|
Tips og råd for fotturer,
vandringer og fjellturer
[ Starts ] [ Opp ] [ Hundekjøring ] [ Fisketuren ] [ Fjellklatring ] [ Foring av hund ] [ Fotturen ] [ Gjennom skogen ] [ Jegerliv ] [ Kløvhunden ] [ Med barn på tur ] [ Naturfotografering ] [ Over fjellet ] [ Over breen ] [ Over elva ] [ Over isen ] [ Padleturen ] [ På hytta ] [ Ski og utstyr ] [ Skituren ] [ Sykkelturen ] Fottur er en av de mest naturlige rekreasjonsformene. Det er ikke uten grunn at snart 150.000 fotturister er organisert i Den Norske Turistforening. Å legge ut på langtur, og få det til å bli en fin opplevelse, fordrer at du har innøvd en rekke kunnskaper og ferdigheter. Er du uvant med å dra på tur, slå følge med andre mer turvante, eller bli medlem at en lokal turistforening eller turlag som arrangerer fellesturer. Det er en fin måte å bli kjent med fremtidige turkamerater og få erfaring, for senere å kunne planlegge og gjennomføre turer etter eget hode. I alle store fjellområder på Østlandet er det merkede løyper mellom åpne ubetjente og betjente hytter. Mange av disse hyttene har mat til salgs. Fotturer fra hytte til hytte er populært blant fotturfrelste feriefolk. I praksis kan du starte på Sørlandet og gå fra hytte til hytte til langt inn i Trøndelag. Også Nord-Norge har slike hyttenett, selv om hyttene der er gjennomgående litt mindre og har enklere standard. 
Vi legger ut på fottur for å oppleve noe trivelig, ikke for å pines og slites ut for å gå ned noen kilo, eller for å gjøre et skippertak med den fysiske formen. Da blir det gjerne den siste turen på lenge. Slanking foregår best under regulerte forhold i hverdagen. Utholdenhetstrening krever systematisk planlegging og gjennomføring under kontrollerbare forhold. Dra på tur for å oppleve noe nytt, for å oppleve enda en side av vår storslåtte natur, ikke for å kue deg eller pådra deg belastnings skader. Det er ikke hesten som drar lasset,
det er havren. Russisk ordspråk Det merkes godt etter en rast og en matbit. Før rasten var kroppen tung og slapp og livet fortonet seg grått. Etter rasten har stemningen og kreftene vent tilbake. På tur er det lurt å planlegge næringsinntaket. Om kvelden spises kraftig kost, mens frokosten og rastene i løpet av dagen inneholder mer lett fordøyelig mat. Havreposen som er omtalt i eget kapittel tidligere i boken, er en fin humørstyrker i bratte bakker, når været slår om og når kreftene og humøret holder på ebbe ut på slutten av dagen. Midt på dagen, når 2/3 av turen er tilbakelagt, er det godt med en skikkelig vil og et måltid med mye drikke, brød og pålegg. Termosen hører med.
Honning, syltetøy og andre smørbare pålegg er fint på tur. Pakk det for sikkerhets skyld inn i en ekstra plastpose i tilfelle emballasjen skulle gå i stykker. Sardiner, sildebiter og makrell i tomat kan få være i metallboksen sin til de skal spises. Etter rasten gjøres emballasjen ren og bringes med hjem. Slikt skal ikke gjemmes under stener eller ligge igjen i bålgrua.
Spis ofte og lite, drikk ikke stillestående vann. Drikk heller ikke vann som kommer fra breer. På breen ligger mengder av døde lemen, småfugler og rein som sakte råtner ned og forurenser vannet. Brevannet inneholder også mye alger, slam og sand som vår fordøyelse ikke alltid vet å verdsette. I lemenår kan også vanlige fjellbekker være forurenset av døde lemmen. Som hovedregel kan vi likevel si at strømmende vann i fjellet er drikkbart, bare det ikke kommer fra en bre. Breelver og brebekker er lette å kjenne igjen på slammet som ligger i stilleflytende partier og på det grumsete vannet. Marsjhastigheten er ikke noe mål i seg selv. Det er i alle fall ikke en målestokk for utbyttet av turen. Rask gange på veg med lite stigning er omkring syv minutter pr. kilometer. En mer bekvem fart er 10 til12 minutter pr. kilometer. På sti ute i terrenget kan du beregne 12 til15 minutter pr. kilometer, og i bakker kan du regne et tillegg på 10 til 20 minutter pr. 100 meter stigning. De mest populære fotturrutene er merket og opptegnet på kart av turistforeningen. På kartene oppgis det ofte marsjtid uten pauser. Slike kart er nyttige under både planlegging og gjennomføring av turer. De enkleste av disse kartene deles ut gratis av turistforeningen.
Et jevnt rolig sig framover er rette måten å ferdes på. Finn en rolig marsjrytme som du føler at du kan holde i evigheter. Går du så du svetter, har du enten for mye klær på deg eller du går for fort. Tilpass farten etter den i følget som har minst å rutte med. Helst på en diskret måte. Må en i følget streve med å ta seg fram i forhold til de andre, kan du som en god venn diskret flytte over noe av hans pakning på din, det tjener alle parter på.
Det er viktig å drikke under marsjen, enten du har en flaske i beltet eller har en kopp i lomma og drikker fra bekker du passerer. Kroppen vår er litt feilkonstruert når det gjelder væskeinntak. Vi har som regel mindre følelse av tørst enn kroppens behov skulle tilsi. 
Kroppen er dårlig til å si i fra når den får underskudd på vann. Selv små underskudd i væskebalansen kan redusere turgleden mye, fordi du ikke føler deg vel. Drikk ofte og ha koppen lett tilgjengelig. ... Den som spiser før han er sulten,
og slutter før han er mett,
gjør alle dager rett. Gammelt ordspråk La terreng, vær og vind bestemme rasteplassen. Ikke klokka. Ta av ryggsekk, ta på genser og jakke og sett deg på et tørt isolerende underlag, gjerne med beina høyt. Det føles godt om den som er sprekest foreslår en rast. Det blir fort sure miner om det drøyer så lenge mellom pausene, at de som virkelig trenger en pust i bakken må be om det. En rast beriker turen, men for mange pauser trekker ut dagsetappene i langdrag og gjør èn slapp og lei. Mest hensiktsmessig er det å legge inn en hvil etter 10 til 20 minutter for å justere sko, påkledning eller ryggsekk. Ta deretter en kort pause hver time. Som regel faller pausene naturlig inn i forbindelse med noe som skal hentes i sekken, et fotomotiv som dukker opp, passering av en elv, skrent eller stor stigning. Når du har gått 2/3 av dagsmarsjen, passer det gjerne med en noe lengre hvil med et godt måltid. Når du hviler bør tiden utnyttes riktig. Ta av deg sekken, skift om nødvendig til en tørr skjorte og ta på deg en varm genser. Tøyer du ut noen minutter før du setter deg til, slipper du å bli stiv og støl. Om sommeren er det godt å ta av støvelene og la føtter og fottøy tørke. Når du slapper av skal bena ligge høyere enn hodet, slik at blodomløpet kommer i gjenge igjen. Det er viktig å drikke. Drikk mer enn tørsten tilsier, så holder formen seg bedre og du får heller ikke så lett krampe når du skal ned i soveposen til kvelds.
Har du noe valg, så unngå å drikke store mengder kaldt vann. Det gjør at kroppen må bruke mye energi på oppvarming av væsken, og du føler deg fort slapp og trøtt. Under rasten bør du ha noe å sitte på. Å sitte på rå bakke eller kald sten, er ikke gunstig for helsa.
Før du etter endt dyst skal inn på en hytte, lage leir eller sette deg i bilen, har du mye igjen for å bruke ti minutter på å tøye ut muskulaturen. En kropp som har tilbakelagt mange kilometer med en ryggsekk på ti til 15 kilo og tunge støvler på stenete eller myrlendt underlag, vil ofte bli stiv og støl og få senestrekk, om ikke muskulaturen mykes opp med riktig uttøyning. Under all idrett og krevende mosjon, slik som en fottur, er riktig uttøyning nødvendig for å unngå betennelser, skader og ømhet i muskulatur og sener. Skal du samme vei tilbake, er det fristende å sette igjen sekken. Gjør ikke det. Sekken inneholder mye nyttig som du trenger når noe uforutsett hender, og det gjør det. Kan hende skifter været eller noe går i stykker. Terrenget er ofte likt i store områder og det kan bli vanskelig å finne igjen sekken. Ikke minst kan det hende at du får lyst å ta en annen vei tilbake. Hvis sekken ligger igjen, er du låst. 
Mygg og andre små insekter er en plage over hele landet mesteparten av sommeren. Ikke glem myggslør og andre motmidler. Gå aldri alene, heter det i fjellregelen. Allikevel er det mange som ferdes alene i alle typer natur og årstider. Jegere er kanskje den gruppen som vandrer mest på egenhånd, men også mange sportsfiskere og vandrere trives best i sitt eget selskap. Det er ille å være ensom alene, men enda verre når en er to.
Å dra på tur alene, fordrer at du har rikelig ballast i form av erfaring, kunnskap og nøktern vurderingsevne. Naturen kommer nærmere innpå når du er alene. Å dra på tur alene er like mye en reise innover i deg selv. Du lærer kanskje en ny side av deg selv å kjenne. Liker du den?
Noen hevder at valget er mellom å gå alene eller ikke å gå i det hele tatt. Hvis du går alene er det en privatsak, men når det startes leteaksjon etter deg er det en offentlig sak.
Når du går alene er mange av sikkerhetsmarginene borte. Skjer det noe med deg eller utstyret, må du berge deg på egen hånd, alene med skrekken og angsten din.
På den annen siden kan du legge inn sikkerhetsmomenter du ikke ville brukt om dere var flere sammen. Sikkerhet ligger i riktig planlegging. Planlegger du godt, behøver det ikke være mer risikofylt å dra på tur alene enn flere sammen. Etter en leteaksjon hvor du har gått alene, kan det bli reist spørsmål omkring uaktsomhet og ansvar. Valget er du alene om. Det er du også med ansvaret. |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her
Bokkilden
Natur
Magasinet
Vossevangen
Libris
HaugenBok
Norli
BokKlubben
Libris
Studia
Gnist
Ark
bokhandel
Bok&Media
Bok
anmeldelse
Google
|
