gjort og gjør.

Merking av stier forplikter og bør ikke utføres før det kan følges av
  1. tilstrekkelig tilrettelegging.

Bålplasser

En annen sak som også hører med i samme kategori som klopplegging, er bålplasser. For folk flest er kaffebål høydepunktet på turen og en selvfølgelig del av enhver skogstur. Merking av løyper kanaliserer ferdselen slik at bålplassene blir mange langs stien. Når bålplassene blir mange nok, vil de ta vekk det vesentligste av naturopplevelsen. Etter vedhogst med enkel redskap av ukyndige hender, forvandles en idyllisk bålplass fort til noe som ligner på et nedslagsområde for artillerigranater. Samtidig med at det merkes løyper, må det lages ferdige bålplasser.
Brennmerker etter bål står som sår i naturen i mange generasjoner fremover. Det er for sent når de svarte sårene er å finne bak hver en sving på stien. Spesielt ille er det med bål på store stener og svaberg. Slike bål får stenen til å sprekke og blir en signatur som blir stående for all tid. Ikke alle har samme bakgrunn i fyring av bål, så et oppslag med tips og råd kan være nyttig. En forberedt bålplass legges slik at den innbyr til bruk, og dermed reduseres faren for skogbrann.

Utkjøring av ved

I tillegg bør det kjøres ut ved til disse bålplassene om vinteren. En liten gapahuk ved siden av, hører også med. Har du vært på tur i Nord-Sverige og Nord-Finland har du sikkert fått erfare hvor dyktige de er, og hvor mye vi har å ta igjen.

Bålet er ofte det sikre høydepunktet på turen, selv om alt annet slår feil. Skadene på vegetasjonen etter et bål vil vare flere generasjoner framover. Gjenbruk av gamle bålplasser er et viktig tiltak for å bevare områdets preg av villmark.

Informasjonstavler

INFO-tavler på flere språk er en naturlig del der en merket sti begynner og ved rasteplassene. Den bør ta for seg nødvendig informasjon, nyttig informasjon, historie og skikk og bruk for ferdsel i naturen, samtidig med informasjon om opptreden ved uhell og ulykker.

La naturen forbli fri

Den rimeligste og mest verdifulle naturen, er den vi klarer å beholde fri. Natur uten merkede stier, veier, hyttenett, rasteplasser, arr i skogbunnen etter bål og alt annet som vitner om at det har vært mennesker her før. Målet vårt bør være at vi i fremtiden kan tilby barna våre natur hvor det ikke er noe som tyder på at det har vært noen der før dem.

 

 

Det ødelegges antagelig mer villmark av folk til fots enn av alle hogstmaskiner, beltevogner og snøscootere til sammen. Dersom det først er nødvendig å tilrettelegge for friluftsliv, bør dette gjøres slik at det ikke oppstår store sår i naturen som forringer opplevelsesverdien. Dette sporet etter en lastbærer i Nord-Norge ble laget på 1980 tallet og vil trolig være godt synlig i år 2040!

 

 

Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de

kan bli enda bedre

Dette nettstedet er et utdrag av boka "Friluftsliv året rundt"
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her

ISBN nummer:
9788292520017


Bestill boka fra
din bokhandler her

Bokkilden

Natur
Magasinet

Vossevangen
Libris

HaugenBok

Norli

BokKlubben

Libris

Studia

Gnist

Ark
bokhandel

Bok&Media

Bok
anmeldelse

Google

 

 Lavpris domenenavn. Fra kr 71,- pr år +mva. http://:www.

Liker du innholdet på denne nettsiden ?
Liker du artiklene og sakene her? Kunne du ønske deg  mer og bedre innhold?
Vil du ha mere tekst, flere foto, video, podcaster, e-bøker, lydbøker og flere nyttige tjenester?
Send gjerne tips om hva du kunne ønske at blir gjort for å videreutvikle denne tjenesten.
Bruk gjerne kontaktskjemaet for å gi tips, råd og forslag til temaer, saker og artikler.

Takk for at du gir noe tilbake.
Du kan gjerne:
- Handle domenenavn og andre IT-tjenester i nettbutikken
- Bestille papirversjonen av boken "Friluftsliv året rundt" gjennom din bokhandel eller direkte.
- Gi en sum gjennom å bruke "Donate" knappen nederst til høyre på siden.

Kontaktskjema
Mob / SMS 48 14 92 14  |  Fax: 55 61 99 28
Org.nr: NO 959 194 785 MVA DUNS nr: 517963724

Direkte chat: Chat med en brukerstøtte tekniker direkte nå

© Tekst Bilde Trykksak AS og Per Ulrich Kristiansen
Strandgaten 197, 5004 Bergen   |   P.O.Box 1802 Nordnes, 5816 Bergen
FaceBook  |  Twitter  |  LinkedIn  |  Xing  |  MySpace  |  RSS  |  Plaxo  | 

Ring oss med Skype: Ring oss med Skype og få svar på din henvendelse med en gang
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre