Bålet som sosial magnet, livredder, kokegrop samt til steking og koking

[ Home ] [ Up ] [ Avstandsbedømmelse ] [ Bålet ] [ GPS ] [ Hodelykten ] [ Knuter og spleiser ] [ Lys i mørke. ] [ Orienteringsløp ] [ Værvarsling ] [ Villmarks skrøner ] [ Vi slår leir ]

Den sosiale magneten

Hvis dere er en gruppe på tur og noen gjør opp varme, vil de andre litt etter litt samle seg i ring rundt. Det samiske ordet for å tenne bål, betyr å samles i fellesskap rundt bålet. Rundt bålet er det ikke krav til kommunikasjon, ferdigheter eller aktivitet. Rundt bålet kan vi sitte stille og urørlig, og likevel føle nærhet og fellesskap. Ingen anstrengt eller beklemmende stillhet eller passivitet. I den blå timen rundt glørne fra et halvveis nedbrent bål er stillhet helt naturlig. Det sies at det å kunne tie i lag kan være et tegn på godt vennskap. Flammene som leker i veden har alltid betatt mennesker og skapt ro i sinnet. Den myke varmen kjærtegner kalde kropper. Er du på tur, føler du deg sjelden ensom rundt bålet. Ilden er en god turkamerat. Bålet gir liv til sinnet. Tankene du gjør deg foran bålet frisker opp psyken din. Om du har kommet ille ut, gir bålet varme så du kan holde deg i live selv i de kaldeste vinternetter.

Bålet som livredder

Den dødeligste fare i våre nordlige områder er hypotermi — at kroppstemperaturen synker under 35ºC. Selv et lukket armbrudd med indre blødninger er dødelige i nord. Ikke blødningen eller bruddet, men den pasifiserende sjokktilstanden som gjør at du i løpet av timer vil få en kroppstemperatur under normalt og sakte fryse hjel. Har du lite utstyr med deg, kan et bål være det eneste som kan holde deg i live. Det er mange måter å gjøre opp bål på. Hver landsdel har sine triks avhengig av klima og hva som er tilgjengelig av tørrved og opptenningsmateriale.

Ildstedet

Bål og skogstur hører liksom sammen. Mange sier at de ikke har vært på tur hvis de ikke har hatt bål. Bålstedet skal ofte fylle mange funksjoner. Det skal være til hygge og trivsel, gi varme til kropp og våte klær og brukes som varmekilde til matlaging. I populære turområder skal du bruke gamle bålplasser, slik at slitasjen på området ikke blir for stor. Utbrente bålplasser er lite dekorative. Lag ikke bål på svaberg. Berget kan sprekke, og dermed har du satt spor etter deg som andre kan ergre seg over i hundrevis av år fremover.

Slik lager du bål

Første bud er gjerne å finne le. Lag bålet et sted som er tilnærmet vindstille og til liten sjenanse uansett hvor du sitter. Bålet varmer og veden brenner ikke opp så fort. Å lage bål inntil den nesten loddrette siden av en stor sten, er praktisk. Stenveggen lager le for vinden og reflekterer varmen mot deg. Finn først noen store flate stener som du kan legge i bunnen av bålet.
Grav deg først 20 til 30 cm ned og dekk bunnen med en eller flere store flate stener.
Bygg gjerne opp en 20 centimeter høy stenvegg rundt bålet og tett sprekkene mellom stenene med jord, sand og småsten. Da slipper du at det blir stygge sår i naturen etter bålet. Risikoen for torv og lyngbrann blir mindre og ikke minst vil stenene reflektere og oppmagasinerer varmen fra bålet, slik at du har glede av det lenger, og utnytter veden bedre. Dersom det skulle blåse fra en annen kant, ligger bålet i le for all slags påvirkning.
Etter at bålet er brent ned kan du koke og steke på de glovarme stenene. Rundt de flate stenene som danner bunnen i bålet bygger du opp en kant som gir le og holder veden på plass. Stenene rundt bålet kan gjerne være flate opp på for steking av ostesmørbrød og varming av mat. En annen måte er å lage bålet mellom to flate stener, stokker eller nede i en liten grøft/grop. Trekkåpningen legger du mot vinden.

Forberedelser

Å kunne lage et bål er ikke bare lett. Det krever trening og erfaring. Konkurrer med deg selv om hvor få fyrstikker du trenger for å tenne bål, og hvor dårlige forhold du kan fyre opp under. Når regnet har øst ned noen timer, er det litt av en kunst å kunne nøre opp uten å bruke mer enn en fyrstikk. Fyrstikker er bra å ha, særlig hvis de er tørre. En tom filmboks er fin for å oppbevare fyrstikkene vanntett. En lighter er en fin reserve å ha med hvis du skulle miste eller få våte fyrstikker.

De første gule flammer

Kunsten med å lage bål er å få til de første gule flammene. I forrige avsnitt lagde vi en bålplass skjermet for vind som blåser opp de første yrende flammene fra fyrstikken.
Før du tenner på, er det klokt å samle sammen alle opptennings hjelpemidlene i små hauger foran deg, slik at de ligger klare.
For å få fyr kan du sanke den tørre ytterste barken fra einer. Den er rik på olje. Nesten like bra er de sigarettpapirtykke ytterste barkbitene på bjørka — never. Videre kan du nå supplere med små klumper av kvae fra furu eller gran. Har du først fått fyr på dette kan du bruke av den tykkere neveren på bjørka. Tørr krøkebærlyng som du finner på svaberg og store stener er like bra. Du kan også bruke fyrstikktykke fliser av furu som er død av tyrisopp. Les mer om det lengere ut i kapittelet. Gråaktig tørrfuru er nesten like bra. Er småflisene litt rå?
Hvis de er rå, kan du gni flisene med kvaeklumpen, slik at de får et tynt belegg med kvae utenpå seg. Da brenner kvaen omtrent som et stearinlys med flisen som veke. Etterhvert begynner også flisen å brenne.
Har du fått en god flamme nå?
Bra, da er ¾ av jobben gjort.
Nå bør du ikke bli for grådig. Legg bare på små mengder om gangen. La ilden få godt tak i smågreiene før du legger på mer.

Så kommer et viktig triks:

For å få vedkubbene til å brenne, skjærer du opp fliser på dem på to kanter, slik at de ser ut som et piggsvin med pønkersveis. Da tar flam mene først tak i flisene og brenner seg innover til kubben. Smart, ikke sant? Det er en typisk finsksamisk måte å tenne opp på. Hvis du setter tre, fire slike pønkerkubber opp i en pyramide i peisen når du har tørr ved, kan du nøye deg med å tenne på en av flisene, og snart brenner alle kubbene.

Bål for koking og steking

Skal du lage mat, er en liten effektiv varme bedre enn et stort brasende bål. Har du tid til det, er det best å vente med koking og steking til bålet er brent ned til en glohaug. Da er varmen sterkest og du unngår at kjeler og kar blir svarte og sotete, og steker du pølser slipper du å få sur røyksmak. Kjelen henger du opp i en stokk, en kjettingstump eller setter den mellom to stener. Har du laget bålet oppå en stenhelle kan du vente til bålet er brent ned, koste vekk sot og glør og steke og koke rett på stenen. Av en gammel bøtte eller et tomt 20 liters olje- eller malingspann kan du lage en komfyr.
Skal du ligge i ro lenge, kan det være fint med et ildsted med pipe, så slipper du røyken som alltid følger etter deg. Grav en grøft som du dekker med stenheller med en høy pipe i den ene enden, og åpning til å fyre i, i den andre. Mellom stenhellene setter du ned panner og gryter.

Finskeprimusen eller bare kubben er en førsteklasses komfyr og varmekilde som kan brenne omkring et døgn. Krever at du har tilgang til en god sag og en helt tørr kubbe.

Kubben - en annen type bål

Dette er en gammel sjøsamisk eller finsk båltype. Det er fortreffelig på drivved du finner i fjæra, men kan brukes på alle typer stokker.
Bruk en stokk som gjerne er 30 centimeter tykk, helst mer. Bruk en til halvannen meters lengde av stokken. Sett stokken på høykant. Skjær et kryss i stubben. Gjerne 30 til 50 meter ned i stokken. Skjær flere like dype kytt ned i stokken slik at det etterhvert får en stjerneform. Letteste løsningen er nå å helle litt tennvæske av et eller annet slag ned i sprekken og fyre opp. Alternativt lager du en liten sentring i senter av det stjerneformede krysset og tenner opp der på vanlig måte. Varmen brenner seg nedover i stokken. Du har nå et bål som kan brenne over ½ døgn hvis du har den rette kubben. Kjeler og gryter setter du bare opp på kubben, og du koker dermed like lett som på en vanlig komfyr.
Smart, ikke sant?

Fattigmannskomfyren

Bruk et 20 liters olje eller malingspann, et tomt oljefat, et tomt spann det har vært hermetiske poteter i, eller hva du ellers har for hånden. Bruk ikke noe som er sinkbehandlet. Slik som ei tom sinkbøtte. Når dette brenner, dannes det nemlig farlige gasser. Lag en åpning øverst på siden av spannet. Deretter noen små åpninger på siden ved bunnen av spannet som røyken kan komme ut av. Snu spannet opp ned og lag et bål inne i spannet. Du har nå en fungerende komfyr der bunnen av spannet fungerer som kokeplate. Spannet gir førsteklasses le for bålet, slik at du ikke sjeneres av røyk og samtidig kan koke uten at kjelene blir sotete. Denne metoden utnytter også ved godt.

Den polynesiske ilden

Den polynesiske ilden er en fin kokevarmer. Hangi kaller de det og Maoriene har samme forhold til det som vossingen har til smalehovud, valdrisene har til rakefisk og samene har til tørka kjøtt. Den består av et hull i bakken som du fyrer opp med kvast og småknusk i bunnen. Før du tenner opp er det lurt å fóre bunnen med et stenlag, så reflekteres varmen mer opp og den holder seg bedre. Etter hvert som varmen blir god, setter du større kubber loddrett langs kanten av hullet. Dermed synker veden ned i hullet etterhvert som den brenner. Når alt er brent ned, legger du maten ned i hullet. Maten har du på forhånd pakket inn i aluminiumsfolie. Deretter legger du lagvis jord og sten. Stenene har du varmet på bålet. Til slutt dekker du over med et godt lag med jord. Etter en til to timer er maten ferdig tilberedt. Maoriene bruker store blad i stedet for aluminiumsfolie. Mat laget i jorden på denne måten får en særegen smak.

Kokehullet

Hvis du ikke vil ofre tid til å lage en skikkelig Hangi, kan du koke rett på glørne nede i hullet. Det er en fin måte å optimalisere varmeutnyttingen på.
Før du legger deg dekker du glohaugen med aske, rå mose og torv. Dermed reduserer du trekken, og neste morgen er det bare å legge på litt mer kvast og blåse på glørne, så har du bålet i vigør igjen.

Stenaldermenneskenes kokegrop

Her er en 5.000 år gammel oppskrift som det er funnet spor etter over hele Norden. Fordelen med denne tilberedningsmåten er at du ikke trenger hjelpemidler utover det du finner i naturen. Det er ingen risiko for at maten kan bli brent. Alle smaksstoffene og saft bevares godt. Kjøtt og grønnsaker beholder sine næringsstoffer. Slik gjør du:
Skjær noen store flak med never fra bjørk og legg den i bløt natten over. Ved siden av hullet lager du et stort bål. Når bålet er blitt til glør, legger du godt med kubber opp på sengen av glørne. Opp på kubbene legger du 15 til 20 knyttnevestore stener. Etter en time er stenene tilstrekkelig varme. Mens stenene varmes opp forbereder du kokegropen. Grav et hull i bakken som er ½ meter bredt og dypt. Prøv å få løs torva i et stykke. Bruk en spade eller bogbladet fra en elg.
Maten pakkes inn i våt never. Omlag en kilo mat i en pakke er passe. Neveren kommer til å sette en god smak på kjøttet. Vil du ha ytterlige krydder kan du prøve med litt bjørkeløv eller einerbar. Rull eller brett sammen maten i neveren og knytt det sammen med eksempelvis bjørkevidjer. Tau lager du av de ytterste lange tynne bjørkegreinene. Du kan også lage klyper av 15 centimeter lange tommelfingertykke bjørkegreiner som du splitter de første fem centimeterne av. Det er viktig at pakken er helt tett og holder seg sammen.
Etter en time i varmen flyttes stenene med to yformede kjepper ned i bunnen av hullet. Bunnen av kokekropen må være godt dekket av stener.
Legg neverpakken opp på stenene. Legg torven med lyngsiden ned ovenpå pakken av never. Tramp forsiktig til kantene for å tette eventuelle sprekker. Dersom det ryker fra gropen tetter du med jord. Det er viktig at gropen er helt lufttett. Ellers tar neveren fyr, og maten blir ødelagt.
Kjøtt trenger omlag en time, mens en kilo fisk er ferdig etter ½ time i kokegropen.
Velbekomme.

Når du har glemt igjen kjele

Mangler du kokekar kan du allikevel koke. Bruk en plastpose, en pappkartong eller brett en kjele av et neverstykke (barken fra bjørka) eller et papirark. Lag bålet på en stenhelle og når det er brent nesten helt ned, koster du vekk glørne og setter det improviserte kokekaret på stenen. I et kokekar av never kan du også koke ved på den måten, at du varmer opp knyttneve store stener på bålet og legger dem oppi kokekaret. Vent med å legge stenene i bålet til det er blitt godt med glør. Da slipper du at stenene blir så sotete.
Egg kan du koke ved at du pakker inn egget i våt mose eller papir og legger det på stenen eller i glørne.

Regnfrakken som kokekar

Mangler du kokekar, men har en regnfrakk, plastpose eller noe annet som holder vann, går det greit allikevel. Grav en grop i bakken som rommer et par liter. Legg plastposen, regnfrakken eller hva du velge å bruke over gropen. Fyll gropen med et par liter vann. I bålet varmer du knyttnevestore stener i en til to timer. Med hjelp av pinner senker du stenene ned i vannet. Ikke la dem komme i kontakt med bunnen av gropen. Da kan du brenne hull. Når stenen slutter å frese legger du den tilbake i bålet og bærer bort en ny sten. Gjenta dette inntil vannet koker.

Hjelpemidler

Ut på tur kan du ta med vanlige fyrstikker og vanlig lighter.
En du sparsom med gassen, tilsvarer en lighter ti til tyve fyrstikkesker.
Når det er slutt på gassen kan du bruke gnisten sammen med tørr einerbark eller knusk — kokt og lutet knuskkjuke som du finner på bjørka — til å lage bål med.
Har du stålull og et batteri, kan du lede strøm inn i hver ende av stålullen. Da gløder stålullen, slik at du kan få fyr på knusk, einerbark eller never.
Du kjenner sikker godt til at du i god sol og med en linse fra en håndkikkert, et kikkertsikte, fotoapparat, briller eller forstørrelsesglass kan få fyr.
Det skulle holde i massevis. I tillegg er telys utmerkede å sette i bunnen av et bål for å få fyr. En liten stump av et stearinlys gjør samme nytten. På bensinstasjoner, dagligvareforretninger og jernvareforretninger får du ellers kjøpt opptenningsbriketter. Det er små firkantede blokker laget for å tenne opp på grillen, i peisen eller ovnen med. De kan være hendige å ha til opptenning i rått vær.
Av spesialartikler for å lage bål får du kjøpt noen hjelpemidler i sportsforretninger. Stormstikker er vanlige fyrstikker som har adskillig mer tennmateriale enn vanlige fyrstikker.
Stormlightere er lightere spesielt laget for turbruk og som skal være lettere å lage bål med.
Stål og magnesium selges som survivalhjelpemiddel. Det fungerer slik at du spikker løs noen fliser magnesium med kniven. Deretter lager du gnister som antenner magnesiumen med stålet og kniven din. Det krever en del trening å få det til. Derfor kan kanskje en ordinær lighter være et bedre valg. Det banale i sammenhengen med survival er kanskje at dersom du har tatt med deg stål og magnesium, hvorfor tok du da ikke med deg en lighter? Lighteren er langt enklere å lage bål med enn magnesium og stål.
Av rettvokst furu kan du spikke lange tynne fyrstikktynne pinner, bunte dem sammen og bruke dem som fakler. Skal du lage bål i regnvær, kan du tenne opp med kvae av furu.

Soppen som vokser på bjørka er et nødvendig hjelpemiddel for å lage ild basert på gnister fra en lighter, stål og flint eller hva du ellers klarer å lage gnister med. Den bør kokes i lut for å få optimale egenskaper.

Bål uten fyrstikker

Å kunne lage bål under alle forhold er den viktigst førstehjelpen når du er langt fra folk. Selv med en mindre skade, eksempelvis en kutt hvor du mister en liter blod, er nedkjøling og død som følge av hypotermi en større fare enn selve skaden. Derfor er det trygt å kunne gjøre opp varme på flere måter, og selv med enkle hjelpemidler.
På tur sammen med gode venner, gjør det inntrykk å kunne tenne bål med tre pinner og en hyssing, eller med hjelp av kniven din og ting du finner ute i skogen.

Slik gjør du det

Hold den fine knusken, den som føles som semsket skinn, i den ene hånden. Hold flintstenen fast ovenpå med tommelen. Du kan også legge knusken på bakken eller på låret og holde stenen over. Med den andre hånden gjør du et mykt slag mot stenen. Det er snerten i slaget som får det til å bli skikkelig gnist. Du må prøve å styre slaget slik at gnisten ramler ned på knusken. Finknusken begynner da å gløde og ryke. Raskt overfører du denne gnisten til den grove knuskbiten. Det gjelder nå å bygge opp temperaturen. Dette gjør du gjennom kontinuerlig å blåse, samtidig som du holder litt tørr finnever mot gloa. Etter et minutts tid flammer det opp, og med hjelp av grovnever og fyrstikktykke tyrifliser, bygger du opp et lite bål som du suksessivt utvikler.
Høres det enkelt ut?
Det er det også når du har fått erfaring og skikkelig tak på det. Fram til da komme du sikkert, som meg, til å fomle litt.
Den vanskelige biten er å få inn teknikken med å slå stålet mot flinten slik at det blir en skikkelig stor glo. Første gang jeg prøvde tok det fem minutter, men nå går det raskere.

Nyttige triks

Kunsten å gjøre opp bål med stål og flint ligger i å få til teknikken med å lage gnister. Punkt nummer to er å skaffe seg de riktige materialene:
Sten
Stenen skal ha en kvass kant. Det er mot denne kanten stålfliser rives i form av glødende gnister. Du kan gjennom å slå bort et lite stykke av stenen, gjenskape en ny skarp kant når den gamle er ødelagt.
Flintsten — krystallisk kiseldioksid — er best. Ikke så mange vet at du også kan bruke kvarts og kvartsitt. Kvarts er den grå eller gjennomsiktige stenen vi finner over store deler av Norge.
Stål
Herdet hardt stål er det lettest å slå gnister med. Du kan også bruke ryggen på kniven din.
Knusk
Alle kjenner begrepet knusktørt, men visste du at utrykket stammer fra nettopp det å gjøre opp bål med flint og stål?
Knuskkjuke er en sopp som vokser på bjørk. Du kan ikke ha unngått å se den gråkvite store diskosformede soppen på døde og døende bjørker. De kan bli helt opp i 20-30 cm.
Skjær vekk den harde skorpa på toppen og bruk det mykere kjøttet under. Skjær knusken i to til tre millimeter tykke skiver som du koker i lut noen timer, slik at den blir myk. På tur har du som regel ikke tilgang til kausisk soda til å lage lut av. I stedet kan du bruke den hvite aska fra bjørkeved og blande en del aske med en del vann. Lut av bjørkeaske blir langt svakere enn lut av kaustisk soda. Derfor kan det være nødvendig å lage ny lutblanding og koke en gang til. Tørk knusken på varme stener ved bålet. Etter at den er tørket, banker du knusken myk med en treklubbe og deretter gnir du den mellom hendene slik at den blir myk som semsket skinn.
Finknusk
Er knusken som minner om semsket skinn. Denne bruker du til å fange opp gnister fra stålet.
Grovknusk
Er den grovere knusken som bare er tørket og banket. Så fort det er begynt å ulme i finknusken overfører du gnisten til grovknusken, mater på med finnever og blåser inntil det blir flammer.
Never
Never — den ytterste løse barken på bjørka — inneholder mye olje og blir sjelden skikkelig våt. Den brenner meget godt. Du kan rive av never med fingrene.
Finnever
Er de uhyre tynne hvite barkstrimmlene som er halvparten så tykke som et sigarettpapir. Det skal svært lite varme til før disse tar fyr. Finnever er førsteklasses hjelpemiddel for å få flammer på grovknusken.
Grovnever
Den halvannen og ofte to millimeter tykke neveren som du kan rive av bjørka med hendene, er rik på olje. Den tar lett fyr og brenner godt. Når du først har fått fyr på finneveren, går du over til grovnever. I områder uten barskog bruker du never for å få nok varme til å få fyr med vanlig ved.
Tyrifliser
Når furua blir blåst over ende, hogd ned eller tørker ut på rot, samles tjæra i rota. Det kan ta hundrevis av år før ei slik rot råtner vekk. Slike røtter kales tyrirot. Tyri brenner uansett hvor lenge regnværet har vart. Bruk kniven og lag fyrstikktykke tyrifliser som du får fyr på først. Deretter går du over til stadig tykkere fliser. Vær tålmodig. Legger du på for mye, vil det kjøle ned flammen slik at det slutter å brenne.
Kvae fra grantrær
På grantrær er det ofte store klumper med kvae. Disse inneholder mye olje, og brenner godt, uansett hvor vått alt annet brennbart er. Du kan gni inn halvrå kvister med kvae for å få fyr på dem. Ha en liten pose i lommen, og på din vei gjennom skogen plukker du med deg kvaeklumper til å gjøre opp varme med når det er behov for det.
Krøkebærlyng
Ris/lyng av krøkebær som slynger seg over svaberg og stenblokker brenner
nesten som krutt, og kan gi deg nok varme til at du får fyr på litt halvrå stivtæla ved. Best brenner naturligvis den tørre lyngen, men rå lyng brenner også.
Granris
Nederst og innerst ved stammen på store, lurvete graner finner du småkvist på grana. Disse er tørre selv om det har regnet lenge. Samle to skikkelige håndfulle av disse. Knekk risbunten på midten gjennom å vri den og legge den dobbelt. Hold rundt den ene enden av bunten med ris, og med hånden lager du en liten grop i andre enden.
Tenn på inne i denne gropa og sett bunten på bakken med hullet ned. Når flammene er blitt en desimeter høye, kan du legge på mer ved.

Selvstudium i å lage ild med flint og stål

Under mottoet Människan - Naturen - förenad i en skapande ordning får du en eske inneholdende stål, en bit flintsten, knusk, tørt gress, tyrifliser og en lettfattelig bruksanvisning på svensk. Bruksanvisningen er litt for kortfattet, og kunne gjerne bestå av flere illustrasjoner og mer tekst. Dette settet er likevel lett å bruke. Etter noen titalls minutters prøving får du fyr. Deretter kan du jo prøve å produsere din egen knusk, finne flint, kvarts, never og tyri ute i skogen. Snart kan du dra til skogs og lage ild uten å ha med deg andre hjelpemiddler en litt knusk, en kjele og en kniv Du trenger ild for å koke knusk. Dette settet får du fra sportsforretningen Vandrer'n i Tromsø.

Levende trær som brenner

I situasjoner hvor det er noen som er skadd, eller du er værfast, er det godt å vite at det er to trær som brenner uten å være døde.
Fjellbjørk
Fjellbjørk brenner når den er frossen og det er kaldere enn ÷10 grader. For å få fyr på den må du først ha en skikkelig grunnild av tørr ved. Toppen av fjellbjørka brenner selv om det er grønt lauv på den. Neveren, den ytterste hvite barken, brenner alltid på alle bjørker.
Furu
Furu som er angrepet av sykdommen tyriråtesopp brenner i rå tilstand. Tyriråtesopp er en sopp som etterhvert dreper furua. Veden blir full av tjære, og brenner følgelig svært godt. Du kjenner igjen slike tyriråtefuruer på at de har døde greiner i toppen, og holder på å dø ovenfra. Andre ganger kan soppen ha gått inn midt på treet, det er et parti midt på stammen, hvor treet har døde greiner og sprekker eller furer i barken.
Brenner ikke
Til slutt. Døde bjørker og andre lauvtrær på rot brenner ikke. Det er kun barken, neveren, som brenner.
Krøkebærlyng
Et siste båltriks. For å få levende bjørk til å ta fyr, kan du bruke never. Altså det tørre ytterste barklaget. Det er mye arbeid å sanke slik never. En annen sak som brenner nesten like bra, og som er langt mindre arbeidskrevende å sanke, er ris/lyng av krøkebær som slynger seg over svaberg og sten blokker. Den brenner nesten som krutt, og kan gi deg nok varme til at du får fyr på litt halvrå stivtæla ved.

Å bære med seg ilden

Når du er ille ute og mangler fyrstikker og lighter, er det enklere å bære med seg ilden enn å lage ny ild med primitive hjelpemidler. Hvis du har få fyrstikker igjen og vil spare på dem kan du bære med deg varmen.
Du har sikker lagt merke til at det som regel er glør inne i ovnen eller i peisen om morgenen selv om du sluttet å fyre tidlig kvelden i forveien. Trekullglør som ligger begravd i aske kan holde seg i live i opp mot et døgn. Kunsten er å pakke in glørne i aske slik at de får akkurat nok oksygen til å holde seg i live. Blir det for tett, kveles de. Blir det for mye trekk brenner de opp for fort.
Legg litt aske i bunnen av en blikkboks. Legg godt med glør ovenpå. Deretter fyller du boksen ¾ opp med aske. Til slutt lager du et lokk med tørr mose, slik at ikke asken drysser ut. Bjørkekjuke — soppen som vokser på bjørka, kan du bruke på samme måte.
I Amazonas finnes det urbefolkningstammer som ikke kan lage ild. De bærer i stedet med seg glør i en leirkrukke fra leirsted til leirsted.

En god tjener, men en farlig herre

Det er ikke tillatt å tenne bål i nærheten av skogsmark i tiden 15.4. til 15.9. Det kan i tillegg ofte finnes lokale regler som er enda strengere!
Du verden for et lovverk?
Det er ikke uten grunn at det er forbudt å gjøre opp bål i de tørreste og varmeste sommermånedene. Etter et bål på lyng-, mose- eller torvbunn kan det ligge å ulme i dagevis. Dersom de rette forholdene oppstår, blusser varmen opp, og store områder med fin natur er forvandlet til svarte sothauger for mange år fremover. Den skogbranntypen som er mest fryktet er toppbrann i store furuskoger. Da kan skogbrannene rykke fremover med så stor hastighet at du knapt makter å løpe fra flammefronten. Flammene forplanter seg da fra tretopp til tretopp, i stedet for å følge bakkenivå.
Når du gjør opp varme er det lurt å ikke lage bålet større en nødvendig. Små bål er mest praktisk. Må du lage bål i tørre perioder, kan du bruke flate stener langs elver og bekker slik at du kan bruke en grein og koste alt ned i vannet før du skal gå. Vær klar over at gnister fra bålet kan være nok til å tenne varme mange meter unna bålet.
Skulle du oppdage en skogbrann eller selv være skyld i en, er det viktig å holde hodet kaldt. En skogbrann ødelegger for store verdier. Har varmen fått skikkelig tak må du snarest få varslet lensmannen eller politikammeret. Selv om du ikke har spade, grev, bøtter, sag, øks eller motorsag, kan du allikevel gjøre mye med lange greiner. Slå ned i varmen og hold grenen stille et kort øyeblikk slik at ilden kveles. På denne måten kan du holde ilden i sjakk. En skogbrann sprer seg gjerne i vifteform. Angrip den i flankene og prøv å led den mot en grøft, fjellvegg eller elv. Tråkk ned gress, riv opp lyng og lag branngate ved å koste vekk tørt gress og sparke vekk lyng og torv.