Dette er et utdrag av papiboken 'Friluftsliv året rundt' ISBN:9788292520017 som har solgt i 19.000 eks.
Kjøp papirboken direkte fra forfatteren her, på SMS: 481 49 214 eller i bokhandelen her.

Papir versjon

Bla i boka

Gratis e-bok

Startsiden

NaturTIPS

Jeger

Friluftsliv


New Zealand

Innhold

Bruk RSS til å abonnere på og lese naturTIPS nettstedet RSS naturTIPS



Grunnleggende strategier for førstehjelp når du er i øde villmark

Home ] Up ] Farlige dyr ] Forbindinger ] [ Førstehjelp ] Livredning ] Mygg klegg og knott ] Naturens legemidler ] Overleve om vinteren ] Råd for uråd ] Transport av skadde ]

Det farlige stedet

Pulsåre blødning er en livstruende skade. Med en trykkbandasje kan du stanse den. Trøkk først igjen såret med fingrene rett i såret. Deretter stanser du blødningen med en trykkbandasje. For å skape trykk kan du bruke en lighter eller en sten.

Det farligste stedet du kan oppholde deg er hjemme. Der skjer de fleste ulykker og dødsfall. Etter oppslagene i massemedia å dømme, synker standarden på helsevesenet år for år. Det eneste som øker på, er ventelistene for operasjoner og antallet feilbehandlinger.
For oss som driver friluftsliv er det påkrevet med kunnskaper om førstehjelp. Ofte kan det være mange timer til nærmeste telefon hvor lege og sykehus kan varsles. Dernest kan det være en tidkrevende og omfattende oppgave å få den pasientenut av villmarka.
Med kunnskap i førstehjelp kan du berge deg selv eller kameraten din. Det kan være snakk om livet, men det kan også være snakk om å unngå langvarige sykehusopphold, operasjoner og varige mén. De første minuttene eller timene etter at skaden har inntrådt er helt avgjørende for skadens videre utvikling. En ankel som blir kjølt ned og spjelket med en gang, kan være helt frisk igjen etter noen uker. Uten slik førstehjelp må den kanskje opereres og du blir gående med gips og krykker i månedsvis fremover.
En brannskade kan reduseres både i utstrekning og dybde om den kjøles ned i vann umiddelbart. En tredjegrads forbrenning blir en lett annengrads forbrenning, hvis du bare er snartenkt og handler riktig.
Hva du gjør med skaden de første minuttene eller timen, har dramatiske konsekvenser for hvor rask den pasienten blir frisk igjen.
De fleste av oss har opplæring i førstehjelp fra før. Førstehjelp er pensum i grunnskolen, videregående skoler, arbeidsplasser, når du skal ta sertifikat, under førstegangstjenesten og gjennom foreninger. Vil du lære enda mer
om førstehjelp, har Røde Kors Hjelpekorps kurs på forskjellige nivåer som kan gi deg omfattende bakgrunn i faget.





Vær forutseende

Vi kan ikke gardere oss 100% mot ulykker og skader, men ved grundige forberedelser kan kritiske situasjoner løses smidig og på en bedre måte enn om du tar alt på sparket. Førstehjelpsutstyr, mobiltelefon og nødpeilesender er tre nøkkelord i denne sammenheng. Vurder selv behovet og nytten. Valg av førstehjelpsutstyr kan du få hjelp til hos hjelpekorps, lege, apotek og ambulansepersonell. Ta en prat med dem, det kan lønne seg. Tren gruppens medlemmer i bruk av utstyret og snakk gjennom hvordan forskjellige nødsituasjoner kan løses. Dere er langt mer objektive hjemme i sofakroken med en kopp te enn ute i felten, når adrenalinet bobler og redselen ligger i bakgrunnen.
Mobiltelefon kan du ofte få lånt eller leid. Sørg for å velge en versjon med tilstrekkelig utgangseffekt og god antenne. Det kan være lurt å ta med deg en løs trådantenne som spennes opp i et tre og dermed øker rekkevidden betraktelig. Undersøk også at området dere skal til er dekket av mobiltelefonnettet. Glem ikke ekstra batteri! Lave temperaturer reduserer effekten til det halve. Under turen kan det også være lurt å kontrollere fra hvilke punkter i terrenget mobiltelefonen virker. Hvis det ikke oppnås kontakt fra skadestedet, vet du da om nærmeste plass hvor den virket sist. De minste mobiltelefonene veier under en halv kilo og får lett plass i en lomme. Nødpeilesender bør kun vurderes i områder hvor mobiltelefonen ikke virker.
De minste nødpeilesenderne er betydelig mindre og rimeligere enn de minste mobiltelefonene. Nødpeilesenderen er en radiosender som sender nødsignaler. Hvis du har risikofylte friluftsinteresser eller ferdes mye alene, kan en nødpeilesender være en god investering. Nødpeilesender kan du også få leid eller lånt. Signalene oppfattes av fly og av satellitter som passerer over Norge hver time. Satellitten beregner hvor nødpeilesenderen befinner seg og sender informasjonene til redningssentraler i hele Skandinavia. Helikopter og fly går umiddelbart opp og peiler seg inn på nødpeilesenderen. Dersom nødpeilesenderen skulle bli utløst ved et uhell, eller når det ikke er påkrevet, kan du bli konfrontert med regningen for aksjonen. Det er en av grunnene til at mobiltelefon er å foretrekke. En annen grunn er at du med mobiltelefon kan få kontakt med lege og få instruksjoner om hvordan førstehjelpen skal gis.

Livstruende skader

Livstruende skader er skader som vil føre til at pasienten dør dersom ikke du ikke gjør noe. Den skadde dør når:

  • Blodtapet blir for stort
  • Vedkommende slutter å puste
  • Hjertet slutter å slå
  • Kroppstemperaturen blir for lav

Livreddende førstehjelp kan dermed være:

  • Å stanse store blødninger
  • Sørge for frie luftveier
  • Gi kunstig åndedrett
  • Hjertekompresjon
  • Hindre nedkjøling.

Er det flere som er skadet, eller han/hun har mange skader, skal du bare konsentrere deg om de livstruende skadene. Det hjelper lite om du har laget en fin spjelk på et åpent armbrudd, hvis pasienten i mellomtiden dør av blokkerte luftveier eller nedkjøling. Husk:

Livstruende skader først!

Stanse store blødninger

Et voksent menneske har omlag fem liter blod. Ved tap av store mengder blod mistes først bevisstheten når den pasienten går i sjokk. Fortsetter blodtapet, dør pasienten. Det er særlig i forbindelse med pulsåreblødninger, når blodet fosser støtvis ut, at du har dårlig tid. Trykk med fingrene, en kompress eller et rent tøystykke i det blødende såret slik at blødningen stanser. Legg deretter på en trykkbandasje. Trykkbandasje lager du av en bandasje som du først surrer et par ganger rundt såret. Legg så en sten, et trestykke eller annen fast gjenstand på såret og bandasjer videre. Du har nå laget en bandasje som trykker mot det blødende stedet og på den måten stanser blødningen. En vanlig feil er at gjenstanden som skal lage trykket ikke havner rett over såret, slik at trykket ikke blir godt nok.

Unngå kvelning

Når pasienten har mistet mye blod eller av andre grunner ikke får nok oksygen til hjernen, inntrer bevisstløshet. Da skal han snarest mulig legges slik at han ikke kveles. Pasienten må få frie luftveier og legges med bena høyt, slik at transporten av blod til hjernen går lettest mulig. For å få frie luftveier legger vi pasienten i stabilt sideleie. Kontroller at det ikke er fremmedlegemer eller løse gjenstander i munn og hals. Glem heller ikke å løsne stramtsittende tøy. En viktig detalj som mange glemmer.

Når kameraten din er bevistløs legge du ham i stabilt sideleie, slik at oppkast kan renne ut og luftveiene holdes åpne. Ellers kan kameraten din dø av kvelning.

Få hjertet og hjernen i gang igjen

Hjernen er følsom for oksygenmangel. Etter tre til fire minutter uten oksygentilførsel får du alvorlige hjerneskader.
Dersom pasienten er sterkt nedkjølt kan han klare seg i lengre tid uten oksygen. I forbindelse med drukningsulykker har barn overlevd 35 minutter under vann uten skader av betydning. Dersom pasienten ikke har bevegelse i brystet, du ikke hører pusten eller føler luftstrømmen mot kinnet, må du straks gå i gang med kunstig åndedrett. Det gjør du slik:

  1. Legg pasienten på ryggen og vend hodet til siden mens du med fingrene kontrollerer at det ikke er fremmedlegemer i munnhule eller svelg som blokkerer luftrøret.
    .
  2. Plasser den ene hånden under pasientens nakke og den andre på pannen. Bøy hodet godt bakover slik at det blir frie luftveier.
    .
  3. Kontroller om pasienten puster ved å legge kinnet nær munnen.
    .
  4. Klem sammen pasientens nesebor med den hånden som ligger på pannen.
    .
  5. Gap over pasientens lepper slik at din munn slutter tett omkring pasientens og blås inn. Skimt samtidig over på pasientens brystkasse og kontroller at denne hever seg.
    .
  6. Ta vekk munnen og kontroller at luften strømmer ut av pasientens munn.
    .
  7. Gjenta innblåsingen 12 til16 ganger pr. minutt og kontroller jevnlig pulsen.

Dersom kameraten din er blek, pupillene er store og du ikke kjenner puls, må du/dere umiddelbart starte med utvendig hjertekompresjon. Det gjøres likt enten det er en eller to om jobben.

Hjertekompresjon gjør du slik:

  1. Pasienten må ligge på ryggen på et hardt underlag.
    .
  2. Legg håndbaken to fingerbredder ovenfor den nedre spissen av brystbenet. Legg den andre hånden på den første og flett fingrene sammen slik at de ikke hviler mot brystkassen.
    .
  3. Hold armene rette og trykk med håndrota rett ned ca. fire til fem centimeter mot hjertet. Det er viktigere med rytmen enn nøyaktig antall kompresjoner.
    .
  4. Etter 30 kompresjoner gjøres to innblåsinger. Er dere to stykker, står den ene for kompresjonene og den andre for innblåsingen. Hjertekompresjon er tungt arbeid, slik at dere bør bytte med noen minutters mellomrom. Bruk tyngden til å komprimere pasientens brystkasse med, ikke muskler. Få til en gyngende bevegelse med skulder- og hofteparti.

Det er ikke uvanlig at det brekkes ett eller flere ribben under hjertekompresjon, særlig på eldre mennesker. Det er bedre med noen brukne ribben enn å være død.

Kroppstemperatur

Generell nedkjøling eller hypotermi betyr at kroppens temperatur blir redusert til under 36oC. Da begynner du å fryse voldsomt. Blodforsyningen til armer og bein reduseres. Ved 35 grader slutter du å skjelve og ved omkring 34 grader inntrer bevissthetsforstyrrelser og du føler deg ikke lenger kald. Ved 32 grader mister pasienten bevisstheten. Når temperaturen er sunket til 30 grader, blir muskulaturen helt stiv og døden inntrer ved en kroppsemperatur på mellom 20 og 30 grader.
Skadde som har mistet mye blod, er bevisstløse eller på annen måte er skadet, er utsatt for generell nedkjøling. I krig og naturkatastrofer i våre nordlige områder er generell nedkjøling den viktigste dødsårsaken dersom det ikke tas spesielle forholdsregler. Selv små skader som bare nedsetter den skaddes allmenntilstand og evne til å ta vare på seg selv, disponerer for generell nedkjøling. Dette er noe man må ha i tankene i forbindelse med skader i villmarken. Blir du overrasket av et kraftig regnvær på høyfjellet om vinteren, er i en båt som kantrer, er for dårlig kledd eller helt utslitt, er generell nedkjøling en stor trussel. Under skipsforlis er det generell nedkjøling som tar flest liv, ikke drukning.
Førstehjelp er å få pasienten vekk fra de kalde omgivelsene. Ta av våte klær for å unngå ytterligere varmetap gjennom fordampning. Den skaddes bør ned i en sovepose sammen med varmeflaske, varme tempererte stener, eller sammen med en varm kropp. Dersom pasienten er ved bevissthet kan han gjerne få noe varmt å drikke.
Pasienten må snarest til sykehus. Ikke utfør raske oppvarminger i form av varme bad eller dusj. Dersom temperaturen i brystet og i hodet er 34 grader, er temperaturen i armer og ben langt lavere. Dersom pasienten legges i varmt vann, vil kaldt blod strømme til hode og bryst, og føre til ytterligere avkjøling og muligens død. Oppvarmingen skal derfor skje sakte og være konsentrert om mage, bryst, hals og hode. Alle generelle nedkjølinger bør behandles på sykehus eller av lege.
En nedkjølt pasient må ikke settes i bevegelse, pasienten skal bæres og
transporteres raskt men skånsomt. Ikke begynn med gymnastikk, løping fram og tilbake, sitt up, push up eller andre anstrengelser for å få opp temperaturen på den nedkjølte. Det fører til to ting: Blodsirkulasjonen øker slik at kaldt blod fra armer og ben kommer til kroppen og kan kjøle ned kroppen mer. Etter gymnastikken er pasienten utsatt for ytterligere nedkjøling.

Frostskader

Når temperaturen i fingre, tær, nese kinn eller andre områder blir redusert til under null grader, vil det danne seg iskrystaller i kjøtt og hud. Du kan også få frostskader selv om temperaturen er over null grader, hvis du går lenge med bena i iskaldt vann. Slike skader får du dersom du går i snøslaps eller kalde myrer med dårlige støvler over lengre tid.
Forfrysninger eller frostskader deler vi inn i overfladiske og dype frostskader. Overfladisk frostskade omfatter for det meste bare huden. Du kan bevege huden i forhold til det underliggende vevet. Denne type skader behandles på stedet. Fingre legges inn mot varm hud på halsen, i armhulene eller i lysken, mens tær og føtter legges på magen til kameraten.
Dersom du ikke behandler den overfladiske frostskaden, går den over til å bli dyp frostskade. Dype frostskader må du forsøke å unngå blir verre, men ikke tine dem opp før du er i hus. En opptint dyp forfrysning forfryser lett på nytt. Større frostskader må på sykehus. Skaden skal ikke gnies, masseres, bandasjeres eller utsettes for strålevarme. Opptiningen er grusomt smertefull og foregår i vannbad på 40 grader.
Har du først forfrosset en kroppsdel, har denne lett for å forfryses igjen. Du fryser lettere på en kroppsdel som har fått en frostskade, den er overfølsom for kulde og vil plage deg i mange år fremover.

Sår

Rift- og skrubbsår skyldes fall og skrubbing mot bakken. Ofte er det bare hudavskrapninger, men såret er gjerne forurenset og det er stor fare for infeksjon.
Kutt- og snittsår skyldes skjæring med øks, kniv, glasskår og lignende. Denne sårtypen kan være dyp og blør kraftig. Her er det liten fare for infeksjon.
Stikksår skyldes spisse gjenstander som spiker, stenger og kniver. Såret lukker seg ofte og det er små skader i huden, men skaden kan være dyp og ha ødelagt indre organer.
Knusningssår oppstår ved stump vold. Det blir lett infeksjon, og det kan være fare for sirkulasjonssvikt/sjokk om skaden er stor. Kan ofte være alvorlige indre skader.
Skuddsår skyldes prosjektiler fra skytevåpen. Kula kan ha stoppet hvor som helst i kroppen og endret retning på veien. Innskuddsåpningen kan ha lukket seg helt igjen, mens utskuddsåpningen gjerne er stor og opprevet. Det er alltid infeksjonsfare og skadene er langt større enn de ser ut for. Særlig om det er skutt med hagle.
Bittsår er som regel forårsaket av dyrebitt. Såret er forurenset med stor fare for infeksjon og stivkrampe.
Gnagsår og liggesår kan skyldes gnisning eller trykk mot huden. Du bør
prøve å finne ut om gnagsåret er forårsaket av trykk eller gnisning.
Sår bør vaskes og renses med rent vann, såpevann, pyrisept eller annet sårrensemiddel for å unngå infeksjoner. Husk å rense og desinfisere huden rundt såret. Vil du vite mer om gnagsår på foten, kan du lese kapittelet om fottøy i begynnelsen av boka.
Stivkrampe er de fleste vaksinert mot. Husk imidlertid å revaksinere deg med jevne mellomrom. Stivkrampe er du utsatt for i forbindelse med bitt, når du får jord, dyregjødsel, rust eller andre bakterierike forurensninger i et sår.
Stivkrampe kan utvikles i løpet av få timer, lammer nervesystemet og er ofte dødelig. Ved mange typer sårskader er det naturlig å gi stivkrampevaksine.

Sårstell

Såret dekkes med en steril kompress og bandasjeres. En bandasje på et sår skal du legge slik at den fyller tre funksjoner:

  1. Beskytter mot forurensing
    .
  2. Stanser blødninger
    .
  3. Holder såret i ro

Alt etter hvor stort såret er, brukes enkeltmannspakke, plaster, kompress, trekantørkle eller sterilt gassbind. Store sår som spriker skal du ikke sy. Syr du selv, gjør du ofte mer skade enn nytte. Du får samme effekt ved å klemme sårkantene sammen og tape med sårplaster. Det er lettere for kyndig medisinsk personell å komme til, for å kontrollere og behandle. Dersom sårflatene ikke er infiserte, gror et tapet sår ofte bedre enn ett som er sydd.





Skjelett og leddskader

Her skiller vi mellom

  • Forstuing
    .
  • Ute av ledd
    .
  • Brudd

Forstuing er en vridning eller forstrekning av et ledd som gjør at leddbåndene er forstrukket eller revet over. Symptomene er sterk smerte og hevelse der hvor skaden er oppstått.
Ute av ledd viser seg som sterke smerter i og omkring leddet. Leddet kan ikke beveges, og konturene av leddet er forandret.
Brudd kan være lukket eller åpent. I et åpent brudd stikker benpiper ut av huden eller det er et åpent sår over bruddstedet. Det er ofte vanskelig å bestemme hvilken type skade det er hvis det ikke er sikre bruddtegn.

Sikre bruddtegn

  1. Åpent synlig brudd
    .
  2. Unaturlig bevegelighet
    .
  3. Kroppsdelen som er blitt kortere
    .
  4. Gnisselyd av benpiper

Er du i tvil om hva slags skade det er snakk om, skal det behandles som brudd. Brudd i lårbenet kan gi store indre blødninger som forårsaker sjokk/sirkulasjonsvikt. Dersom det er mange ben som er brukket eller et brudd kombinert med andre skader, skal du være oppmerksom på faren for store indre blødninger.
Alle skjelettskader skal ha kaldt omslag slik at hevelsen blir minst mulig. En ispose, kalde stener, rim fra en fryser eller annet kaldt som legges på skadestedet, reduserer hevelsen og kan forkorte syketiden med mange uker. Legg på isposen så snart som mulig og la den ligge på i minst en time. Isposen er noe av den viktigste førstehjelpen du kan gi ved skjelett- og leddskader.
Alle forstuinger, leddskader og brudd skal spjelkes. En spjelk er en kraftig støttebandasje i stivt materiale. Greiner, stokker, planker, skistaver eller hva du måtte ha for hånden, egner seg godt. Polstre alle framspring og kanter på spjelken, slik at den ikke ligger og gnager. Spjelken skal blokkere for all bevegelse i leddet ovenfor og nedenfor skaden. Spjelken må ikke lede kulde, være for tung eller hindre blodsirkulasjonen.

Rygg- og bekkenskader

Denne type skader gir sterke smerter i ryggen, ømhet rett over den skadde delen og av og til lammelser i armer eller bein. Vær forsiktig med å flytte på den skadde. Han/hun må ikke prøve å reise seg. Bøy aldri pasientens rygg framover. Det er langt viktigere med skånsom transport enn rask transport. Ofte er det best å polstre pasienten best mulig, og så få tak i gode bårer og transportmidler før pasienten flyttes. Helikopter og ambulanse er ofte beste løsning. Nakkeskader er en særlig alvorlig ryggskade som må behandles med den største forsiktighet. Ofte ligger nakken i en bestemt vinkel. Prøv å unngå å vri på hodet. Støtt det opp med klær og tepper. Hvis det er lenge å vente på transport, vær oppmerksom på faren for generell nedkjøling.

Brannsår

De mest smertefulle og stygge skadene er brannsår. Brannskader kommer etter sterk varmepåvirkning, fra brennende gjenstander, brennende væsker, smeltet metall, elektrisitet og etsende væsker. Vi deler inn brannskadene etter hvor dypt ned i huden skaden går.

1. grads forbrenning er vanlig solbrenthet. Nerveendene er skadet, huden er rød, svir og flasser av etter en tid.
.
2. grads forbrenning danner væskefylte blemmer og rød, fuktig hud som er utsatt for infeksjoner. Sterke smerter.
.
3. grads forbrenning stikker helt ned i kjøttet. Alle hudlagene er ødelagte og huden er forkullet eller helt hvit og uten følelse.

Brannskaden klassifiseres først etter noen timer eller et døgn. Hvis du umiddelbart legger det brente området i kaldt vann og holder det der i minst en halv time, reduseres skadens dybdevirkning samtidig som vannet lindrer smerten. Hvis mer enn 10% av huden har fått annegradsforbrenning, er det fare for sjokk/sirkulasjonsvikt. Ikke stikk hull på blemmene, huden beskytter mot infeksjon. Bruk heller ikke salve. Kontakt alltid lege etter store brannskader. Klær som er fastbrent i huden skal ikke fjernes. Brannskader er smertefulle, leges sakte og gir store arr. De er nesten alltid mye verre enn det de ser ut som de første timene.

Forgiftninger

Forgiftet kan du bli gjennom huden, via noe du spiser, drikker eller puster inn.
Når det gjelder forgiftninger er det tre spørsmål legen vil stille:

  1. Når skjedde forgiftningen?
    .
  2. Hvilket giftstoff ? Ta med flasken, planten eller pakken.
    .
  3. Hvor store mengder?

Forbered deg på å svare best mulig på disse spørsmålene. Behandling ved matforgiftning er rikelig med vann å drikke, slik at giften tynnes ut og medisinsk kull — kulltabletter til å nøytralisere. Er det snakk om etsende stoffer, må du unngå å fremkalle brekninger fordi det da kan komme ned i lungene og komplisere ytterligere.
Ved plantegifter, sopp og medikamenter er det en fordel å få den skadde til å kaste opp. En blanding av saltvann og ren grønnsåpe er gjerne effektivt for å frambringe brekninger. Du kan også få pasienten til å drikke mye vann og bruke en finger i svelget for å fremkalle brekninger. Du må ikke frembringe brekninger hos noen som ikke er helt bevisst. Da kan oppkastet sette seg i luftrøret og den skadde blir kvalt. Går den pasienten i sjokk/sirkulasjonssvikt, er frie luftveier viktig. Det kan også bli nødvendig med kunstig åndedrett og hjertekompresjon.

Gass

Kullos eller karbonmonoksid er gass som dannes ved ufullstendig forbrenning både fra kokeapparater og forbrenningsmotorer. Særlig ved smelting av snø og koking i små tette hytter eller telt, skal du være oppmerksom på faren for slik forgiftning. Den kommer uten forvarsel ettersom gassen er både usynlig, lukt- og smakfri. Den kullosforgiftede har lyserød hud.
Karbondioksyd produserer vi selv hundrevis av liter av hvert døgn. Denne gassen fortrenger oksygenet og kan dermed virke kvelende. I små tette rom, snøhuler, telt og hytter hvor det fyres med dårlig justert kokeapparat, er det denne gassen sammen med kullos som kan gi livsfarlige situasjoner. Årlig omkommer folk fordi de lar bilen gå på tomgang i garasjen.
Førstehjelp er her å få den pasienten vekk fra stedet med gass og ut i frisk luft, transport i liggende eller sittende stilling til sykehus selv om pasienten klarer å gå selv, hjertekompresjon og kunstig åndedrett om nødvendig.

Smerter og sykdom

Det er gjerne gunstig å ha med noen medikamenter mot hodepine og fordøyelsesbesvær på tur. Snakk med en lege eller spør deg for på apoteket. Det finnes en rekke medikamenter som ikke krever resept, og som kan redde humør og turglede. Et smertestillende og et mageregulerende middel er som regel tilstrekkelig. Medisinsk kull er et godt allround middel. Det brukes i forbindelse med matforgiftning, løs mage, og luftfylt mage. Som smertestillende finnes en rekke konkurrerende preparater.

Snøblindhet

Den ultraviolette strålingen — UV-strålingen, er fire ganger sterkere ved 1.600 meters høyde enn ved 300 meters høyde, og i over 1.000 meters høyde er strålingen like sterk i skyggen som i solen. I tillegg reflekterer snøen nesten 100% av dette lyset mot deg. Selv på overskyede dager er strålingen sterk. Etter noe tid uten egnede briller, blir hornhinnene irriterte. Etter en tid verker og svir øynene.
De blir røde, og i ille tilfeller ser du ingen ting på noen dager. Snøblindhet gir ikke varige skader. For å unngå snøblindhet kan du bruke briller med glass som ikke slipper gjennom strålingen. Det kan være nødvendig med skjerm på siden av brillene for ikke å slippe inn lys der. Er du først snøblind, er bind for øynene og hvile eneste botemiddel. Etter noen dager går det over av seg selv.

Førstehjelpsvesken

Det selges en rekke forskjellige førstehjelpsvæsker og poser til forskjellige typer aktiviteter. Hos lege og på apoteket kan du få gode råd om hva en slik pose bør inneholde, hvis du skal ut på en lang og krevende tur. I ryggsekken bør du alltid ha en liten tøypose eller eske med utstyr til å behandle småskader med.
Elastisk bind, trekanttørkle, plaster, rensevæske for sår, sårsalve, enkeltmannspakke, gassbind, pinsett, kulltabletter mot dårlig mage og svake smertestillende medikamenter kan være et godt utgangspunkt.

 

Bok anmeldelse

Google Books




    ©    Tekst Bilde Trykksak As    |     +47 481 49 214    |    [email protected]   |   http://Kontakt.TBT.as