Valg, vedlikehold og bruk av turstøvler og fottøy for friluftsliv

[ Fottøy ] [ Havreposen ] [ Kart og kompass ] [ Klærne ] [ Turproviant ] [ Redskaper ] [ Så få ting ] [ Soveposen ] [ Termosen ] [ Tørking av sko ] [ Uten kompass ] [ Ryggsekken ] [ Pakking av turmat ] [ Så få ting ] [ Soveposen ] [ Termosen ] [ Tørking av sko ]

Føttene

Dersom du ikke er venn med undersåttene dine, har du ikke mye glede av fotturen eller skituren. Å stelle skotøy og føtter er enforutsetning for å kunne nyte en tur hvor du skal gå lenge eller langt. Skal du ha utbytte av turer med sekk bør du gå jevnlig gjennom hele året, ellers kan de første dagene bli pinefulle.

Hva er bra fottøy?

Du kan velge mellom forskjellige typer fottøy til turbruk: Joggesko, gummistøvler, fjellstøvler, langskaftede støvler og beksømsydde støvler. Det viktigste er at skoene passer dine føtter. Gummistøvler må passe når du kjøper dem, mens joggesko og lærstøvler former seg til en viss grad etter foten når du går dem inn. Legg under ingen omstendigheter ut på langtur med et par nye sko. La føttene få venne seg til det nye fottøyet før du utsetter dem for store belastninger. En dagsmarsj med en ryggsekk på 15-20 kilo belaster bena like mye som en løpetur på flere mil. Det er derfor klokt å bruke tid til å stelle bena og å gå inn støvlene.

Du trenger tre eller fire par sko

Til friluftsliv året rundt trenger du fire par sko. Ett par telemarksstøvler til skiturer og ett par fjellstøvler til ulendt terreng dersom du er plaget med å vrikke anklene eller har dårlige knær. Har du gode ben klarer du deg egentlig med tre par sko; de nevnte skistøvlene, filtfôrede gummistøvler og sandaler med joggeskosåle. I de filtfôrede gummistøvlene er det helt nødvendig med støtdempende såler.

Sandaler med joggeskosåle laget for bruk i felt, er et førsteklasses fottøy i sommerhalvåret. Føttene får rikelig anledning til å ust ogbli hvrke klemt eller trykket på. Kombinert med et par filtfôrede gummistøvler med løst fôr, er du godt skodd.

Sokker og såler

Sokker og strømper bør være rene. Ofte kan det være godt å ha et par helt tynne strømper innerst mot foten og ett eller to par raggsokker utenpå. Strømpene bør være hele og uten stoppinger som kan trykke mot foten. Sokker og strømper av ull er best. Det finnes ikke noe annet materiale som kan suge til seg så mye væte uten å føles vått og kaldt som nettopp ull. Gnagsår og sårbeinthet kan i stor grad forebygges og forhindres. På vinterføre blir støvlene langt varmere med et par innleggssåler. Innleggssåler i filt eller annet presset eller vevd ullmateriale er best.

Støtdempende såler

Støtdempende såler er en absolutt nødvendighet når du går med ryggsekk. Disse sålene demper i stor grad belastningen på føtter, ankel-, kne- og hofteledd og ryggsøylen. Du merker det ved at du ikke er så øm og lemster i kroppen etter en lang dags marsj. Betennelser og belastningsskader i ledd, leddbånd og korsbånd forebygges effektivt med slike såler. Disse støtdempende sålene holder ett til to år, dersom du er mye ute på tur. Man kan tydelig se at de er klemt sammen og blitt halvparten så tykke som da de var nye. Med slike såler kan du i stor grad forlenge levetiden på et par joggesko. Ved bruk av gummistøvler merkes effekten av disse støtdempende sålene best. Sorbothane såler er et produkt som har eksistert lengst på markedet. Sorbothane sålene finnes i mange forskjellige utgaver. Best til turstøvler er den typen med sorbothane i full sålelengde. Når du går langt og lenge kan du bli plaget av sårbeinthet. Det vil si at det verker under hele fotsålen, uten synlige tegn på ømme og røde områder eller annen skade. Når du har kommet så langt er det ikke stort å gjøre. Situasjonen kan forebygges ved ofte å skifte sokker og bruke støvler med støtabsorberende såler.
Legg ikke ut på langtur uten støtdempende såler. Det er nok av gamle fjellfolk og jegere som har ledd- og ryggproblemer etter et langt liv med mye turgåing og tunge ryggsekker.

Lærstøvler, fjellstøvler og skistøvler

Skotøy av lær er etter de flestes mening det beste valget til friluftsbruk. Læret har en pustende effekt. Det vil si at det slipper ut vanndamp, men slipper ikke inn væte. Læret trekker også til seg en del fuktighet.
Et annet fortrinn med lærstøvler er at det under bruk former seg etter foten og gir god støtte for både fot og ankel. Lærstøvler er dyre, men de holder i mange år hvis de vedlikeholdes på riktig måte. Når du velger støvler til barmarksbruk bør du se etter støvler med få sømmer ettersom det er der vannet renner inn. Lærstøvler har som regel en god og støtdempende såle. Skistøvelen kan gjerne være beksømsydd, ha god vridningstabilitet og være romslig og varm. Det at støvlene er beksømsydd forteller hvordan overlæret er festet til sålen. På skistøvler er det stor belastning mellom sålen og overlæret. Skistøvler til turbruk av annet materiale enn lær er prøvd, men har aldri blitt populært til turbruk. Enten er det for kaldt, eller det er for spinkelt slik at sålen løsner. I skistøvler skal du kunne vifte freidig med tærne selv om du har et par innleggsåler og to par raggsokker på foten.
Kjøp ikke for stive støvler slik at de blir tunge å gå med når du går til fots. Det bør også være en god mønstret såle på skistøvlene, dette fordi vi også vanligvis går en del uten ski med skistøvler på. Skistøvler trengs sjelden å impregneres, daglig blankpussing med skokrem er nødvendig for å unngå at snø og is skal gjøre deg våt og kald.
Du trenger også et par solide østerdalsokker i korduranylon eller seilduk for å unngå at snø trenger ned i støvlene. Gamasjer eller østerdalsokker med glidelås på baksiden av leggen fungerer best og er lettest å ta på seg.

Fjellstøvelen har stiv og dempende såle som beskytter foten din i vanskelig terreng. Den støtter ankelen og beskytter deg mot å vrkkeanklenog elatnigskder. Fjellstøvelen er best egnet til bruk i stenete og svært kuppert terreng. I lett terreng er joggesko, gummistøvler og sandaler med joggeskosåle gjerne å foretrekke.

Fjellstøvler eller turstøvler er lette, med en støtabsorberende såle som demper belastning på rygg, kne ankel og fotsåle når du går med ryggsekk i ulendt terrng. Sålen må ha god gripeevne og skoen ikke være for stor eller for liten og trang. Både skistøvler og turstøvler bør ha færrest mulig sømmer. Sømmene er i lengden nesten håpløse å få tette, og det er her vannet kommer inn. Fjellstøvler lages også i en kombinasjon av kunststoff og lær. En populær støveltype hos profesjonelle utøvere er støvler hvor nedre del er laget av gummiert lær og skaftet av vanlig lær. Når det gjelder valg av denne type fottøy, er smak og egen erfaring det viktigste.

Filtfôret gummistøvel med løst fôr, er førsteklasses året rundt fottøy. Gjennom å bytte sokker og filtfôr flere ganger daglig er du alltd trr å bna.Detløs fitfôet og sokkene er lette å tørke under feltforhold.

Gummistøvler

Gummistøvler er det mest brukte turfottøyet i den bare delen av året. Vi kan dele gummistøvlene inn i tre grupper: Joggestøvler, vanlige slagstøvler o filtfôrede gummistøvler med løst filtfôr. Den største ulempen med gummistøvler er at de bare holder to til tre år med jevnlig bruk før de er morkne. Et annet problem er at de ikke gir støtte for ankelen. For å ha glede av gummistøvler bør du bruke ullsokker og bytte sokker og eventuelt filtfôr to eller tre ganger om dagen. Hvis ikke kan du lett få problemer med fotsvette.
Joggestøvelen er en lett gummistøvel med myk gummi, god passform og en såle som tar godt tak. Den blir fort klam og våt på lengre turer, men er fin på kortere ferder. Vanlige gummistøvler, eller slagstøvler, er til for å brukes vår, høst og sommer i våte områder og under regnvær. Myrlendte områder er det mye av i Norge og her er ofte gummistøvler det beste valget. Husk å ta med flere par sokkeskift, slik at du kan skifte ofte. Særlig på sommerdager blir man fort oppløst og våt på bena, slik at det blir friksjon mellom støvelen og foten, noe som lett resulterer i gnagsår. En annen ulempe er at sålene på gummistøvlene ikke demper støt og belastninger på foten så godt som en vanlig fjellstøvel. Dette kan bedres ved bruk av sorbothanesåler eller annen støtdempende såle. Ytterligere en ulempe med dette, er at gummistøvelen ikke gir så god støtte til foten som en lærstøvel. Gummistøvelen er allikevel i mange henseender et godt valg som turstøvel. De filtfôrede gummistøvlene med løst filtfôr gjør gummistøvelen til en reell konkurrent til lærstøvlene. Til bruk i skogen er dette kanskje det beste fottøyet. Denne typen fottøy har vært i bruk av det finske forsvaret over lang tid, og er også vanlig i vårt forsvar. Reingjeterne i Finnmark foretrekker også dette fottøyet på barmark. Disse støvlene er laget av en spesiell type gummi som inneholder små isolerende luftblærer og som ikke blir stive i streng kulde. Det er viktig at støvlene har løst fôr, ellers er det nesten umulig tørke dem igjen. Med løst fôr kan du også ha med 2-3 filtfôr og sokkeskift. Gjennom å skifte sokker og filtfôr to til tre ganger om dagen er du alltid tørr på beina. Et par gummistøvler er også mye lettere å tørke enn et par lærstøvler når de først er blitt våte. Gummistøvlene blir heller ikke så tunge i våt tilstand. Filtfôrede gummistøvler med løst fôr gir bedre støtte til foten enn vanlige gummistøvler og er gjerne forberedt for hælbinding slik at de også kan brukes på ski. Som skistøvler har de liten vridningstivhet og er kun egnet for skiturer utenfor løyper i temmelig flatt terreng. Bortsett fra de varmeste sommermånedene og til bruk i tørre ulendte fjellområder, er de filtfôrede gummistøvlene med løst fôr det beste helårsfottøyet til friluftsbruk.
Gummistøvelen, i motsetning til lærstøvelen, er tilnærmet vedlikeholdsfri. Blir det hull i de, lappes den på samme måte som en sykkelslange.

Joggesko og sandaler

Mange av de mest populære fjell - og turområder har merkede løyper som etterhvert er slitt brede og tørre. For dem som ikke er plaget med ankler, leddbånd eller seneskjedefester, er joggesko et godt alternativ på tørre dager. På turer som varer i flere dager, er det allikevel praktisk med et par støvler i sekken til fuktige områder og til dager med nedbør. Joggeskoene har en såle som demper for støt og ujevnt underlag, samtidig som grepet mot underlaget er godt. Ulempen med joggesko er at det er få typer som gir støtte for ankelen. De blir dessuten også fort våte.
Sandaler med joggeskosåle koster det samme som et par gode joggesko. Fordi føttene får puste og ikke blir snøret sammen, er dette et bedre valg til turbruk.
På varme sommerdager går du uten sokker og da gjør det ikke noe om du krysser myrer, elver og våte områder. Foten tørker raskt og sandalene holder ikke på vannet. På kalde dager kan du med et par tykke sokker og sandaler føle en velvære som ikke er mulig i joggesko. Det er ikke uten grunn at selv vikingene gikk i sandaler. Behageligere fottøy finner du ikke. Senere på høsten kan du bruke et par sokker innerst, deretter et par Gore Tex sokker og til slutt et par tynne sokker ytterst. Du har da fottøy som er godt og varmt, samtidig som det er bortimot vanntett, som puster og gir optimal velvære for føttene.

Skaller

Skaller er samenes svar på indianernes mokasiner. Tradisjonelt brukes skaller av samene, men nordpå er det et vanlig fottøy for alle som ferdes ute i tørre og kalde omgivelser. Når temperaturen synker under -20°, -30° og kanskje -40° og det er snø, finnes det ikke varmere og behageligere fottøy. Kald snø er en dårlig varmeleder og gir god friksjon. Under slike forhold er skaller det letteste og behageligste fottøyet som tenkes kan.
De er laget av reinskinn med hårene ut. I kalde vintre er det ikke noe vinterfottøy som er varmere og mer komfortabelt. Skaller lages av garvet eller tørket reinskinn. Som tråd brukes sennatråd. Opprinnelig er sennatråd ryggsenene fra rein, men i dag fremstilles det syntetisk. Til reparasjon av skaller kan du bruke tanntråd. Sennegras er det tradisjonelle fôret i skallene men i dag er filtsokker eller ullsokker mest brukt. Når du holder på med arbeid hvor du ikke behøver ski, er skaller et nyttig og varmt hjelpemiddel. Et par skaller veier lite og tar minimalt av plass i sekken. Skaller er et godt alternativ til fotposer og biuvakksko.

Fotposer og biuvakksko

Etter en dag på ski skal teltet opp og snøhytte eller gapahuk bygges. Fotposer eller et par biuvakksko er da
godt egnet. Hvis du trår omkring i snøen med skistøvlene, blir de gjerne unødvendig våte. Et par fotposer er korte lårings i stoff som trekkes utenpå støvlene og snøres rundt låret.
Fotposene varmer litt, men først og fremst holder de skoene frie for snø. Biuvakksko er mye likt fotposer, bortsett fra at de er isolert med dun eller syntetisk materiale, nærmest et par tøfler som du kan bruke ute.

Stell og reparasjon

Gummistøvler er praktisk talt vedlikeholdsfrie. Du kan lappe hull på samme måte som du bøter en sykkelslange. Når joggesko brukes på tur slites de fort ned i tåen slik at sålen løsner, likeledes løsner sømmen på overlæret. Med sytråd kan det meste syes sammen igjen. Med porsjonspakninger av Araldit eller annet tokomponent lim kan sålen limes og sømmen forsterkes. Vær klar over at limfugen blir sterkere og herder raskere dersom du på forhånd varmer opp limet og skoene og holder det varmt til limet er herdet.
Lærstøvler som ikke er beksømsydde kan løsne fra sålen hvis de tørkes ved temperaturer over 37°C. Skulle sømmen løsne kan de syes sammen igjen. Vanligvis trenger du en syl for å stikke gjennom for å rense opp de gamle hullene. For å gjøre sømmene ekstra sterke kan du gni dem inn med lim.

Impregnering av lær støvler

Lærstøvler impregneres før lengre turer, men vanligvis ikke mer enn noen få ganger i løpet av sesongen. Jo bedre kvalitet det er på læret i støvlene, jo lengere holder det på impregneringen. Den raskeste måten å ødelegge et par gode støvler på, er å impregnere dem for ofte og tørke dem ved for høy temperatur. Nyimpregnerte støvler er også kalde fordi alle porene i læret er fylt av impregnering, i stedet for det isolerende luftlaget. Dessuten stjeler impregneringen varme for å fordampe de flyktige stoffene. Skokrem trenger ikke så langt inn i læret som impregnering, og forsegler bare overflaten på læret med en vannavstøtende hinne.
Den beste impregneringen oppnår du ved å pusse skoene 2-3 ganger om dagen med alminnelig voksbasert skokrem. Bruk en børste til å påføre skokremen, og en annen til å pusse støvlene blanke.
Har ikke støvlene rukket å bli tørre kan du pusse dem med flytende skokrem. Du gjør skokremen flytende ved å sette fyr på skokremen i boksen med en fyrstikk. Når all voksen er flytende, slukker du varmen og påfører støvlene den flytende skokremen med børsten.
Unødvendig bruk av skoimpregnering, fjerner det naturlige fettet i læret og gjør læret svampaktig. Etterhvert mister støvlene stivhet og støtte. De blir myke og slaskete som hanskeskinn. Impregneringen vaskes raskt ut og du har liten glede av støvlene. Ferdes du mye i fuktige omgivelser bør du vurdere filtfôrede gummistøvler med løst fôr. Du bør bruke skoimpregnering basert på voks, fett og talg, men spør forretningen eller fabrikanten hva de anbefaler. Silikonbasert impregnering ødelegger raskt læret ved overdreven bruk. Støvler som er godt impregnert mister nesten helt sine pustende egenskap og blir tette som gummistøvler.

Vedlikehold av gummistøvler

Et par gummistøvler holder i to sesonger ved jevnlig bruk, uten vedlikehold. Et par støvler til en trekvart tusenlapp annen hvert år, er mye penger. Gummistøvler er ikke vedlikeholdsfrie, slik vi alle har trodd. De bør vaskes rene og settes inn med et silikonholdig beskyttelsesmiddel beregnet for gummistøvler. Dette gjør gummien mer slitesterk. Ta ut såler og filtinnlegg når støvlene tørkes.
Det blir hull i gummistøvler av og til. Den enkleste måten er å lappe dem med bøter og vulkaniseringslim. Slikt får du på bensinstasjoner. Samme type lim som brukes på sykkel-, motorsykkel- og bilslanger, gjør samme nytte på gummistøvler.
Liquisole™ er et flytende sparkellim laget for tetting av rifter og hull i gummistøvler. Ved å bruke dette limet blir det også langt penere enn med sykkelslangebøter.
Unngå å skrubbe støvlene med en grov børste, vask dem heller med en myk svamp i lunkent vann. Tørk dem deretter og bruk en spesiell smørning beregnet på gummistøvler, eller silikonsmøring beregnet på tetningslister på bildører. Denne smørningen får du kjøpt på bensinstasjoner.
Gummistøvler lever kortere dersom de:

• Utsettes for sollys
• Utsettes for løsemidler og kjemikalier
• Tørkes ved høy temperatur
• Skrubbes med børste
• Ikke vedlikeholdes med silikonholdig beskyttelsesmiddel for gummistøvler

Ta godt vare på bena dine. Med dårlige føtter er ikke du mye tess på tur.

Slik steller du bena for å unngå gnagsår

Problemer med bena kommer ofte fordi vi vanligvis går med lave sko. Når vi tar på oss kraftige støvler og i tlleg useter enafor store påkjenninger, oppstår det gjerne røde og ømme punkter eller blemmer og sår. Evnen til å nyte vakre naturopplevelser over skygges snart av smertene fra bena. Føttene skal ikke ha hard hud som mange tror. Nei, de skal være myke og bløte som en barnerumpe. Det kan være klokt å bade bena i varmt vann, gjerne med fotsalt og deretter file dem med en hudfil. Jevnlig bading og fjerning av stiv og tørr hud med en fil eller rasp, gir de beste resultatene. Gnagsår og ømme føtter skyldes friksjon eller trykk på foten. Friksjon mellom føtter, sko og strømper reduseres når huden under foten ikke er hard og bruskaktig og ved å holde foten tørr. Prinsippet er derfor å unngå at skoene gnisser eller trykker og at du holder føttene dine myke, smidige og vannavstøtende. Forsterk gjerne huden på utsatte steder i tillegg.

Smør inn bena

Dagen før du skal gå er det klokt å smøre inn bena med fåretalg eller salisyltalg som man lar trenge godt inn i huden. Da blir føttene myke, vannavstøtende og ikke så utsatt for oppbløyting og friksjon. Noen dager før du skal ut kan du klippe neglene og fjerne all hard hud på helene. Hard og tørr hud sprekker når den belastes, samtidig som også huden under står i fare for å skades. Tape forsterker huden De mest utsatte plassene er mellom to tær, på hælen, tåballene og vristen. Utsatte plasser tapes med tape. Det gjør at huden forsterkes. Det er viktig at tapen er glatt og godt festet til huden uten skrukker, under marsjen. Idrettstape som du kjøper i sportsforretningene er bra til å tape bena med.
Fotsvette løser opp huden på føttene, får strømpene til å klebe til huden og innsiden av skoen til å bli ru som fint sandpapir. Bruk sokker som har god evne til å suge opp fotsvette og sko tilpasset temperatur og lendet du skal ferdes i.

Åtte tips mot gnagsår

1. Sokker og strømper av ull er best i de fleste situasjoner, men kan bli vel varme om sommeren. I støvler kan du gjerne bruke et par helt tynne ullstrømper innerst og tykke sokker utenpå. Friksjonen havner da mellom de tynne og tykke sokkene, i stedet for mellom føttene og sokkene. Andre bruker en nylonstrømpe, silkestrømpe eller en antignagsårstrømpe av et parpirliknende kunststoff. Denne selges under betegnelsen blisterstopp på apotek og i sportsforretninger.
2. Tape de stedene der du erfarings messig får ømme punkter, gnagsår eller blemmer. Ikke bruk plaster. Det er for tett. Best resultat får du av tape laget av bomull eller andre stofftyper. Idrettstape av den typen som idrettsutøvere bruker for å tape knær, ankler, håndledd osv., er godt egnet. Foten må være helt tørr når tapen skal legges på. Idrettstapen kleber litt dårlig til å begynne med, men etter en tids bruk fester den seg til foten som et beskyttende hudlag. Fordelen med å bruke tape av stoff er at den slipper fuktigheten gjennom. Du kan la den sitte på når du vasker bena om kvelden, og den kan ofte henge på en hel uke. Du trenger egentlig bare å byttes den når den faller av. Når du smører bena inn med krem eller talg om kvelden, kan du smøre utenpå tapen fordi den vil trekke gjennom og komme dit den skal. Når du går, merker du ofte en svak svie eller stikking før blemmen kommer. Dersom du stopper opp med en gang og legger på idrettstape, eller annen pustende tape kan ofte tilløpet til gnagsår stanses.
3. Vask bena hver kveld og smør dem deretter inn med fett slik at de er myke og vannavstøtende til neste dag. Det er ikke lurt å vaske bena om morgenen eller midt på dagen, fordi det naturlige fettet i huden skylles vekk. Skift sokker to til tre ganger dagen, og skyll og tørk sokkene om kvelden.
4. Går du med tung sekk eller på hardt underlag, som i fjellterreng eller på vei, er støtdempende innleggsåler lurt å bruke. Sorbothane er en spesiell læraktig gummi som demper støt og belastning. De brukes mye i løpesko, men kan med fordel brukes i turstøvler av alle slag. Sorbothanesåler finnes i mange utførelser. De beste til turbruk er den typen med sorbothane i full sålelengde. Når du går langt og lenge, kan du bli plaget av sårbeinthet. Det vil si at det verker under hele fotsålen, uten at det egentlig er ømme og røde områder eller annen synlig skade. Når du har kommet så langt, er det ikke stort å gjøre. Dette er noe som kan forebygges ved å skifte sokker ofte og ved å bruke støvler med støtabsorberende såler og gjerne Sorbothane innleggsåler.
5. Fotpudder er mye brukt blant marsjentusiastene. Det er et godt hjelpemiddel for å holde føttene tørre, kjølige og myke. Pudre bena samtidig med at du skifter sokker, så holder bena bedre. Fotpudder inneholder gjerne talkum og salisylsyre. Noen inneholder også aluminiumklorhydrat. Fotpudder har vist seg å være svært effektivt på varme dager, når fotsvetten i kraftige fjellstøvler er ille.
6. Nytt og ubrukt fottøy har alle forutsetninger for å påføre deg gnagsår og betennelser i føttene. Når du kjøper nye støvler er det nødvendig å la støvlene forme seg etter foten. Bruk støvlene noen dager før du drar på tur. Første gangen du bruker støvlene kan du fukte et par sokker og vri dem opp. Gå en til to kilometer med støvlene og sett dem så til tørk. Dette er et gammelt tips for å forme støvlene. Å gå inn støvlene gjør du ved å gå noen korte turer med dem, gjerne med et par fuktige sokker. Gå i kupert terreng og ikke bare på flate veibaner. Støvlene skal også formes for denne type miljø. Vær klar over at du kan ha kjøpt et par støvler som rett og slett ikke er sydd for dine føtter. Det er da om å gjøre å bytte dem eller selge dem, før de påfører deg altfor mye smerte og sår.
7. Vær også varsom med å kjøpe for stive og tunge støvler. Jo større og stivere støvlene er, jo mer utsatt for problemer er du. Har du lett for å vrikke anklene og få problemer med seneskjeder og leddbånd, er det påkrevet med støvler som gir god støtte for ankelen når du ferdes i ulendt terreng.
8. Støvler med høyt skaft begrenser gjerne bevegeligheten og bør ikke snøres stramt lengere opp enn til anklene. Støvlene behøver ikke å rekke lengere, enn at de gir god ankelstøtte. Over anklene, kan du heller bruke gamasjer om nødvendig.

Mange klarer seg godt i vanlig turterreng med joggesko eller lette støvler. Hva slags støvler som passer best for ditt friluftsliv og dine føtter, må du prøve deg fram til.

Når gnagsåret er der

Du kjenner gjerne stikking eller svie før det blir rødt og vont og blemmen og såret oppstår. Smerten er ikke så stor at du tar deg tid til å stoppe. Først når ubehaget begynner å legge en demper på turgleden, tar du deg tid til å se etter. Da er det ofte for sent. Gnagsår oppstår når friksjon og trykkbelastning mot et enkelt hudparti blir for stor. Blodsirkulasjonen hem mes, eller ødelegges, overhuden løsner fra lærhuden og det dannes en væskeblære. Dersom blemmen fortsetter å vokse, går det hull på den og det gnages videre inntil det blir sår. Smerten ved gnagsår skyldes gjerne at huden slites vekk og at såret blir liggende ubeskyttet. Poenget er derfor å legge en eller annen form for kunstig huderstatning over dette stedet. Det finnes etterhvert en rekke slike produkter. Alt fra vannholdige gelé-folier og andre typer hudfolier i forskjellig materiale til vanlig tape og plaster.
Er blemmen liten eller det bare er blitt rødt, kan du dekke området med idrettstape, skifte sokker og prøve å snøre støvelen annerledes. Er blemmen stor eller det er oppstått et sår, må du forsøke å avlaste området for å stanse utviklingen. Det finnes en rekke effektive hjelpemidler i handelen mot gnagsår, og stadig nye kommer. Stikk innom et apotek og spør deg for. Besøk noen sportsforretninger så blir du kanskje anbefalt en hel rekke forskjellige remedier. Det vanligste er tynne skumplastaktige plater. Ved å klippe et hull på størrelse med blemmen og om nødvendig legge flere slike skumplastbiter med hull i ovenpå hverandre, kan du bygge opp rundt blemmen eller såret slik at det blir avlastet. Det finnes også forskjellige typer gummiaktige plaster som festes utenpå partiet med blemme, og som forsterker og leger. Før skumgummien, platene eller tapen settes på, tømmes blemmen for væske med en ren nål, slik at det ikke oppstår infeksjon. Tapen eller bandasjen kan sitte på, inntil den faller av og det gjør den når ny hud er dannet under.
Bena er en selvfølge som vi ikke tenker så mye på så lenge de ikke skaper problemer. Det er først når de ikke fungerer, at de tar all oppmerksomhet og ødelegger turgleden. Det er vel investert tid og krefter å gjøre noen forebyggende tiltak, for å være på god fot, med sine undersåtter.