Hundefor. Mat til hund. Foring av hard arbeidende hunder.
Sjokoladeforgiftning av hund
[ Starts ] [ Opp ] [ Hundekjøring ] [ Fisketuren ] [ Fjellklatring ] [ Foring av hund ] [ Fotturen ] [ Gjennom skogen ] [ Jegerliv ] [ Kløvhunden ] [ Med barn på tur ] [ Naturfotografering ] [ Over fjellet ] [ Over breen ] [ Over elva ] [ Over isen ] [ Padleturen ] [ På hytta ] [ Ski og utstyr ] [ Skituren ] [ Sykkelturen ] 
Riktig kosthold og evnen til å spise, er sammen med trening faktorene som begrenser hundens yteevne. Er du nøye med fôringen året i gjennom får du en hund som yter optimalt på tur. Ingen annen hundesport stiller så store krav til hundens arbeidsevne og utholdenhet over tid, som sledehundsporten. Det er denne sporten som har bidratt til å øke vår kunnskap om fôring av hunder og hvordan hundens krefter kan utnyttes optimalt. I sledhundsporten spennes fra seks til 20 hunder foran en slede med last og kjører lange avstander.
Under Finnmarksløpet som er Skandinavias lengste løp, tilbakelegges 1000 km på fem til seks dager. Hundene tilbakelegger 150 - 200 km pr døgn. Selv om våre hunder ikke spennes foran en slede, er det likevel mange fellestrekk. En hund som ikke er arbeidsvillig trekker ikke. Den bare løper i selen uten å arbeide. En hund som er sliten eller ikke føler seg bra, fungerer dårlig eller ikke i det hele tatt.
Valper og voksne hunder av gode linjer innen sledehundsporten, ligger på samme prisnivå som gode fritidshunder.
år det gjelder å få en hund til å tåle store belastninger dag etter dag, har vanlige hundefolk mye å lære av sledehundfolket.
Hvem har ikke opplevd at hunden etter første dag på tur, ligger som ei oppvridd fille i et hjørne av hytta, og når den kommer ut i skogen bare tusler rundt bena på deg. For å få til en hund som tåler kontinuerlig bruk dag etter dag, er det tre faktorer som skal stemme: - Hundemateriale
- Trening
- Fôring
De to første faktorene kjenner vi godt, men det tredje momentet er det foreløpig bare sledehundfolket som virkelig har lært seg å mestre. Til fôring er det også tre nøkkelelementer. - Hundens evne til å spise
- når den kan spise
- hvor mye den kan spise.
- Hva du fôrer med
- Hvordan og når du serverer fôret
En hund som får et væskeunderskudd på 3% har 20% mindre yteevne. Sledehunden (Vekt: 25 kg ±10 kg) trenger 5 liter vann pr. døgn ved store belastninger. Hvis det ikke er for varmt, trenger den væskepåfyllig hver fjerde til sjette time. Hvis hunden begynner å spise snø, er det gjerne et tegn på underskudd av væske. Du kan også lett sjekke om hunden er uttørket ved å dra opp nakke skinnet eller skinnet på siden av kjeven. Skinnet skal gå tilbake til sin naturlige stilling med en gang du slipper taket. Tar det tid før det faller på plass er det et varsel om dehydrering (væskemangel). På dagsturer er vann langt viktigere enn mat. Gi vann ofte og i små mengder. Gir du for store mengder om gangen, oppnår du bare at maten «spyles» gjennom hunden og får problemer med avføringen. Hunden vil aldri drikke tilstrekkelige mengder vann hvis du bare gir vann alene. I stedet skal du blande en til to desiliter tørrfôr pr. liter varmt vann, og la det stå en stund slik at det blir en velling. Alternativt blande i litt kjøttkraft/buljong. Du må prøve deg fram til hvor mye vann du kan blande i maten uten at hundene mister appetitten. I tillegg er det nødvendig å vanne hunden hver fjerde til sjette time. To timer før du starter om morgenen og kort før du skal starte etter hver rast, er den beste tiden. 
Hunden din fungerer optimalt når den føler seg vel. Når du først er kommet ut på tur, er fôring og vanning er de absolutt viktigste faktorene for hvordan hunden fungerer. En gjennomtrent hund blir til ei oppvridd vaskefille når væskeunderskuddet blir for stort, mens en typisk innehund kan klare seg utmerket, såfremt den fôres og vannes tilstrekkelig. Et voksent menneske under normalt arbeid klarer seg godt på 2.000 til 2.500 kalorier pr døgn. En trekkhund i hardt arbeid trenger 8.000 kalorier pr døgn! Det tilsvarer fire til fem kilo rent kjøtt, en kilo rent fett av god kvalitet, eller to kilo tørrfôr av beste kvalitet. En hund vil ikke klare å spise fire kilo rent kjøtt, heller ikke en kilo rent fett. Forhold som vær, pelskvalitet, forholdene der hunden hviler, hundens psyke og evne til å arbeide og hvile rasjonelt, er avgjørende for hvor mye mat den trenger, og ikke hundens vekt som mange feilaktig tror. Ut i fra ønsket om balansert fôring, ønsker vi å bruke mest mulig tørrfôr og supplere med kjøtt og fett. Med så store mengder mat som skal i en hund, er spising et viktig trenings- og dressur moment. Små hunder trenger forholdsvis mer mat en større hunder. Den mangedoble vinneren av Finnmarksløpet har laget seg følgende nøkkel for fôring: Sommer - 1.800 kalorier bestående av 40% protein, 30% karbohydrater og 30% fett. Vinter - 3.300 kalorier fordelt på 50% fett, 40% protein og 10% karbohydrater. Under hardt arbeid beregner Svend 700 til 8.000 kalorier fordelt på 60% fett, 35% protein og 5% karbohydrater. Som ingredienser bruker han tørrfôr, rent muskelkjøtt, lever, fett, olje, og kuvom. Av vann beregner han èn desiliter pr. time under hvile, og 2½ desiliter pr. time under arbeid, totalt 4,6 liter vann pr døgn! Svend bruker alltid samme ingredienser til fôring, både på kennel og under hardt arbeid for å gi hundene minst mulig omstillingsproblemer. Har jeg ikke begynt å fôre med de ingredienser jeg ønsker å bruke en måned før løpet, så dropper jeg dem også under løpet. Det man fôrer med under Finnmarksløpet betyr mindre enn det man fôrer med før, sier Skandinavias fremste hundefører, Svend Engholm. Å proppe i en hund 8.000 kalorier er ingen lett oppgave. Til hverdags bør hunden fôres med to måltider. Under hardt arbeid kan maten deles inn i tre hovedmåltider og en rekke små måltider «snacks», hvor hunden får
småbiter og blir «vannet». Matens smakelighet er også en viktig faktor som alle produsenter av hundefôr legger vekt på, for å få hunden til å spise tilstrekkelig. Tenk på smakelighet når du skal fôre med fett, kjøtt og annet tilleggsfôr som supplerer tørrfôret. Mange hunder er kresne på maten, og når du skal ut på tur, kan det være vanskelig å få tilstrekkelig næring i den. Sledehundkjørerne trener hundene til å spise fra de er valper. Matskålen settes foran hunden tre til fem minutter og tas deretter vekk. Om hunden ikke har spist opp, tas skålen likevel vekk. I likhet med mennesker, er appetitt et arvelig forhold. Hunder som skal tåle mange dagers jakt eller flere dager på tur, må kunne spise så mye at de dekker energiforbruket. Når hunden spiser, er også et viktig forhold. Noen hunder kan spise umiddelbart etter endt arbeidsøkt, mens andre venter i mange timer. For oss som drar på lange turer må hunden kunne ta til seg næring under en tre timers lunsj/middagsrast. Det finnes et utall tørrfôr på markedet. Noen fôrtyper er egnet som helfôr for hardt arbeidende hunder, mens andre inneholder fyllstoff for å gjøre det billigere, eller gi hunden en falsk metthetsfølelse for å unngå at våre selskapshunder skal bli for fete. Tørrfôr av rette kvaliteten er i dag det beste grunnlagsfôret, men det betyr alt å finne riktig type tørrfôr. La tørrfôret være basisfôret som hunden får gjennom hele året og varier mengden av tilleggsfôr i form av kjøtt og fett, etter hvor hardt hunden brukes. Når fôret tilberedes er det en viktig regel å ikke blande tørrfôr og kjøtt/fett. Det kan gi uanede vekstmuligheter for bakterier som hundens tarmflora ikke kan akseptere. Under rolige perioder lar du kjøtt- og fetttilskuddet være svært lite. Bare såpass at hundens tarmflora tilvender seg og er klar for større mengder når du skal på tur. Husk at det tar opp til èn til tre måneder å omstille hundens tarmflora til nye ingredienser, dersom du vil har maksimal ytelse ut av den. Du kan under rolige forhold la forholdet mellom tørrfôr og tilleggsfor være 1:½. Når det blir store belastninger, bør forholdet være èn til fem. Kjøttet må være av god kvalitet. Magesekk av ku er en rimelig og god kjøttressurs. Det finnes noen tørrfôrtyper som er egnet som eneste fôr, men det fordrer at det tilberedes nyansert. Hvis ikke, blir hunden matlei. Til frokost kan det gis oppbløtt i vann rett før servering, til lunsj gis det varmt oppbløtt gjennom flere timer slik at det blir grøt, og til kvelds gis det frossent i blokkform som hunden gnager i seg. Hunder liker å ha noe å gnage på. Rent kjøtt og kjøtt med ben kan også gis frossent. I tillegg til at det øker trivselen, tar det også bort tannsten. I likhet med mennesker, stimuleres hundens appetitt, humør og trivsel gjennom et variert kosthold. Tørrfôr må aldri gis tørt til hunder som arbeider hardt. Det er å be om problemer. Tørrfôr må alltid serveres med vann. Aldri tørt med vann i en egen skål ved siden av. Mange fôrer med tørrfôr og vann separat til daglig, men når hunden er utsatt for store påkjenninger, øker risikoen for magedreining dramatisk. I kaldt vær trenger hunden opp til 50% mer energi og betydelig mere fett. Et annet interessant forhold, er at hunden i likhet med isbjørnen kan omdanne fett til vann. Isbjørnbinnen dier ungene utelukkende gjennom å omdanne fett til vann. Av 100 gram fett kan hunden produsere 107 gram vann. I kaldt vær har også hunden langt større appetitt på fett. Bakteriene i hundens tarmsystem, den såkalte tarmfloraen, er meget følsom for endringer. Ved bytte av fôr, må skiftet foregå gradvis. Helst over to uker. Det tar to til tre måneder før tarmfloraen på nytt har stabilisert seg. Det er nyttig å være klar over og derfor også å legge vekt på, å fôre med et fôr med jevn kvalitet. Hunden vil ellers aldri bli i stand til å utnytte all energien i fôret. En annen konsekvens av dette, er at det fôret du skal bruke om høsten må du begynne å fôre med allerede i mai/juni. Fôr av rett kvalitet gir avføring som ikke lukter spesielt sterkt, er mørkt i farge og med fast og formet konsistens. Avføringen skal også ha lite volum. Avføring som er lite formet, lys i farge, voluminøs og med mange tømminger om dagen, vitner om dårlig fôrutnyttelse. Avføring som lukter sterkt vitner om ufordøyd protein. Når vi er på langtur blir det gjerne noen timers rast midt på dagen. La hunden få utvannet fôr med en gang, og vann hunden rett før du skal bryte opp og fortsette turen. I løpet av dagen er «vanning» den viktigste stimulansen du kan gi i matveien. Om hunden har arbeidet med stor intensitet slik at den har forbrent glykose (blodsukker), er det gunstig å gi mat så snart det er en pause. Det tar hunden 24-48 timer å erstatte tapet av glukose, men om man fôrer rett etter dagens økt og i pauser, vil man få en raskere gjenoppbygging. For stort tap av blodsukker kan føre til tap av «gnist», interesse og gi kramper. Uansett hvor god trening hunden din har, hvis du ikke får i den nok energi, holder den ikke mer enn et par dager på tur. Derfor er hundematerialet, trening og fôring tre jevnbyrdige faktorer, som du må legge vekt på for å få til en hund som holder mål på langturer. Fôring av hunder for å få maksimal ytelse kan høres greit ut i teorien, og det er utvilsomt store gevinster å hente. Fôring er et moment som må trenes på under hundens oppvekst og på kortere turer.
At det er forskjell på hva du og hunden din synes lukter og smaker godt, har du sikkert merket, men visste du at noen matvarer som du liker, kan koste livet til hunden din? En plate mørk kokesjokolade kan være nok til å ta livet av en hund på 22 kilo! Hunder er svært følsomme for en gruppe stoffer som kalles metyll xanthin. Koffein og teobromin er medlemmer av denne gruppen. Teobromin er giftig for hunder. Dette stoffet finnes i kaffe, te, cola, kakao, sjokoladekaker og sjokolade. Selv små mengder sjokolade kan gi uregelmessig puls og åndedrett hos en hund, selv om det ikke fører til forgiftning.
 Ikke lær hunden din å like sjokolade. Om den kommer over en stor mengde sjokolade på egenhånd, kan det koste den livet. Det ble oppdaget at sjokolade er giftig under andre verdenskrig, da biprodukter fra kakaoproduksjonen ble prøvd ut som mulig fôrtilskudd for husdyr. Undersøkelser viste at selv så lite som to gram kakao pr. kilo kroppsvekt pr. dag er dødelig for hunden over tid. Dersom en fuglehund på 20 kilo daglig får 40 gram kakao, vil den over tid bli syk og dø. Dersom hunden har epilepsi eller er disponert for epilepsi kan theobrominen i sjokolade utløse epilepsianfall, eller utløse epilepsi hos en hund som er disponert, men som ikke tidligere har hatt denne lidelsen. Hos hunder tas theobromid opp av leveren, overføres gjennom gallen tilbake til tarmen der den starter på en ny runde. I stedet for å kvitte seg med stoffene, fortsetter hunden å forgifte seg selv om igjen og om igjen. Hos mennesker er disse stoffene i kroppen to til tre timer, mot 14 til 20 hos hunder. Forgiftede hunder er urolige, har uregelmessig puls og åndedrett, kramper, får åndenød og kan dø brått av hjertesvikt.
I et rapportert tilfelle hadde en 21 kilos springer spaniel spist 907 gram melkesjokolade. Neste morgen hadde hunden kramper. 15 timer etter at den hadde spist sjokoladen var den død.
Theombromine stimulerer sentralnervesystemet gjennom at det frigjør efedrin. Hunden får etterhvert forstyrrelser i kretsløpet i hjertet og til hjernen, spesielt dersom den blir opphisset eller stresset. Sjokoladeforgiftning kan også gi indre blødninger som i noen tilfeller fører til døden etter et døgns tid. — Jamen — jeg har jo ofte gitt sjokolade til hunden min uten noe problem.
Sikkert riktig det.
Vi måler giftighetsgraden i mengde theobromin pr. kilo kroppsvekt. En stor hund vil neppe få forgiftningssymptomer av et stykke sjokoladekake eller melkesjokolade, mens en skjødehund på fem kilo kan dø innen et døgn av samme dose.
Det er ikke observert dødsfall ved enkeltdoser lavere enn to gram theobromin pr. 10 kilo kroppsvekt hos hunden. Hundens toleranse for theobromin varierer mye uten at forskerne riktig vet hva som er årsaken til variasjonene. Kobuk forum oppgir dødelig dose helt ned på 56,7 gram mørk kokesjokolade pr 10 kg. kroppsvekt hos hund. Det tilsvarer at en plate mørk kokesjokolade er tilstrekkelig til å drepe to finske spetser. Symptomene på sjokoladeforgiftning er oppstøt, oppkast, hyperaktivitet, rastløshet overfølsomhet for berøring, hurtig hjertebank og hurtig åndedrett. Manglende kontroll over benmuskulatur og muskelskjelving. Manglende kontroll over urin og avføring. Symptomene vil gjenta seg i intervaller. Etter hvert blir hunden svakere, inntil den går i koma og dør på grunn av hjerte-svikt og/eller indre blødninger.
Veterinæren har motgift, slik at eneste botemiddel er å få hunden til dyrlege så fort som mulig. Har hunden spist mye sjokolade, sjokoladekake eller drukket sjokolade/akao mens du er på hytta eller langt fra nærmeste veterinær, kan du gjøre noe selv.
Dersom hunden enda ikke har fått symptomer på sjokoladeforgiftning og det har gått mindre enn to timer fra den spiste sjokoladen, kan du treffe disse mottiltakene: - Prøv å fremkall brekninger, slik at hunden kaster opp sjokoladen.
. - Deretter kan du gi kulltabletter. Har du ikke tilgang til kulltabletter kan du riste brød helt til det er sort som kull. Det forkullete brødet knuses til pulver og gis hunden. Theobrominen som enda ikke er absorbert av hunden vil da kjemisk binde seg til kullet.
Du må likevel komme deg til veterinær så fort som mulig for å få motgift.
Har det gått mer enn to timer siden hunden fikk i seg sjokoladen, er mye gift allerede absorbert i kroppen og disse tiltakene vil da ha mindre effekt. Det er da kun motgift hos veterinær som kan redde hunden. I USA skjer forgiftningsulykker typisk rundt jul og påske når det er mye sjokolade i huset. Hunden kommer over en konfekteske eller sjokoladekake som står på et lavt stuebord og fortærer smutt og smule. Kanskje har noen glemt igjen handleposene i gangen, slik at den er lett tilgjengelig for hunden. Å gi hunden en liten sjokoladebit vil ikke skade isolert sett, men det kan i en uheldig situasjonen gi tragiske konsekvenser. Det lurest er å ikke gi hunden sjokolade, slik at den aldri lærer å like smaken. Det finnes også andre matvarer som hunden din ikke tåler. Valnøtter antas å være en mulig årsak til blæresten hos hund. Løk, spesielt rå løk, fører til økt nedbryting av røde blodlegemer hos hund, og vil på sikt kunne føre til en alvorlig situasjon hos hunden din. Verst er imidlertid kalkunskinn som kan forårsake akutt betennelse i bukspyttkjertelen hos hund. Det er en alvorlig og oftest dødelig tilstand. Ellers er hunder, i likhet med mennesker utsatt i forbindelse med forskjellige forgiftninger knyttet til rå eller spirende poteter. 
*) Tallene referer til enkeltdoser. Ved daglige doser av sjokolade er dødelig dose langt lavere. Ref. erfaringene fra den annen verdenskrig der man prøvde å tilsette afallsprodukter fra kakaoproduksjonen i hundefôret. Som du ser er det stor forskjell på theobromin innholdet i forskjellige produkter. Ren kakao til baking er giftigst. Hvit sjokolade kan også være laget av kakao og er følgelig også giftig. | 
